Tro, håp og ekstremisme

KLIMA/EKSTREMISME: Paul Schrader har laget et mektig, forstyrrende og samfunnsaktuelt portrett av en av Guds ensomme menn, med klare paralleller til Taxi Driver.
Aleksander Huser
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: alekshuser@gmail.com
Publisert: 10.03.2019
film:

First Reformed

Paul Schrader

USA

«Uansett hva jeg gjør, kommer den første setningen i nekrologen min til å være ‘forfatteren av Taxi Driver’,» uttalte Paul Schrader nylig i et intervju med det jesuittiske magasinet America. Schrader er mest kjent som manusforfatter for fire av Martin Scorseses filmer, og da særlig for nevnte klassiker fra 1976, men har også regissert en lang rekke spillefilmer selv. Blant disse er Hardcore (1978), American Gigolo (1980), Cat People (1982), Mishima (1985), Light Sleeper (1992), Affliction (1997) og Auto Focus (2002). Og med First Reformed har den nå over 70 år gamle Schrader laget en av sine beste filmer som regissør – om ikke den beste.

Det er dermed litt ironisk at filmen gjør sammenlikninger med Taxi Driver nærmest uunngåelige. Men parallellene er mange og åpenbare – selv om First Reformed også er et ganske annerledes beist. Og imponerende nok tåler den sammenlikningen.

Manglende tilgivelse

«Jeg er Guds ensomme mann,» sa Travis Bickle i Taxi Driver. Formuleringen passer vel så godt om hovedkarakteren Toller i First Reformed, glitrende spilt av Ethan Hawke. I likhet med Bickle nedtegner han sine desillusjonerte tanker i en dagbok, som utgjør filmens fortellerstemme. Toller er pastor ved First Reformed Church nord i delstaten New York, en glissen reformistkirke som holder det gående takket være turistbesøk (grunnet kirkens historiske betydning langs «slaveruten») og økonomiske midler fra et konsern med lite bærekraftig miljøavtrykk. Den tidligere militærpresten plages av tvil – kanskje særlig til seg selv. Ikke minst skyldes dette at han for noen år tilbake overtalte sønnen sin til å verve seg som soldat i Irak, der han falt i en krig Toller ikke lenger kan rettferdiggjøre. Med dette raknet også ekteskapet hans. I tillegg plages pastoren av noen nokså framtredende symptomer på en alvorlig sykdom – uten at det hindrer ham i å drikke tett.

Spørsmålet blir om Gud kan tilgi menneskene det de gjør mot skaperverket.

Toller oppsøkes av den unge og gravide Mary (Amanda Seyfried), som vil at han skal ta en samtale med mannen hennes – en radikal miljøaktivist som ikke mener det er riktig å sette et barn til en verden på randen av klimakatastrofe. Da Mary oppdager at ektemannen har gjemt en vest med eksplosiver, synes det klart at han har tenkt å gjøre sine mest ekstreme tanker til handling.

Etter hvert som Toller selv synker ned i det samme tankegodset, spør han ikke lenger om han kan tilgi seg selv, men om Gud kan tilgi menneskene det de gjør mot skaperverket.

Spirituelt og personlig

Også Martin Scorsese laget nylig sin beste film på flere år med Silence (2016), som var et personlig hjertebarn for regissøren. Likhetene mellom Scorseses historiske romanadapsjon om kristne misjonærer i Japan på 1600-tallet og Schraders samtidsdrama er ikke påfallende, men de to filmene har det til felles at begge er spirituelle fortellinger om tro og tvil. Det er også grunn til å tro at First Reformed er en svært personlig film for den religiøse Schrader, hvis strenge kalvinistiske foreldre forbød ham å gå på kino i oppveksten (han snek seg angivelig til å se sin første film da han var i tenårene).

First Reformed. Regissør Paul Schrader

Desto tydeligere er ekkoene fra Taxi Driver og dens isolerte og selvdestruktive protagonist Travis Bickle: Pastor Toller og Bickle er sterkt preget av hver sin krig (Bickle er Vietnam-veteran) og en voksende skepsis til samfunnet de lever i, og begge trekkes gradvis mot ekstremistiske handlinger. Man kan også se en viss parallell mellom Mary i First Reformed og den unge prostituerte jenta i Taxi Driver, som de to hovedkarakterene på hvert sitt vis forsøker å redde. Noen av bildene i First Reformed – Toller filmet ovenfra i sengen sin samt bilder av gatene mens han kjører bil – virker dessuten som åpenbare visuelle nikk til 70-tallsklassikeren. Men de to filmene står også i et slags dialektisk motsetningsforhold til hverandre, hvor de går nærmest motsatte veier fra disse møtepunktene.

Man kan ane et visst slektskap med Ingmar Bergmans Nattverdsgjestene (1963), med sin lavmælte skildring av en prest som sliter med troen mens kirkegjengerne uteblir.

Selv har Schrader trukket fram flere av Robert Bressons filmer som sine inspirasjonskilder, deriblant Pickpocket (1959) og En landsbyprests dagbok (1951), samt Carl Theodor Dreyers Ordet fra 1955. I tillegg kan man ane et visst slektskap med Ingmar Bergmans Nattverdsgjestene (1963), med sin lavmælte skildring av en prest som sliter med troen mens kirkegjengerne uteblir.

Aktuell og tankevekkende

Til tross for de eldre referansene griper First Reformed svært direkte tak i sin samtid og noen av de viktigste problemene vi står overfor – politisk så vel som spirituelt. Schrader har laget en kompromissløs og visjonær film, skutt i det klassiske bildeformatet 1,33:1, med gustne, grålige og samtidig krystallklare stativbilder. Dette uttrykket – akkompagnert av sparsommelig, men effektfull musikk – understreker både det samtidige nærværet, den ulmende desperasjonen og et bokstavelig talt smalt handlingsrom. Ikke desto mindre rommer filmen også sekvenser av mer surrealistisk art, som sammen med et ambivalent klimaks tvinger fram både ettertanke og diskusjon.

First Reformed. Regissør Paul Schrader

First Reformed har med rette havnet på manges lister over fjorårets beste filmer, og Schrader har fått en velfortjent Oscar-nominasjon for manuset. Likevel har ikke filmen fått ordinær kinodistribusjon her i landet. Den er riktignok tilgjengelig i kjøpe- og leieformater, men for hovedstadens innbyggere anbefales det å se den i kinoens mørke når den settes opp på Cinemateket, Vega Scene og Kunstnernes Hus Kino i mars.

Dette er nemlig en film som fortjener å ses i kinosal – og som gjør krav på klisjeen om å bli med deg lenge etter du forlater kinosalen. First Reformed er en mektig og urovekkende filmopplevelse, som på suggererende vis skildrer ekstremisme så vel som individuell og kollektiv destruktivitet. Men den er ikke nødvendigvis blottet for verken tro, håp eller kjærlighet.

Kommentarer