Trivsel kan ikke kjøpes for penger

Øystein Dahle vil ha oss til å jakte på det gode liv. Han mener at vi ikke blir lykkeligere av alle de materielle tingen rundt oss. Mindre forbruk øker trivselen

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Farten er høy. De skal redde verden. De analyserer og diskuterer jordas tilstand, og hvert år de siste 14 årene har Worldwaatch Institute presentert rapporten Jordens Tilstand. Onsdag var turen igjen kommet til den årlige presentasjonen i Oslo. Mandag forsøkte jeg å få til et intervju med Øystein Dahle, styreleder i Worldwatch Institute. Men han var i farta – på vei til Arendal og København, før han kom til Oslo sent tirsdag.

dag morgen hadde han tid i noen minutter, etter å ha vært på frokost-tv og spist frokost sammen med mulige givere på Hotell Continental i Oslo.

Den omstridte danske forskeren Bjørn Lomborg best kjent for den svært omdiskuterte boka «Verdens sande tilstand», har kritisert Worldwatch Institute en rekke ganger. Lomborg mener at Worldwatch tegner et for pessimistisk bilde av fremtidsutsiktene for jorda, og Lomborg understreker at spådommene til Worldwatch nesten aldri holder stikk.

Er Worldwatch for pessimistisk i sine analyser?

– Jeg er kjent med kritikken fra Lomborg, men jeg er uenig i konklusjonen hans. Han sier også en del om hva som han mener er riktig, blant annet om hvilken rolle klimaproblemene har. Jeg mener at vi ikke kun kan se på et område isolert, men de forskjellige utviklingstrekkene under et, sier Øystein Dahle. Han mener at årets rapport legger opp til mer optimisme i verden.

Øystein Dahle var med i toppledelsen i oljeselskapet Esso Norge frem til 1995. Da hadde han jobbet for den amerikanske oljegiganten Esso/Exxon i 32 år, både i Norge og i utlandet.

De siste ni årene har Øystein Dahle brukt tida si til å jobbe med å finne løsningen på hvordan verdens innbyggere skal kunne overleve på jorda og hvordan vi kan få best mulig ut av tida på jorda.

Hva får deg til å tro på en lysere fremtid?

– Vi må fokusere på mulighetene, og ikke bli for pessimistiske, sier Øystein Dahle, som nå vil ha verden til å jakte på det gode liv med et litt annet perspektiv enn det vi vanligvis får servert. Han har denne uken lansert begrepet trivselssamfunnet som et alternativ til forbrukssamfunnet.

– Vi må få et trivselssamfunn der vi slipper jaget etter materielle goder. Mange tror at jo mer de får brukt penger, lykkeligere blir de. Men slik er det ikke. Undersøkelser viser at selv om folk får mer penger og kjøper mer, så øker ikke trivselen. Trivsel må være et samfunnsmessig overordnet mål. Trivsel henger ikke sammen med hvor rike vi er, men hvordan vi bruker rikdommen, sier Øystein Dahle.

Men hvordan skal vi få til mer trivsel?

– Det mest interessante er kanskje at de nye verdiene vi snakker om egentlig er de gode gamle verdiene. Vi skal ikke bruke mer enn det vi trenger. Hvis vi bruker de gode gamle verdiene sammen med en kunnskapsbasert risikoforståelse da kan vi utvikle nye politiske strategier.

Ved å sette trivselssamfunnet som et alternativ til forbrukersamfunnet mener Øystein Dahle at vi kan få en sunnere utvikling for alle på jorda, og viser til eksemplet med den colombianske hovedstaten Bogotá, som har hatt en overraskende utvikling de siste årene.

Bogotá var i mange år best kjent som en av verdens farligste byer å oppholde seg i. Byen var preget av borgerkrig og vold. Men det var før borgermester Enrique Penalosa bestemte seg for å gjøre noe med trivselen i byen. Og hans motto går på tvers av de mest brukte utviklingsstrategiene som ofte hevder at med rikdom kommer trivselen. Penelosa sier at «en by er ikke vellykket når den er rik, men når folk er lykkelige i den».

Trivselskampanjen i Bogotá har medført at innmeldingene til byens skoler har økt med 200.000 elever den tiden Penelosa har sittet som borgermester. 1243 små og store parker ble pusset opp til glede for 1,5 millioner brukere.

Og norske planleggere av kollektivtrafikk har noe å lære av Bogotá. Byen har et raskt og effektivt kollektivtrafikksystem som fungerer. Da Penelosa ble valgt hadde byen enorme trafikkproblemer og det forelå et konkret forslag om å bygge en ny motorvei til 600 millioner dollar. En løsning som er vanlig i de fleste millionbyer. Penelosa sa nei til planene, og utviklet i stedet et raskt og effektivt kollektivnett med utgangspunkt i de allerede eksisterende bussrutene. Systemet frakter i dag 780.000 passasjerer daglig – noe som er betydelig mer enn det dyre t-banesystemet som er utviklet i Washington. Omleggingen i Bogotá har vært så vellykket at i dag bruker 15 prosent av bileierne buss heller enn bil til og fra jobb.

Drapstallene i Bogotá har også falt drastisk.

Dere vil endre farten på dagens samfunn?

– Problemstillingene rundt forbruk er noen av de vanskeligste vi noensinne har gitt oss i kast med. Her tar vi tak i selve motoren i det moderne samfunnet. Men når økt forbruk ikke betyr økt trivsel eller økt livskvalitet i en tid der vi overbelaster det globale miljøet, da kan vi ikke la være å se på denne utfordringen., sier Øystein Dahle.

Kan forbruket kuttes?

– Det er på høy tid å tenke igjennom hva «det gode liv» er i en verden som er på full fart mot å skade seg selv gjennom globale ødeleggelser av skogene, havet, det biologiske mangfoldet og naturressursene. Vi kan omdefinere velstand ved at vi legger større vekt på en bedre livskvalitet istedenfor jakten på varer. Alle må fokusere på å levere det folk ønsker og har behov for. Vi snakker om grunnleggende behov, ikke behov som skapes av drivkreftene i forbrukssamfunnet. Forbruket vil fremdeles være viktig i trivselssamfunnet, men dette samfunnet kan tenkes å minimere forbruket som kreves for å kunne opprettholde et verdig og godt liv, sier Øystein Dahle

I dag baserer verdensøkonomien seg blant annet på transport av varer?

– Jeg var på et hotell i Tromsø som hadde fjellørret på menyen. Den var importert fra Peru. En annen gang kom jeg forbi et mindre spisested ved Totak i Telemark. De serverte også fjellørret. Jeg tenkte at dette måtte være lokal ørret fra Totak, men nei den ørreten kom fra Chile. Og vi sender i dag fersk fisk fra fiskebrukene i Finnmark til Kina til filetering. Den ferdigfileterte fisken sendes så tilbake til Finnmark der den kan kjøpes av fiskerne i den lokale butikken – til en pris som ligger under det norske filefabrikker kan levere for. Det er noe galt når lokale råvarer blir billigere av en tur rundt jorda. Problemet er helt åpenbart at flybensin er for billig. Denne bensinen er i dag billigere enn vann.

Vann er et tilbakevendende tema?

– Mens en liten del av verden sliter med økende overvekt og økt stressnivå, så sulter mange millioner mennesker og mange har ikke tilgang på rent vann. Dette kan vi gjøre noe med. Det vil koste rundt fem milliarder dollar i året å sikre rent vann til alle. Dette er kanskje mange penger, men ser vi på vårt eget forbruk, så spiste europeere iskrem for 11 milliarder dollar i 2003. I USA og i Europa bruker vi årlig 17 milliarder dollar til mat til våre kjæledyr, og det er bare en milliard mindre enn vi brukte til å kjøpe sminke for. Dette er store tall, men det er noe å tenke på når det samtidig er mulig å bruke disse pengene til sikre vaksinering av alle barn for 1,3 milliarder kroner, eller å avskaffe analfabetismen for 10 milliarder dollar, sier den alltid optimistiske Øystein Dahle.

---
DEL

Legg igjen et svar