Tristhetens historie

Plastemballerte varer, slaps og opphørssalg. Hva er det for liv som leves? En av fjorårets store litterære begivenheter gir en motvekt av språklig fantasi og blottstillende dissekeringer – enda så trist det er.

Forfatter og filmskaper.

Hvis du har lyst til å bli trist, skal du ta en tur på landet, til en eller annen liten møkkaby, eller, som jeg nylig gjorde – jeg dro til provinsen i Danmark i desember for å handle til jul. Parker din Passat utenfor NETTO, slå av motoren, og følg bare dagliglivets gang inn og ut foran inngangen. Glassdørene fyker til siden, opp og igjen, ustoppelig, uansett om noen går ut eller inn. Folk virker slitne, desembergrå, giktskada, dårlige til beins, i gåstol, med dårlig kondis, unge som gamle, pensjonister, en og annen overvektig ungdom, i svarte boblejakker og sidrumpa bukser, middelaldrende kvinner, tynnkledde i lilla vindjakker og cowboybukser fra Modus, og med farget hår stivt av lakk.
«Godt kød til alle, altid mer end 70 slags kød, fisk og fjerkræ,» reklameres det på gavlen ved inngangen. Den allestedsværende vinden rusker i den stusselige, flaskegrønne, meterlange baldakinen, plastnett med appelsiner, det virker som de er tilfeldig slengt i kassa i hastverk – og folk og fe, humørløse, innadvendte, tankefulle, tanketomme, spaserer tomhendte inn, og ut, lastet med plastposer struttende av plastemballerte varer.
Det dugger på rutene i bilen du sitter i. Du blir ikke i bedre humør av det. Du prøver å få en stasjon inn på bilradioen, men det kommer bare sprakende støy og susing, som fra en annen verden, langt, langt bortenfor denne grå, triste parkeringsplassen foran NETTO.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL