Trenger vi P4?

P4 blir ofte omtalt som stasjonen for FrP-ere og taxisjåfører. Men hva er det egentlig de har å by på?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Etter fire dager med koseprat og voksenpop forsøker jeg å finne ut hva P4 egentlig står for. Trenger vi dem, egentlig? Er det noen vits i å høre på P4?

Det som i hvert fall er klart, er at det ene programmet lett glir over i det andre.

Morsom Yalla

Mitt liv som P4-lytter starter på en lørdag med programmet «Nesten bare norsk», som består av en time ny norsk musikk og en time klassikere, hvilket vil si alt fra CC Cowboys til Nora Brockstedt. Profilen er noe uklar, men ellers er det absolutt positivt at det fokuseres på norsk musikk.

Deretter hopper jeg videre til søndag, hvor «Helgefrokost» blir følge til en sen start på dagen. Her er det et langt innslag om billige flypriser fulgt av et intervju med en infodame. Programleder Leif Erik Forberg hyggeprater seg trygt gjennom det hele.

Deretter bærer det videre til et ganske intetsigende program kalt «Zebra», som følges av humorprogrammet «Radio Yalla». Her er det morsomme karakteristikker av både nordmenn og innvandrere. Ekstra festlig er det for en nordlending å høre hvordan man blir plassert med utgangspunkt i TV-programmet «Du skal høre mye». Nordlendinger er altså blide og svette typer som roper hestkuk til hverandre og «ler og koser seg». Det er ikke nytt å vri på stereotypier, men det at beskrivelser av de «edle ville» fremdeles kan være morsomt, viser at fordommene ikke er utryddet. Til sist konkluderer guttene i «Yalla» med at helvete må være et skikkelig kaldt sted, ettersom alle fryser og lengter etter varme for tiden (eller noe sånt). Men «Radio Yalla» satser også på politisk satire denne søndagen, blant annet konstateres det at det er høyt under taket i Venstre, som er både for og imot det aller meste. «Alle som heier på Venstre, sitter i dag i regjering» slås det fast, før Venstre blir karakterisert som et «innmari fint parti for deg som liker å helgardere på tippekupongen».

Koseprat

«Midt på en søndag» byr på begge de ingrediensene det begynner å ane meg at P4 setter i høysetet: koseprat og voksenmusikk. Her bys det også på intervju med en dame som har vært på sjamanreise. Heldigvis unngår programlederen den nedlatende tonen som av og til har en tendens til å følge slike temaer. Og innimellom spilles det Tracey Chapman og Vamp.

I «Tvert imot» neste dag diskuteres VGs sak om at kvinner foretrekker menn med penger og makt fremfor god personlighet og pent utseende. Og så skal det ringes inn. Programtittelen forklarer seg selv når det viser seg at programlederen argumenterer, nettopp, tvert imot enhver mening. Hovedsakelig er de mannlige innringerne enig i VGs oppslag, mens de kvinnelige påstår at det ikke stemmer. Programlederen henger ut en trønder som ringer inn for bart og hvite sokker, mens kvinnene karakteriseres som hyklere. Det hele er lett underholdning, men definitivt fornøyelig. Og innbyggerne i Bygde-Norge virker ikke noe særlig smarte etter å ha åpenbart seg i all sin tåpelighet som innringere, dessverre.

Klokken 12 tar så P4s mest profilerte programleder, Silje Stang, over sammen med en mannlig makker i «Rett og slett». Her får vi blant annet møte en regissør for et samisk teater som vil bygge en kopi av Globe-teateret i London i snø og is for en oppsetting av «Hamlet». Programmet byr også på et intervju med en aldeles skrekkelig platedebutant med Whitney Houston som forbilde og totalt intetsigende soul uten soul. Jeg kan godt se for meg dette som det perfekte program for taxisjåfører: musikk blandet med snodige nyheter det er mer gøy enn viktig å få med seg. «Rett og slett» fungerer også ypperlig som bakgrunnslyd mens man surfer på nettet.

Godt nyhetsmagasin

Ellers dukker det opp helt greie nyheter hver time, og noe populærvitenskap sniker seg inn innimellom. Programlederne er drevne og dyktige hele veien, og langt mindre slitsomme enn de overhippe eksemplarene av arten man finner i P3. Men skal du ha musikkunnskap, går du altså heller til P3.

P4s flaggskip er «17.30», av mange stemplet som det beste nyhetsmagasinet i Norge. Det hele starter med nyheter, før man fortsetter med å gå i dybden på en del aktuelle saker. Endelig et sted hvor debattantene får snakke ut og komme med sammenhengende resonnementer! Både mandag og tirsdag er halvtimen interessant, intelligent og opplysende. Det var for øvrig dette programmet Kristin Halvorsen og Carl I. Hagen stilte opp som reklamefigurer for for noen år siden.

Sjøsyk

P4 er en hyggelig og langt bedre radiostasjon enn jeg i utgangspunktet trodde. Det jeg har mest å utsette på, er at mange av programmene er for like. P4 har liksom funnet sin oppskrift – hygge, kos og atter hygge. Det meste kan man godt være foruten, og bortsett fra en ca. ett til to minutters nyhetsoppsummering på samisk umiddelbart etter «17.30» er det lite som synes å ha kulturpolitiske tanker bak seg. Det leses litt eventyr, det spilles en del norsk musikk, men jeg tror nok ikke P4 har anstrengt seg særlig for å gi lytterne noe å tygge på.

Er det en tragedie om P4 må legge inn årene? I grunnen ikke. Men kanalen er slett ikke spesielt lavpannet og fungerer godt som bakgrunnsstøy også for de av oss som verken stemmer FrP eller kjører taxi. Ikke savner jeg gammeldansmusikk og klassisk heller, man kan da tross alt skru over til NRK iblant.

På minussiden kommer at kanalen har en profil som er så kosete og trygg at man kan bli litt sjøsyk bare av all hyggen.

---
DEL

Legg igjen et svar