Trapper opp før valget

23. mai starter det første presidentvalget i Egypt etter Hosni Mubaraks fall. Men revolusjonen vår bekjempes daglig.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Nawal El-Saadawi (79) er lege, forfatter og feminist. Hun har gjennom 50 år vært en av Egypts ledende intellektuelle. El-Saadawi har sittet fengslet for sine ytringer, både under president Anwar Sadat og under president Hosni Mubarak. Hun har skrevet eksklusivt for Ny tid siden juni 2009.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister:Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji(Canada), Nawal El-Saadawi(Egypt),Elena Milashina(Russland),Tiam Irani (Iran),Martha Roque (Cuba), Ethel Irene Kabwato (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

KAIRO, EGYPT. Fyndordet «beskyttelse» betyr i praksis ofte utenlandske okkupasjoner. Eller en nasjonal undertrykkelse, i staten og familien. Folkelige opprør undertrykkes, både i Øst og Vest, under navnet «beskyttelse», men hvem er det som beskytter Den egyptiske revolusjonen?

De politiske krefter, de militære, de som har spilt en rolle ved å stanse gjentatte råd og presidentkandidater? Er det de som stjeler revolusjonen, eller de som beskytter den? De satte vogna foran hesten, så løp de til valget. Det blir som å bygge en bygning før du legger grunnsteinen til det. Så faller alt ned.

De nye grunnlovsendringene har ødelagt meningen til revolusjonen, og en folkeavstemning skal avgjøre rollen til sharia i den nye grunnloven. Jeg tror at det som kan beskytte folket, er folket selv. Men har vi ikke lært fra fortiden og historien vår? For hvem beskytter kvinner og jenter i den hellige familien? Sist uke drepte en politisekretær sine tre døtre, ved å gi dem gift fra en kobraslange, etter at han sendte sin kone skilsmissepapirene fordi hun ikke klarte å føde en gutt for mannen. Hvor mange fedre har slått kona og barna sine, og truet dem med å skille seg?

Familiereglene er ennå nådeløse mot kvinner. Faren i familien får bestemme alt. Dette er grunnlaget til den nye grunnloven, som dessverre gir makten til mannen i en familie. De kommer og går, fra venstreside til høyreside, og islamister tar kontroll over det nye Egypt og kler seg godt, med gode sko på, og de vandrer uten å finne en løsning på denne skammen.

For alle glemmer den viktige rollen kvinner har hatt i alle revolusjonene i Egypts historie: I 1919, i 1952, i 1977. Og i februar 2011.

Alle revolusjoner kommer likevel til å lykkes på sikt, på grunn av kvinnenes innsats. Jeg håper bare at Gud skal lære Egypts folk og kvinner at ingen kommer til å beskytte dem. De må selv kjempe for sine rettigheter.

Hærens makt

De offentlige personene i Egypt har lært seg å bli vant med, eller å tilpasse seg til, forandringer – uten å krysse over røde linjer. Det egyptiske sinnet blir utsatt for hjernevask ved å true og intimidere dem via massemediene, fra hemmelige straffer og fengsel til godkjenning av vold mot kvinner… Til slutt blir folk forvirret, slik at de sliter med å se forskjell på løgner og sannhet.

Vi innser at mange av valgene var løgn, for å lure folk til å stemme under navnet Gud. Det var mange blant opprørerne som ba om en boikott av presidentvalget 23. og 24. mai, men de politiske kreftene har bedt om å delta i valget under navnet «demokrati». Mange har innsett at de ble lurt av den militære makten i landet. Spørsmålet er hvordan Den egyptiske hæren kan lure de som lærer folk regler og skriver dem? Og hvordan de har lurt andre – som leger, eksperter og advokater, disse som forhandler med autoritet om makt, uten tillatelse fra de som sto bak revolusjonen?

Det er de gamle ansiktene som tok kontroll over det tidligere regimet, og som nå blir kandidatene til presidentvalget. Bare at de denne gangen går under navn som «konstitusjon», «legitimitet» og pluralisme – og til slutt demokrati. Problemet preger også våre opposisjonspartier, både fra venstre og høyre. Et sentralt formål har tydeligvis vært å stabilisere det tyranniske regimet internt, noe som er i tråd med tradisjonell amerikansk og israelsk kolonialisme.

Sfinxens fall

USAs regjering under Ronald Reagan ga på 1980-tallet bistand og hjelp til den tidligere egyptiske presidenten Anwar Sadat. De skulle offisielt hjelpe han på én betingelse, og det var å sikre demokratiet og flerpartisystemet. Resultatet ble at småpartiene fikk penger og beskyttelse fra myndighetene, og at de til slutt fikk 1 prosent oppslutning i valget. Mens regjeringspartiet fikk 99 prosent av stemmene.

Etter fjorårets revolusjon har man dannet mange nye partier i Egypt. Men de har arvet de samme verdier fra de gamle partiene som eksisterte før revolusjonen. Likevel skal ikke disse verdiene få beherske landet.

Det skal de ikke, fordi Egypt har stått foran enda større vanskeligheter opp gjennom historien. Og folket i Egypt har allerede vunnet over faraoene. Til tross for Sphinxens vilje. ■

Oversatt fra arabisk av Halwest Qadir.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 27.04.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL