AFP PHOTO / Josep Lago

Trådløsnæringens solefall?

Et opprop fra forskere og leger verden over ber EU-kommisjonen om å stanse utrullingen av 5G i Europa inntil helse- og miljøkonsekvensene er utredet av upartiske forskere. Oppropet viser til at skadevirkningene ved mikrobølger er kjente, og allerede i dag så omfattende at de truer helsen både til mennesker, dyr og planter.

einar.flydal@gmail.com
Flydal er pensjonist med bakgrunn som forsker og seniorrådgiver i Telenor-konsernet og universitetslektor ved NTNU.
Email: einar.flydal@gmail.com
Publisert: 12.10.2017

5G – femte generasjons mobiltelefoni – som nå står for tur til å rulles ut, er et storslagent teknologidrevet samfunnsprosjekt. IKT-bransjen leverer virkemidlene for ny vekst: billig teknologi med store rasjonaliserings- og velferdsgevinster ved at programvare i titalls milliarder dingser skal koples trådløst sammen. Dette er en del av EUs Europa 2020-visjon.1 Politikerne, byråkratene, teknologene, næringslivslederne og forbrukerne er blitt blendet av ideene om øko-økonomisk decoupling – det vil si vekst uten miljøkostnader2 – i form av «smarte» byer, målere, helsevesen og så videre, mens de ennå ikke tar inn over seg kostnadssiden som følger når mikrobølgene er overalt og samtidig presses til å levere mer: Kostnadene vokser raskere jo mer teknologien utbres. Trådløst er på topp, men på vei mot solefall.

Helseskadelig. 5G-nettet er planlagt introdusert også i Norge i løpet av de neste årene, og skal danne grunnlaget for Tingenes Internett. Alt og alle skal med: lyspærer og heiser, brusautomater og kjøleskap, strøm- og vannmålere, el-biler og sauer, skoleransler og hjerteovervåker-implantater. Kapasitetsbehovet er pådriver for utbyggingen.

Større kapasitet til Tingenes Internett krever høyere frekvenser, kortere avstand mellom mastene og mer styrke i signalpulsene3. 5G ordner dette. Men helt grunnleggende biologiske funksjoner forstyrres og skades når vi eksponeres for slikt. Organisk liv er tilpasset naturlig bakgrunnsstråling av mikrobølger på 0,001 mikrowatt per kvadratmeter (µW/m2).4 Allerede nå er topper på 10 000 µW/m2 og mer lett å finne i bykjerner. 5G skal gi oss antenner på hvert gatehjørne og inne i kontorlokaler, og vil drive strålingsnivået ytterligere opp. Verdens forskere og leger trygler gang på gang om lavere grenseverdier.5 I 2011 ba Europaparlamentet om at det snarest ble innført en grense på 1000 og på sikt maks 100 µW/m2 – det var konklusjonen etter en gjennomgang av kunnskapsstatus.6 Statens strålevern opererer derimot med en grense skyhøyt over dette – på 10 millioner µW/m2 som et gjennomsnitt over noen minutter. Målekriteriet mikrowatt, som måler styrken i energieksponeringen, er dessuten svært dårlig. For skadevirkningene er slett ikke bare avhengig av styrken, men også for eksempel av om frekvensen gir resonans noe sted i biologien. Så enten svakt eller sterkt – mer mikrobølger gir mer helseskade.7

For en liten, men betydelig og økende andel av befolkningen er kostnaden akutte ubehag og plager.8 Takket være kroppsnære kilder som mobiler på nattbordet og trådløse nettbrett i skolen rammes stadig flere unge, og for oss alle er kostnaden økt helserisiko.9 Dette skjer så umerkelig og langsomt at vi ikke forstår sammenhengen før i ettertid – hvis overhodet. Som frosken i vannet som langsomt varmes opp. Elektromagnetisk stråling inngår gjerne i en cocktail av miljøgifter. Rammes gjør det kroppssystemet som tilfeldigvis var svakest eller sto mest lagelig til for hugg.10 Leger flest er uforberedt på å identifisere slikt og ender med symptombeskrivende diagnoser som ME, krystallsyke, utslett, angst og andre diffuse plager som ikke henger bjella på katten.11 Skader ses nå hos insekter og trær, hos amfibier, fugler, dyr og planter, og blant bier medvirker strålingen til ren massedød.12 Dokumentasjonen er omfattende og tydelig og øker for hver uke. Over 25 000 forskningsstudier ligger i databasene, hvorav en del selvsagt ikke finner noen sammenhenger mellom eksponering og skader, men slikt er normalt og har ingen vekt når andre, gode studier viser vei

Vi er naturlig tilpasset bakgrunnsstråling av mikrobølger på 0,001 µW/m2. Allerede nå – før 5G – er over 10 000 µW/m2 vanlig i bykjerner. 

Forskningsstatus. Flere av de viktigste skademekanismene er mer enn tilstrekkelig forstått, selv om mye er uklart ved livets uendelige kompleksitet. Vi vet for eksempel at biosystemers virkemåte er knyttet til ørsmå døgnvariasjoner i vårt elektromagnetiske miljø, men at disse døgnvariasjonene nå overdøves av mikrobølgekommunikasjon og deres lavfrekvente pulser.13 Omfattende metastudier viser at cellenes kalsiumkanaler fint kan åpnes av energien i mikrobølgestråling fra en mobilmast eller -telefon, og at cellenes mest grunnleggende kjemiske prosesser dermed forstyrres. Konsekvensene er derfor å finne nær sagt over hele helsespekteret, fra hodepiner til akutt hjertesvikt, ME og kreft.14 Forekomsten av visse typer kreft og svulster stiger i tråd med hva vi kan forvente med slike skademekanismer.15 Nervetrådene (synapsene) kan «lære» å reagere ekstra kraftig og lenge på ganske spesifikke eksponeringer, for eksempel fra trådløse nettverk, transformatorer eller mobilladere. Slik forhøyet signalering i nervesystemet kan gi akutte utslag (el-overfølsomhet) og over tid øke sjansen for en rekke nevrologiske skader og lidelser16, ja til og med autisme17.

Helsemyndighetens paradigme. Den ovennevnte kunnskapen synes ikke å påvirke våre helsemyndigheter, uansett hvor godt den dokumenteres. Den filtreres ganske enkelt bort av de kilder fagetaten, Statens strålevern, holder seg til. Statens strålevern har outsourcet kompetansen18 til et faglig ekkokammer som gang på gang i utredninger slår fast at det ennå ikke finnes vanntette bevis for disse funnene og at begrensende tiltak derfor ikke er berettiget.19 Etatens organisasjon, målemetoder, kunnskap og forskrifter er tilpasset det gammeldagse paradigmet om at oppvarming er eneste skadeårsak, og oppvarming skjer jo ikke ved de eksponeringsnivåer vi her snakker om.20 Forvaltningen er altså basert på foreldede dogmer og sirkelargumentasjon.

Speilvendt s-kurve. Det heter seg at når et selskap bygger nytt hovedkontor, bør varsellampene blinke. For da har den næringen antakelig passert middagshøyden og er på vei mot solefall. Mange har bemerket at dette nok gjelder for Statoil og oljen, fordi miljøkostnadene per utvunnet fat nå vil stige utover det tillatelige.

Den samme tankegangen bør anvendes på telekommunikasjon: Samfunns- og miljøkostnadene var lenge forsvinnende små i forhold til gevinstene. Hovedkontorene ble både store og flotte. Omstillingen fra nasjonale telefonimonopoler til globalt konkurransemarked, til mobiltelefoni og trådløst internett skapte utvilsomt store goder og økt vekst. Men 5G trekker utviklingen langt nedover den speilvendte S-kurven for kost–nytte-funksjonen. Forskere advarer mot at mikrobølgenes angrep på organisk liv er så omfattende at vi står nær et vippepunkt: DNA-skadene vi får fra mikrobølgestråling er så omfattende at vi ikke kan tillate oss å svekke cellenes reparasjonsevne ytterligere. Det vil vi gjøre ved en 5G-utbygging.21

Bukken og havresekken. Likevel skal vi ikke forvente nye styringssignaler fra helsemyndighetene: avdelingsdirektøren i Helse- og omsorgsdepartementet på dette området heter Elin Anglevik og er kona til Telenors «visepresident» Erik Nord. Hun har gjennom mange år uten forbehold besvart saklig, utførlig og forskningsbasert kritikk fra folk med og uten legeattest på helsesvikt grunnet mikrobølger, med å hevde at all forskning på feltet gjennomgås, at forskningen ikke kan påvise skadevirkninger, at Statens strålevern har den kompetansen som trengs, at intet er galt fatt med dagens forvaltning av feltet, og at synspunkter og forskningskonklusjoner som kommer til andre svar, ikke er faglig godt fundert.22

Dette mønsteret går igjen i mange vestlige land, og reflekteres til og med i forskningsprioriteringer: Internasjonalt ser vi at forskning finansiert av næringen eller styrt av myndigheter nesten ikke finner skadevirkninger, mens fri forskning finner dette i betydelig grad.23 Det skjer også lite interessant forskning i disse landene – kanskje bare noen diskutable epidemiologiske studier i ny og ne. Dogmet om at teknologien er skadefri så lenge man ikke varmes opp vedlikeholdes slik gjennom «sensur» utøvd med slike myke og harde virkemidler24, mens kunnskap om skadevirkninger som har vært kjent i tiår25 er ukjent for de fleste.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
[wpdevart_facebook_comment curent_url="https://www.nytid.no/tradlosnaeringens-solefall/" order_type="social" title_text="Kommentarer" title_text_color="#000000" title_text_font_size="22" title_text_font_famely="monospace" title_text_position="left" width="100%" bg_color="#d4d4d4" animation_effect="random" count_of_comments="3" ]

2 kommentarer

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.