Trådløsnæringens solefall?

5G – femte generasjons mobiltelefoni – som nå står for tur til å rulles ut, er et storslagent teknologidrevet samfunnsprosjekt. IKT-bransjen leverer virkemidlene for ny vekst: billig teknologi med store rasjonaliserings- og velferdsgevinster ved at programvare i titalls milliarder dingser skal koples trådløst sammen. Dette er en del av EUs Europa 2020-visjon.¹ Politikerne, byråkratene, teknologene, næringslivslederne og forbrukerne er blitt blendet av ideene om øko-økonomisk decoupling – det vil si vekst uten miljøkostnader² – i form av «smarte» byer, målere, helsevesen og så videre, mens de ennå ikke tar inn over seg kostnadssiden som følger når mikrobølgene er overalt og samtidig presses til å levere mer: Kostnadene vokser raskere jo mer teknologien utbres. Trådløst er på topp, men på vei mot solefall.

Helseskadelig. 5G-nettet er planlagt introdusert også i Norge i løpet av de neste årene, og skal danne grunnlaget for Tingenes Internett. Alt og alle skal med: lyspærer og heiser, brusautomater og kjøleskap, strøm- og vannmålere, el-biler og sauer, skoleransler og hjerteovervåker-implantater. Kapasitetsbehovet er pådriver for utbyggingen.

Større kapasitet til Tingenes Internett krever høyere frekvenser, kortere avstand mellom mastene og mer styrke i signalpulsene³. 5G ordner dette. Men helt grunnleggende biologiske funksjoner forstyrres og skades når vi eksponeres for slikt. Organisk liv er tilpasset naturlig bakgrunnsstråling av mikrobølger på 0,001 mikrowatt per kvadratmeter (µW/m²).⁴ Allerede nå er topper på 10 000 µW/m² og mer lett å finne i bykjerner. 5G skal gi oss antenner på hvert gatehjørne og inne i kontorlokaler, og vil drive strålingsnivået ytterligere opp. Verdens forskere og leger trygler gang på gang om lavere grenseverdier.⁵ I 2011 ba Europaparlamentet om at det snarest ble innført en grense på 1000 og på sikt maks 100 µW/m^{2 –} det var konklusjonen etter en gjennomgang av kunnskapsstatus.⁶ Statens strålevern opererer derimot med en grense skyhøyt over dette – på 10 millioner µW/m² som et gjennomsnitt over noen minutter. Målekriteriet mikrowatt, som måler styrken i energieksponeringen, er dessuten svært dårlig. For skadevirkningene er slett ikke bare avhengig av styrken, men også for eksempel av om frekvensen gir resonans noe sted i biologien. Så enten svakt eller sterkt – mer mikrobølger gir mer helseskade.⁷

For en liten, men betydelig og økende andel av befolkningen er kostnaden akutte ubehag og plager.⁸ Takket være kroppsnære kilder som mobiler på nattbordet og trådløse nettbrett i skolen rammes stadig flere unge, og for oss alle er kostnaden økt helserisiko.⁹ Dette skjer så umerkelig og langsomt at vi ikke forstår sammenhengen før i ettertid – hvis overhodet. Som frosken i vannet som langsomt varmes opp. Elektromagnetisk stråling inngår gjerne i en cocktail av miljøgifter. Rammes gjør det kroppssystemet som tilfeldigvis var svakest eller sto mest lagelig til for hugg.¹⁰ Leger flest er uforberedt på å identifisere slikt og ender med symptombeskrivende diagnoser som ME, krystallsyke, utslett, angst og andre diffuse plager som ikke henger bjella på katten.¹¹ Skader ses nå hos insekter og trær, hos amfibier, fugler, dyr og planter, og blant bier medvirker strålingen til ren massedød.¹² Dokumentasjonen er omfattende og tydelig og øker for hver uke. Over 25 000 forskningsstudier ligger i databasene, hvorav en del selvsagt ikke finner noen sammenhenger mellom eksponering og skader, men slikt er normalt og har ingen vekt når andre, gode studier viser vei

Vi er naturlig tilpasset bakgrunnsstråling av mikrobølger på 0,001 µW/m2. Allerede nå – før 5G – er over 10 000 µW/m2 vanlig i bykjerner. 

Forskningsstatus. Flere av de viktigste skademekanismene er mer enn tilstrekkelig forstått, selv om mye er uklart ved livets uendelige kompleksitet. Vi vet for eksempel at biosystemers virkemåte er knyttet til ørsmå døgnvariasjoner i vårt elektromagnetiske miljø, men at disse døgnvariasjonene nå overdøves av mikrobølgekommunikasjon og deres lavfrekvente pulser.¹³ Omfattende metastudier viser at cellenes kalsiumkanaler fint kan åpnes av energien i mikrobølgestråling fra en mobilmast eller -telefon, og at cellenes mest grunnleggende kjemiske prosesser dermed forstyrres. Konsekvensene er derfor å finne nær sagt over hele helsespekteret, fra hodepiner til akutt hjertesvikt, ME og kreft.¹⁴ Forekomsten av visse typer kreft og svulster stiger i tråd med hva vi kan forvente med slike skademekanismer.¹⁵ Nervetrådene (synapsene) kan «lære» å reagere ekstra kraftig og lenge på ganske spesifikke eksponeringer, for eksempel fra trådløse nettverk, transformatorer eller mobilladere. Slik forhøyet signalering i nervesystemet kan gi akutte utslag (el-overfølsomhet) og over tid øke sjansen for en rekke nevrologiske skader og lidelser¹⁶, ja til og med autisme¹⁷.

Helsemyndighetens paradigme. Den ovennevnte kunnskapen synes ikke å påvirke våre helsemyndigheter, uansett hvor godt den dokumenteres. Den filtreres ganske enkelt bort av de kilder fagetaten, Statens strålevern, holder seg til. Statens strålevern har outsourcet kompetansen¹⁸ til et faglig ekkokammer som gang på gang i utredninger slår fast at det ennå ikke finnes vanntette bevis for disse funnene og at begrensende tiltak derfor ikke er berettiget.¹⁹ Etatens organisasjon, målemetoder, kunnskap og forskrifter er tilpasset det gammeldagse paradigmet om at oppvarming er eneste skadeårsak, og oppvarming skjer jo ikke ved de eksponeringsnivåer vi her snakker om.²⁰ Forvaltningen er altså basert på foreldede dogmer og sirkelargumentasjon.

Speilvendt s-kurve. Det heter seg at når et selskap bygger nytt hovedkontor, bør varsellampene blinke. For da har den næringen antakelig passert middagshøyden og er på vei mot solefall. Mange har bemerket at dette nok gjelder for Statoil og oljen, fordi miljøkostnadene per utvunnet fat nå vil stige utover det tillatelige.

Den samme tankegangen bør anvendes på telekommunikasjon: Samfunns- og miljøkostnadene var lenge forsvinnende små i forhold til gevinstene. Hovedkontorene ble både store og flotte. Omstillingen fra nasjonale telefonimonopoler til globalt konkurransemarked, til mobiltelefoni og trådløst internett skapte utvilsomt store goder og økt vekst. Men 5G trekker utviklingen langt nedover den speilvendte S-kurven for kost–nytte-funksjonen. Forskere advarer mot at mikrobølgenes angrep på organisk liv er så omfattende at vi står nær et vippepunkt: DNA-skadene vi får fra mikrobølgestråling er så omfattende at vi ikke kan tillate oss å svekke cellenes reparasjonsevne ytterligere. Det vil vi gjøre ved en 5G-utbygging.²¹

Bukken og havresekken. Likevel skal vi ikke forvente nye styringssignaler fra helsemyndighetene: avdelingsdirektøren i Helse- og omsorgsdepartementet på dette området heter Elin Anglevik og er kona til Telenors «visepresident» Erik Nord. Hun har gjennom mange år uten forbehold besvart saklig, utførlig og forskningsbasert kritikk fra folk med og uten legeattest på helsesvikt grunnet mikrobølger, med å hevde at all forskning på feltet gjennomgås, at forskningen ikke kan påvise skadevirkninger, at Statens strålevern har den kompetansen som trengs, at intet er galt fatt med dagens forvaltning av feltet, og at synspunkter og forskningskonklusjoner som kommer til andre svar, ikke er faglig godt fundert.²²

Dette mønsteret går igjen i mange vestlige land, og reflekteres til og med i forskningsprioriteringer: Internasjonalt ser vi at forskning finansiert av næringen eller styrt av myndigheter nesten ikke finner skadevirkninger, mens fri forskning finner dette i betydelig grad.²³ Det skjer også lite interessant forskning i disse landene – kanskje bare noen diskutable epidemiologiske studier i ny og ne. Dogmet om at teknologien er skadefri så lenge man ikke varmes opp vedlikeholdes slik gjennom «sensur» utøvd med slike myke og harde virkemidler²⁴, mens kunnskap om skadevirkninger som har vært kjent i tiår²⁵ er ukjent for de fleste.

Stilt overfor slike utfordringer må derfor ansvarlige næringslivsledere og politikere ikke reagere med å vise til at forvaltningen setter rammene og at næringsaktørene så bare må kjøre på innenfor disse – fordi det jo er deres rolle i markedet. I stedet bør de stikke hodene sammen og snakke om hva slags verden de ønsker å overlevere til sine barnebarn. Og så får de forlange de endringer i forvaltningen som vil være til å leve med – også i fremtiden.

FAKTA:

• 5G er en ny generasjon mobil- og datakommunikasjon som skal gi økt kapasitet for strømmetjenester som film, musikk og tv. Visjonen om tingenes internett handler om rasjonalisering og nye tjenester ved å kople sammen ting over datanettverk – fra lyspærer til konsertbilletter og atomkraftverk.
• 5G-nettet vil ta i bruk høyere frekvensområder enn før – såkalte millimeterbølger – for å øke kapasiteten. Sendefrekvenser opp til 39 GHz, det vil si langt over dagens 4G-frekvenser, er godkjent for bruk i USA. Tekniske detaljer er uferdige, og teknologien er derfor ikke testet for biologiske virkninger. Det er likevel klart at sterk digital pulsing vil inngå. Det gir lave «overtoner» som er sterkt biologisk aktive.
• Utrulling av 5G er under forberedelse i en rekke land etter at USAs myndighet FCC, under ledelse av trådløsnæringens tidligere leder Tom Wheeler, ga grønt lys i 2016. I USA pågår det rettssaker i en rekke delstater for å hindre lovgivning som gir fri adgang til å sette opp antenner.
• EUs handlingsplan for 5G er en strategisk plan for å skape et «enhetlig digitalt marked», og skal utgjøre ryggraden i EUs næringsliv i fremtiden. Norge er tilsluttet dette. Planen skal gjennomføres etter modellen Offentlig Privat Samarbeid og starter opp i 2018. Utbygging skal først skje i byer og langs transportårer. (Kilde: https://ec.europa.eu/digital-single-market/en/5g-europe-action-plan)
• For en oversikt over militær og annen forskning på 5G og millimeterbølger, se også https://steigan.no/2017/09/23/5g-gjor-hele-verden-tradlos/
• ICNIRP – International Commission for Non-Ionizing Radiation Protection – er en privat stiftelse som utarbeider retningslinjer for vern mot ikke-ioniserende stråling. Nyeste retningslinje som gir referanseverdier for mikrobølget stråling er fra 1998, og baserer seg på oppvarmingsskader som eneste skadeårsak. ICNIRP er samordnet med WHOs kontor «The International EMF Project», med USAs IEEE, og har nære forbindelser til IKT-bransjen og vestlig forsvar.
• ICNIRPs retningslinjer er automatisk gjeldende forskrift i Norge – på engelsk og uten vedtak. ICNIRPs retningslinjer oppfordrer arbeidsgivere og stater til selv å sette sine grenseverdier ut fra gjeldende kunnskapsstatus. Helse- og omsorgsdepartementets fagetat Statens strålevern henter sine syn på kunnskapsstatus fra utvalg tett knyttet til ICNIRP. Disse utvalgene – som kloden rundt utsettes for meget sterk kritikk (se f.eks. note 15) – konkluderer konsekvent med at ingen andre skadevirkninger enn oppvarming er tilstrekkelig sikkert påvist. ICNIRPs referanseverdier for oppvarmingsskader blir dermed brukt som grenseverdier.
• Norsk forvaltning hviler i hovedsak på to slike utvalg: et utvalg nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet som avga sin utredning i 2012 (FHI 2012:3), og et fast utvalg under det svenske strålevernet. Norsk helsevesen anerkjenner derfor ikke el-overfølsomhet som diagnose, og heller ikke at mikrobølget stråling kan skade uten gjennom oppvarming.
• Strålevernforskriften angir at tilstrekkelig vern er å følge «god praksis», og «god praksis» defineres som å følge ICNIRPs retningslinjer – som på sin side frasier seg ansvar for kunnskapsstatus. Mange blir nå syke av «smartmålere» til tross for at «god praksis» er fulgt (jf. f.eks. https://einarflydal.com/smartmaler-historier/).

Dokumentasjon:
1. https://en.wikipedia.org/wiki/Europe_2020
2. https://en.wikipedia.org/wiki/Eco-economic_decoupling
3. Faguttrykket er PAPR, dvs. peak-to-average-power-ratio, (topp-til-gjennomsnittlig effekt), også kalt «crest-faktor».
4. Philips, A. & Lamburn, G. (2012). Natural and Human-activity-generated Electromagnetic Fields on Earth (notat). (Norsk oversettelse på einarflydal.com, 26.06.2017).
5. Strålskyddsstiftelsen. (14.09.2017). Stoppa 5G – Över 180 vetenskapsmän och läkare varnar för allvarliga hälsorisker. (Norsk oversettelse av pressemelding og appell på einarflydal.com, 22.09.2017).
6. Europaparlamentet. (2011). The potential dangers of electromagnetic fields and their effect on the environment (Resolution 1815 final version).
7. Horsevad, K. (2015). Kortlægning af Bioreaktivitet for Mikrobølger i nontermiske Intensiteter. Kan bestilles fra Akademika eller lastes ned fra helbredssikker-telekommunikation.dk
8. http://www.felo.no/hva-er-eloverfoelsomhet/
9. Belyaev, I. et al. (2016). EUROPAEM EMF Guideline 2016 for the prevention, diagnosis and treatment of EMF-related health problems and illnesses. DOI 10.1515/reveh-2016-0011 (Dansk oversettelse på einarflydal.com).
10. EUROPAEM (2014). Om å utføre diagnostikk av miljø-induserte multisystem-sykdommer ut fra klinisk miljømedisinsk perspektiv. (Norsk oversettelse av EUROPAEM (4.9.2014). Diagnostik umweltausgelöster Multisystemerkrankungen aus Sicht der Klinischen Umweltmedizin på einarflydal.com, 20.01.2016).
11. Isager, H. (2011). Blinde pletter – om lægevidenskabens og sundhedssektorens amputerede virkelighed (s. 113 ff). Forlaget Hovedland.
12. Flydal, E: «Trådløst skaper miljøkatastrofe … 1–7» på https://einarflydal.com
13. Sönning, W. & Baumer, H. (2013). Der Mobilfunk und seine «Grenzwerte», Zur gezielten Begriffsverwirrung beim Elektrosmog-Problem. Kompetenzinitiative: http://competence-initiative.net
14. Pall, M.L. (2015). Review: scientific evidence contradicts findings and assumptions of Canadian safety panel 6: microwaves act through voltagegated calcium channel activation to induce biological impacts a non-thermal levels, supporting a paradigm shift for microwave/lower frequency electromagnetic field action. Rev. Environ. Health, 30, 99–116. https://www.degruyter.com/view/j/reveh.2015.30.issue-2/reveh-2015-0001/reveh-2015-0001.xml
15. Strålskyddstiftelsen (17 januari, 2017). Hjärntumörer ökar i Danmark – mer än fördubbling sedan 1990. Se også statistiske sammenhenger i: Hallberg, Ö. (2015). Innan bubblan briste …. Books on Demand (www.bod.se), som er bredt omtalt i «Sykelighet i takt med mikrobølgene?”, einarflydal.com, 07.05.2015.
16. Pall, M.L. (2016). Microwave frequency electromagnetic fields (EMFs) produce widespread neuropsychiatric effects including depression. Journal of Chemical Neuroanatomy, 75(2015). http://dx.doi.org/10.1016/j.jchemneu.2015.08.001
17. Pall, M.L. (27. mai 2017). EMFs and Chemicals as the Main Drivers of the Autism Epidemic: Mechanisms of Action, AutismOne 2017 (foredrag). http://www.autismone.org/sites/default/files/2017 Pall Martin slides general conference lecture.pdf
18. Brev fra Statens strålevern til Steenstrup Stordrange DA, 29.4.2015. Vedr. Strålevernets kompetanse omkring helserisiko ved eksponering for elektromagnetiske felt.
19. Flydal, E. (20.01.2017). Hvem avgjør om din WiFi-ruter er helsefarlig? – Labyrinten fram til Tordenskjolds soldater (Bloggpost).
20. Havas, M. (2017). When theory and observation collide: Can non-ionizing radiation cause cancer? Environmental Pollution 221, side 501-505, https://doi.org/10.1016/j.envpol.2016.10.018, (norsk oversettelse på einarflydal.com).
21. «Dr. Martin Pall Opposes SB.649» 15.08.2017, scientists4wiredtech.com.
22. Noen få eksempler på skrivene er samlet på: https://einarflydal.files.wordpress.com/2017/10/elinanglevikhod-enkelte-skriv1.pdf
23. Weller, S. (June 10, 2017). Radio Frequency (RF) Bio-Effects – Do We Have a Problem?. Foredrag på ORSAA Oceania Radiofrequency Scientific Advisory Association. Se foil nr. 58.
24. En rekke tilfeller er solid dokumentert. Her nevnes fire meget ulike: Carlo, G. & Schram, M. (2001). Cell Phones Invisible Hazards in the Wireless Age. N.Y.; Brodeur, P. (1977). The Zapping of America. N.Y.; Carlo, G. (2007). Det nyeste trikset for å berolige oss om mobiler og kreft (oversatt fra engelsk i «Norsk helsevern basert på amerikansk-dansk svindel», einarflydal.com, 20.12.2014); Hardell, L. (2017). World Health Organization, radiofrequency radiation and health – a hard nut to crack (review). International Journal of Oncology, 51, 405–413. https://doi.org/10.3892/ijo.2017.4046
25. Se for eksempel NASAs oversettelse av russisk forskning om skadevirkninger fra mikrobølger uten oppvarming: Petrov, I.R. (1970). Influence of Microwave Radiation on Man and Animals. Leningrad (oversatt til engelsk i NASA TT F-708).