Totalkollaps i nedrustningsarbeidet

Norge vil ikke plassere ansvar for hvorfor ikkespredningsarbeidet stoppet opp.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Spørsmålet om hvorvidt nedrustningsarbeidet er satt tilbake etter at tilsynskonferansen om ikkespredningsavtalen (NPT) ikke lyktes å oppnå noen enighet i forrige uke, er blant spørsmålene mange stiller seg. For mange fortonet avslutningen den 27. mai seg som en gigantisk nedtur.

«Den siste dagen i New York ble deltakerne enige om et dokument som listet opp antall deltakere, antall møter avholdt og en plan for hvordan regningen skal betales, og de holdt noen taler til før de alle dro hjem», ifølge Rebecca Johnsen, som fulgte konferansen for britiske The Acronym Institute for Disarmament Diplomacy.

– Vi visste at det ville bli vanskelig å komme frem til et godt resultat i disse forhandlingene, da konferansen startet for fire uker siden. Utenriksdepartementet beklager sterkt at konferansen ble avsluttet uten enighet om et substansielt dokument. Vi hadde en enestående sjanse, som dessverre ikke ble ikke tatt vare på, konferansen mislyktes grunnet sterke politiske uenigheter, sier Anne Lene Dale Sandsten, pressetalskvinne i UD til Ny Tid.

Ti leire

Avtalens tre grunnpilarer er klar, noe alle de 153 landene i utgangspunktet har sluttet seg til; hindre at nye land får atomvåpenteknologi, nedbygging av eksisterende atomvåpenarsenal og sikre at andre land får tilgang til sivil atomvåpenteknologi.

– Hovedmotsetningen går mellom de landene som ønsker økt oppmerksomhet om nedrustning og de som ønsker økt oppmerksomhet om ikkespredning. Norge har ønsket å balansere disse to synspunktene. Vi vil nå samle en del sentrale NPT-land i Oslo i august, for å drøfte hvordan vi kan skape et nytt politisk momentum i prosessen. Det er absolutt nødvendig å stake ut en ny kurs for dette viktige arbeidet fremover, sier Dale Sandsten.

Til punktet om sivil bruk av atomteknologi knytter det seg usikkerhet vedrørende Irans atomprogram. Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, har trukket i tvil landets lovnader om at de ikke benytter programmet i våpensammenheng, og har høstet sterk støtte fra USA i dette. Byrået har derfor foreslått en strengere kontroll, men USA har også motsatt å delta i overføringen av sivilatomteknologi, under IAEAs kontroll, til Iran. Nettopp Iran-spørsmålet fikk mye oppmerksomhet under konferansen, blant annet takket være amerikansk presse.

Frykter Israel

Når det gjelder Nord Koreas utmeldelse av ikkespredningsavtalen i 2003, skaper også dette strid. Hoveddelen av landene ønsker nettopp å binde landene sterkere i denne saken. Dette er imøtegått av Egypt, med begrunnelse i Israels atomvåpenprogram. Egypt måtte tåle mye kritikk for å ha forhindret enighet på dette punktet.

For USAs del, bunner motviljen i flere punkt. Tilsynskonferansene i henholdsvis 1995 og 2000, som ble ansett som lovende for avtalens fremtid, ble gjennomført under Clinton-administrasjonen, ikke minst 13-stegs-planen fra 2000. De fremforhandlede avtalene anerkjennes derimot ikke av dagens amerikanske administrasjon. USA vil ikke frasi seg retten til nye prøvesprengninger eller starte forhandlinger med siktemål å forby produksjon av spaltet materiale.

USA vant på mange måter frem med sin strategi i New York, som handlet om å skyve fokus over på Iran og Nord Korea. Slik unngikk de fokus på egen uvilje mot å oppfylle tidligere inngåtte avtaler. Så lenge Iran, Nord Korea og Egypt ble stående igjen som «syndebukkene» i de spørsmålene som faktisk kom opp til debatt, ble USAs motvilje mot å oppfylle sine forpliktelser stilt i skyggen.

– Ikke bra

– Hvilke land må bære ansvaret for at forhandlingene kollapset; fokuset på Iran, Nord Korea og Egypt medfører vel at USA har sluppet unna mye av kritikken?

– Flere land må ta ansvaret for at dette mislyktes, men det er ikke opp til oss å utpeke syndebukker. Nettopp den vanskelige sammensettingen er årsaken til at Norge har forsøkt å bygge bro mellom de alliansefrie landene (NAM) som fokuserer på nedrustning, og USA og vestgruppen som ønsker større oppmerksomhet om ikkespredning, blant annet for å forhindre at terrorgrupper får tilgang til kjernefysiske våpen, påpeker Dale Sandsten.

Har det nedslående resultatet svekket det internasjonale arbeidet for en kjernefysisk nedrustning?

– Det faktum at konferansen ikke kunne samle seg om felles tiltak, i en situasjon hvor ikkespredningsavtalen er under press, er ikke bra, avslutter Dale Sandsten, som ikke vil gi noen nærmere vurdering av om dette arbeidet er svekket.

Fadesen i New York, som tilslutt kokte ned til en krangling om hvorvidt «mine innvendinger er større enn dine», som Rebecca Johnson oppsummerer det, har satt nedrustningsarbeidet gjennom ikkespredningsavtalen på vent de neste fem årene. Kommentatorer har allerede påpekt at ved neste tilsynskonferanse, i 2010, er i det minste presidenten i det hvite hus i Washington skiftet ut.

---
DEL

Legg igjen et svar