Den graderte arbeidsgiveravgiften var et sentralt tema både i EØS-debatten i 1992 og i debatten om medlemskap i 1994.
I sine EØS-utredninger i 1991-92 for Nei til EU slo professor Torstein Eckhoff fast at den graderte arbeidsgiveravgiften var i fare. Ordningen var i strid med EU-reglene om konkurransevridning.
Norge måtte derfor «regne med å måtte avvikle differensieringen av arbeidsgiveravgiften dersom vi går inn i EØS.»
Ønsketenkning eller villedning?
Dette ble kategorisk avvist på ja-sida, bl.a. gang på gang av daværende kommunalminister Gunnar Berge.
Daværende utenriksminister Bjørn Tore Godal var like sikker i et skriftlig svar til Anne Enger Lahnstein 3.9.1992 – etter at EØS-avtalen var godkjent av Stortinget: «Regjeringens vurdering er at den regionale differensieringen av arbeidsgiveravgiften kan og skal opprettholdes.»
Men det var ikke avklart med EU om denne ordningen kunne godtas. Tvert i mot: Regjeringen sa rett ut i EØS-proposisjonen fra 1992 at ingen av våre distriktspolitiske virkemidler var tatt opp med EU under forhandlingene om EØS-avtalen.
Borte med medlemskap
Under forhandlingene om medlemskap i 1993-94 kunne ikke ordningen med gradert arbeidsiveravgift skyves under teppet. EU slo fast at den graderte arbeidsgiveravgiften måtte vekk.
Norge fikk ett unntak: Det ville fortsatt være mulig å opprettholde null-avgift i Finnmark og i de fire nordligste kommunene i Troms. Men i resten av landet skulle all gradering vekk etter en overgangsperiode på to år, dvs. fra 1.1.1997.
Falskspill
Under hele kampanjen fram mot folkeavstemningen i 1994 holdt Brundtland-regjeringen likevel fast ved påstanden om at den graderte arbeidsgiveravgiften ikke var i fare.
Ordningen kunne videreføres «under et annet navn». Navnet var transportstøtte.
Graderingen av arbeidsgiveravgiften betyr at arbeidskraft blir billigere i distriktene enn i pressområdene. En slik lønnsstøtte kan naturlig nok aldri erstattes av en ordning med transportstøtte – hvis en med å «erstatte» mener å gå over til ordning med noenlunde samme virkning.
Samme regler i EØS
Folkeavstemningen i november 1994 satte bom for EU-medlemskapet, men ikke for de delene av forhandlingsresultatet som hadde med EØS-reglene å gjøre – som f.eks. arbeidsgiveravgiften.
Jeg skrev derfor i Ny Tid for over sju år siden (nr. 35/95): «Det er sannsynlig at EU vil stå med nøyaktig samme vurdering av gradert arbeidsgiveravgift i EØS som i EU. Det er de samme reglene graderingen av avgiften stanger mot. For EU er gradert arbeidsgiveravgift like mye driftsstøtte i EØS som i EU.»
Av og til er det bittert å få rett.
---