Torstein Eckhoff fikk rett

«Regjeringens vurdering er at den regionale differensieringen av arbeidsgiveravgiften kan og skal opprettholdes.» Det var Brundtland-regjeringens beroligende melding til norske utkanter etter at EØS-avtalen var godkjent i 1992.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den graderte arbeidsgiveravgiften var et sentralt tema både i EØS-debatten i 1992 og i debatten om medlemskap i 1994.

I sine EØS-utredninger i 1991-92 for Nei til EU slo professor Torstein Eckhoff fast at den graderte arbeidsgiveravgiften var i fare. Ordningen var i strid med EU-reglene om konkurransevridning.

Norge måtte derfor «regne med å måtte avvikle differensieringen av arbeidsgiveravgiften dersom vi går inn i EØS.»

Ønsketenkning eller villedning?

Dette ble kategorisk avvist på ja-sida, bl.a. gang på gang av daværende kommunalminister Gunnar Berge.

Daværende utenriksminister Bjørn Tore Godal var like sikker i et skriftlig svar til Anne Enger Lahnstein 3.9.1992 – etter at EØS-avtalen var godkjent av Stortinget: «Regjeringens vurdering er at den regionale differensieringen av arbeidsgiveravgiften kan og skal opprettholdes.»

Men det var ikke avklart med EU om denne ordningen kunne godtas. Tvert i mot: Regjeringen sa rett ut i EØS-proposisjonen fra 1992 at ingen av våre distriktspolitiske virkemidler var tatt opp med EU under forhandlingene om EØS-avtalen.

Borte med medlemskap

Under forhandlingene om medlemskap i 1993-94 kunne ikke ordningen med gradert arbeidsiveravgift skyves under teppet. EU slo fast at den graderte arbeidsgiveravgiften måtte vekk.

Norge fikk ett unntak: Det ville fortsatt være mulig å opprettholde null-avgift i Finnmark og i de fire nordligste kommunene i Troms. Men i resten av landet skulle all gradering vekk etter en overgangsperiode på to år, dvs. fra 1.1.1997.

Falskspill

Under hele kampanjen fram mot folkeavstemningen i 1994 holdt Brundtland-regjeringen likevel fast ved påstanden om at den graderte arbeidsgiveravgiften ikke var i fare.

Ordningen kunne videreføres «under et annet navn». Navnet var transportstøtte.

Graderingen av arbeidsgiveravgiften betyr at arbeidskraft blir billigere i distriktene enn i pressområdene. En slik lønnsstøtte kan naturlig nok aldri erstattes av en ordning med transportstøtte – hvis en med å «erstatte» mener å gå over til ordning med noenlunde samme virkning.

Samme regler i EØS

Folkeavstemningen i november 1994 satte bom for EU-medlemskapet, men ikke for de delene av forhandlingsresultatet som hadde med EØS-reglene å gjøre – som f.eks. arbeidsgiveravgiften.

Jeg skrev derfor i Ny Tid for over sju år siden (nr. 35/95): «Det er sannsynlig at EU vil stå med nøyaktig samme vurdering av gradert arbeidsgiveravgift i EØS som i EU. Det er de samme reglene graderingen av avgiften stanger mot. For EU er gradert arbeidsgiveravgift like mye driftsstøtte i EØS som i EU.»

Av og til er det bittert å få rett.

---
DEL

Legg igjen et svar