Torpedo mot tarifflønn?

Skjebnen til det svenske tariffsystemet vil bli avgjort i EF-domstolen. Der vil det bli avgjort om svensk fagbevegelse kan kreve at svensk lønn skal gjelde i Sverige. Og om norsk lønn skal gjelde i Norge.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

EF-domstolen har til vurdering om det svenske bygningsarbeiderforbundet Byggnads brøt EU-traktatens artikkel 49 om fri flyt av tjenester da forbundet gikk til blokade av det latviske byggefirmaet Laval for å sikre at det betalte svensk tarifflønn til sine medbrakte latviske arbeidere.

EU-kommisjonen og alle EU-regjeringer har rett til å sende inn sine synspunkter før EF-domstolen tar standpunkt. Siden saken er like relevant for EØS-land, har den norske regjeringen samme rett.

Skremmeskuddet fra kommissær McCreevy

Kommissær Charlie McCreevy, som har ansvaret for det indre markedet i EU-kommisjonen, var nylig i Sverige og slo i et intervju i Sveriges Radio fast at EU-kommisjonen vil støtte Latvia i EF-domstolen. Kravet om at svenske tariffavtaler skal gjelde alle som arbeider i Sverige, hindrer den frie bevegeligheten. Denne grunnleggende markedsfriheten hindres også hvis fagbevegelsen har rett til å tvinge igjennom høyere minstelønn på en arbeidsplass.

Reaksjonen fra den svenske regjeringen var skarp: Næringsminister Thomas Ostros trua med å blokkere alt arbeid med det omstridte forslaget til tjenestedirektiv. Det er et direktiv som i verste fall kan åpne alle dører for det som Laval ønsker: at latviske regler skal gjelde for latviske firma som tar på seg oppdrag i andre EU- og EØS-land.

Skolerett for EU-parlamentet

Sist tirsdag var presidenten for EU-kommisjonen, José Barroso, og McCreevy innkalt til EU-parlamentet for å klargjøre hva de sto for.

McCreevy måtte tåle skarp kritikk både fra sosialdemokratene, venstresosialistene og de grønne. «Dere står helt klart for en nyliberal høyreutvikling,» sa Martin Schultz, leder for den sosialdemokratiske gruppa: «Folk i Europa vil ha jobb, men ikke med kinesisk lønn eller asiatiske arbeidsvilkår.»

Det var ingen ydmyk McCreevy som svarte på kritikken: «Hvis medlemmer av parlamentet venter at jeg skal krype stille rundt og ikke irritere noen medlemsstater og noen parlamentsmedlemmer, er jeg redd for at de blir skuffet.» – Det er min jobb å sikre de grunnleggende frihetene på det indre markedet, også retten til å yte tjenester i andre land.

– Hykleri og fremmedfiendtlighet

McCreevy fikk derimot full støtte både fra EPP, det store partiet for høyresida i EU, og fra de liberale, den tredjestørste gruppa i EU-parlamentet – og dermed fra flertallet i salen. Venstresida og den svenske regjeringen ble anklagd for populisme, Byggnads for hykleri og fremmedfiendtlighet. Svenskene fra Moderaterna og Folkpartiet var helt enig i det.

Barroso prøvde å roe ned gemyttene med å si at han hadde stor respekt for den nordiske modellen med kollektivavtaler, og at EU-kommisjonen nå venta på de spørsmålene som EF-domstolen ville stille i forkant av rettssaken: «Svaret vårt vil ikke bli et angrep på den svenske eller skandinaviske sosialmodellen, men samtidig vil det respektere og forsvare de reglene som er fastlagt i EU-traktatene.» (www.EUobserver.com 25.10)

Latvisk eller svensk tariffavtale?

Hele konflikten ble utløst da bygningsarbeiderforbundet i Sverige – Byggnads – i fjor høst blokkerte to byggeplasser fordi et latvisk firma, Laval un Partneri, nekta å inngå tariffavtale med forbundet.

Det latviske byggefirmaet vant et anbud om å renovere en skole i Vaxholm og var i gang med et annet byggeoppdrag i Djursholm. Laval viste til at firmaet hadde en tariffavtale med sine ansatte i Latvia – og nekta derfor å forhandle med Byggnads om å inngå en svensk tariffavtale.

Byggnads hadde ingen medlemmer på byggeplassen i Vaxholm, og forbundet oppfordra derfor medlemmene av Elektrikerforbundet om å gå til sympatiaksjon. Samtidig ble medlemmene til Byggnads i Djursholm tatt ut i sympatistreik. Forbundet fikk også Transportarbeiderforbundet til å hindre leveranser til disse byggeplassene.

Svensk dobbeltmoral?

Den latviske regjeringen ga full støtte til Laval og sa at blokaden strider mot EU-retten: Blokaden diskriminerer på grunnlag av nasjonalitet og hindrer i tillegg den frie flyten av arbeidskraft.

Sveriges arbeidsminister Hans Karlsson var ikke enig: Det latviske firmaet «behandles på samme måte som svenske firma som ikke vil inngå tariffavtaler.» Derfor var det ikke snakk om noen diskriminering.

Men den latviske utenriksministeren slo hardt tilbake og anklagde svenskene for dobbeltmoral: «Om fagbevegelsen er bekymra for de latviske arbeiderne i Vaxholm, hvorfor bekymrer den seg da ikke for de latviske arbeiderne som arbeider i svenske selskap i Latvia, der de tjener mye mindre enn de i Vaxholm?»

To konflikttema

Konflikten mellom Sverige og Latvia dreier seg om to forhold:

  • n Kan fagbevegelsen og regjeringen i Sverige kreve at latviske bygningsarbeidere skal lønnes etter svensk tariff når de jobber i Sverige?
  • n Og kan svensk fagbevegelse ta i bruk blokadevåpenet i slike konflikter?

Svensk arbeidsrett er klar: Svensk tariff gjelder i Sverige, og fagbevegelsen er på trygg arbeidsrettslig grunn når den tar i bruk blokade og sympatistreik for å få inngått tariffavtaler med gjenstridige arbeidsgivere.

Men i EU-retten er dette omstridt – og uavklart. De fleste EU-land har innført offentlig minstelønn. Det har ikke Sverige og Danmark. Der er det fagbevegelsen som gjennom tariffavtaler definerer hva som er akseptabel minstelønn i arbeidslivet.

EU har heller ingen felles arbeidsrett som sier noe om arbeidskonflikter og streikerett, da heller ikke om blokade og sympatistreik.

Et avgjørende veiskille

EF-domstolen må treffe et grunnleggende veivalg – både for Sverige og for EU. Støtter den Laval, bryter grunnlaget for det svenske avtalesystemet sammen. Det vil bli fritt fram for lønnsdumping over en bred skala. I de mest utsatte bransjene vil det bli umulig å konkurrere på basis av svensk tarifflønn også for svenske firma. Den svenske regjeringen kan bli nødt til å innføre offentlig minstelønn for å hindre uverdige lønnsforhold i deler av arbeidslivet. Men offentlige minstelønninger er vanligvis langt lavere enn minstelønna i tariffavtaler.

Danmark og Norge vil i så fall rammes på samme måte, Norge på grunn av EØS-avtalen. Men vil EF-domstolen utløse en så dramatisk utvikling i skandinavisk arbeidsliv?

EF-domstolen har riktignok i sak etter sak oppfatta det som sitt ansvar å sikre at de markedsliberale grunnprinsippene til EU ikke undergraves av nasjonale særregler. Men denne gang er advarslene fra regjeringene i Danmark og Sverige ikke til å misforstå: «Hvis EF-domstolen går Sverige imot, får vi et folkelig opprør mot EU,» varsler den svenske arbeidsministeren.

Vår egen rødgrønne regjering bør ikke være mindre tydelig.

(eier) C:Documents and SettingsEierMine dokumenterDag SNy TidNy Tid 2005Ny Tid 40-05-Vaxholm.doc

---
DEL

Legg igjen et svar