Torgersen på nytt

I over 50 år har drapsdommen mot Fredrik Fasting Torgersen (74) preget Norge. Nå skal saken vurderes på nytt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Vi vil komme med en uttalelse i løpet av desember 2009.

Det sier statsadvokat Anne Katteland ved Oslo statsadvokatembeter til Ny Tid. På sitt bord har hun nå saken til Fredrik Fasting Torgersen, som satt 16 år i fengsel etter at han i 1958 ble dømt til livstid for drapet på Rigmor Johnsen.

Nå vurderes altså saken tatt opp på ny hos Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, som i desember 2006 avviste å ta opp igjen saken. I løpet dette året vil Kommisjonen motta en uttalelse fra statsadvokat Katteland om Torgersensaken.

Forrige gang statsadvokatene ga sin uttalelse til kommisjonen, brukte den ett år på å ta en avgjørelse, får Ny Tid opplyst. Dermed kan en ny avgjørelse fra Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ventes i løpet av 2010.

I juni 2008 undertegnet over 260 professorer og forskere et brev til justisminister Knut Storberget (Ap). Brevet er sterkt kritisk til gjenopptakelseskommisjonens vurdering av sakkyndiges konklusjoner i Torgersensaken.

– Vi har begjært Torgersensaken gjenopptatt på grunn av alle de grove feil som Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker begikk i 2006, uttaler Torgersens advokat Erling Blom til Ny Tid.

Bjørnsonfestivalen

I over 50 år har Torgersensaken skapt debatt hos publikum, i avisene og i rettsapparatet. Nå skal saken også diskuteres på årets Bjørnsonfestival, som pågår i Molde fra 26. til 30. august. Åpningsseminaret onsdag 26. august omhandler justismord – med utgangspunkt i Torgersensaken. På Bjørnsonfestivalen møtes privatetterforsker Tore Sandberg, medisinprofessor Per Brandtzæg og jusprofessor Ståle Eskeland. Programleder er advokat Frode Sulland. Sammen skal de lete etter fellesnevnere som kan avsløre justismord.

– Siden jeg fikk øynene opp for Torgersensaken, har den engasjert meg stort. Det var akkurat som forfatteren Ebba Haslund sa – hun trodde også at Torgersen var skyldig inntil hun satte seg inn i saken. Jeg fikk helt bakoversveis av denne urettferdigheten, forteller leder for Bjørnsonfestivalen, Hege Newth Nouri.

Bjørnstjerne Bjørnson var selv svært aktiv for å få frifunnet Alfred Dreyfus, den franske soldaten som ble anklaget og dømt for spionasje for Tyskland på slutten av 1800-tallet. Ebba Haslund, som gikk bort 10. juli i år, var også engasjert i Torgersensaken.

– Vi ønsker å vise hvor vanskelig det er å få gjenopptatt en sak når en er dømt, sier Bjørnsonfestivalens Newth Nouri.

På Galgeberg

To uker før seminaret på Bjørnsonfestivalen møter Ny Tid Torgersen på Galgeberg Corner i Oslo. Han mener at seminaret kan gi ringvirkninger.

– Dette er viktig for deg også. Du kan bli utsatt for det samme. Dette har med norsk rettssikkerhet å gjøre, sier han bestemt.

Overfor Ny Tid holder han fram et dokument som viser påtalemyndighetens hastverk for å få ham dømt for mordet på 16 år gamle Rigmor Johnsen. Påtalemyndigheten ga forsvarsadvokaten én uke på å sette seg inn i saksdokumentene – før 71 vitner og 19 sakkyndige skulle si sitt i rettssalen.

– Her startet justismordet, sier Torgersen, som fyller 75 år 1. oktober, og peker på brevet datert 13. mai 1958.

– Hvordan skulle han rekke å sette seg inn i saken? Bildebevisene fikk min forsvarer først se i rettssalen. Vi forsøkte å få utsatt rettssaken – men ble avvist.

En desemberkveld for snart 52 år siden ble 16 år gamle Rigmor Johnsen funnet drept i en kjeller i Skippergata 6B i Oslo. Avisene hadde før rettssaken samstemt pekt ut Torgersen som gjerningsmannen.

– Torgersensaken er også pressehistorie – saken har vart så lenge, forteller advokat Erling Blom, som selv har jobbet på Torgersens side de siste 12 årene.

– Interessen hos publikum har i alle år vært stor. Bjørnsons ånd som bråkmaker er ikke borte.

Flere har påpekt at aktors beviser og sakkyndiges utsagn i 1958 var preget av hastverk og slurv. Uenighet mellom sakkyndige kom ikke fram før Torgersen hadde begynt soningen. Han satt 16 år i fengsel, fem av dem i isolat, for voldtekt og mord. De senere årene har uavhengige sakkyndige avfeid store deler av bevisførselen fra 1958 – de utelukker samtidig Torgersen som drapsmannen.

Torgersens støttespillere har gjentatte ganger forsøkt å få gjenopptatt saken, men har hver gang blitt avvist av myndighetene. Den første gjenopptakelsesbegjæringen ble avslått av Høyesterett i 1976, den andre av Høyesteretts kjæremålsutvalg i 2001 og den tredje av Gjenopptakelseskommisjonen i 2006. Dommen mot Fasting Torgersen ble for alvor omstridt da forfatteren Jens Bjørneboe engasjerte seg i saken tidlig på 1970-tallet. Senere har personligheter som blant andre Ebba Haslund, Tor Erling Staff, Thorvald Steen og Ståle Eskeland jobbet hardt ved Torgersens side.

Støtte fra Bjørneboe

Jens Bjørneboe skrev det dokumentariske skuespillet Tilfellet Torgersen om det som skjedde drapskvelden i 1957 og i tida etter. Bjørneboe mente at Torgersen var uskyldig og at rettssaken bestod av indisier, slurv og partisk pressedekning.

Torgersen har selv gitt ut diktsamlinger, og i 2007 inviterte Bjørnsonfestivalen Torgersen til Hustad fengsel for lese fra sine dikt. Fengselsledelsen der sa først ja, men snudde kort tid før festivalen.

– Når jeg først vil i fengsel, så slipper de meg ikke inn, uttalte han den gangen.

Fredrik Fasting Torgersen debuterte som forfatter i 1972 med diktsamlingen Særmelding – etter det har han både utgitt romaner og diktsamlinger – i tillegg til bøker om rettssaken sin.

– Den sjette og foreløpig siste boka kom i 1997, men jeg jobber med flere. Jeg skriver på en selvbiografi om livet mitt fram til 23-årsalderen. Den biografien skal være fri for straffesaker. Og, ja, så jobber jeg med en diktsamling til, avslutter Torgersen. ■

---
DEL