Tonedøv intuisjon

Jørn Utkilens Statement Too er et unikum i NFIs samleboks over årets beste norske kortfilmer.

Endre
Underviser filmvitenskap på NTNU Epost endreeid@gmail.com

Under årets kortfilmfestival i Grimstad lanserte Norsk filminstitutt (NFI) det deres lanseringsrådgiver Ingrid Dokka beskrev som et «representativt utvalg av de beste kortfilmene» de har gitt støtte til fra det siste året. Siden 1980-tallet har dette vært en årlig tradisjon.

Frem til nå har dette hovedsakelig foregått i form av vhs, dvd eller blu-ray, men i år har NFI for første gang droppet fysiske utgivelser, og tilgjengeliggjør filmene utelukkende på digitale plattformer.
Filmene i det som heter «Norsk kort 2016» ligger nå tilgjengelig på nettsidene Filmarkivet, Filmrommet og Filmbib. Sistnevnte gjør det mulig for alle med nasjonale biblioteklånekort å logge seg inn og se dem gratis. I tråd med det nye slagordet «plattformnøytralitet» kan tjenesten dessuten lastes ned som app – hovedmålet er nemlig å gjøre kortfilm så tilgjengelig som mulig for flest mulig folk.

Statement Too -2-Det finnes noen kriterier, deriblant at filmene som inkluderes må ha hatt minst én offentlig visning og at det skal være et mangfold (kjønn, geografi osv.) i samlingen. Men hvordan – ut over dette – plukke ut de beste filmene? Og hva skal man løfte frem fra denne utgivelsen, som består av 22 filmer?

Tradisjonen tro er det flere realistiske, såre og stemningsfulle relasjonsportretter og oppvekstskildringer med fokus på kommunikasjonsproblemer. Men vi finner også friske animasjonsfilmer i samlingen, som den absurdistiske Selfdestructive Robot, den ekspresjonistiske The Outing, og den gymnastiske tankestreken i It Was Mine. Dokumentariske portretter komplementeres av en mockumentar om konspirasjonsteorier. Og et sentimentalt blikk på den økonomiske krisen i Hellas, med overfladiske aner til neorealismen (Stagnasjon), avløses av et fortenkt dikt om en svensk immigrasjonsvirkelighet (Dette er alle steder).

Men i stedet for å skrive en generell omtale av hele mangfoldet i «Norsk kort 2016», velger jeg å fokusere på et unikum som tør å snakke direkte, personlig og kritisk til oss: Jørn Utkilens Statement Too, en portrettdokumentar om musikeren Arvid Sletta.

På sidelinjen. I konvensjonell filmskaping er det typisk å organisere bildet ut i fra menneskekroppen som et dominerende, aktivt og velopplyst midtpunkt. I Statement Too blir dette konvensjonelle prinsippet brutt. Ja, dette bruddet fortoner seg som et stilistisk prinsipp i Utkilens film: Filmens hovedperson, Arvid Sletta, plasseres gjerne som en uanselig del av bildet, nærmest på sidelinjen av bilderammen, om han ikke er helt ute av bildet.

I Statement Too er det naturen som dominerer. Ikke en umenneskelig natur, men naturen som mennesket er en del av. I Mot nord, en av de andre høydepunktene i samlingen, får også naturen en viktig rolle – her som en ukontrollerbar og umenneskelig kraft som de urbane menneskene må tilpasse seg. I en norsk sammenheng, der naturen ofte settes helt ut av fokus (bokstavelig talt, da kameralinsene ofte ensidig fokuserer på menneskekroppen), er disse filmene frigjørende i hvordan de destabiliserer og leker med det klassiske menneskesentrerte perspektivet.

I mange av bildene i Statement Too står Sletta som en liten prikk i en voldsom natur. Det er både noe metafilmatisk komisk og noe eksistensielt gripende i hvordan hans lille hode bare så vidt titter opp nederst i totalbilder av snødekte jorder, hav og enorme himler.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here