Tømte kontoret etter drapet

Dagen før Anna Politkovskajas Tsjetsjenia-artikkel skulle på trykk, rensket politiet kontoret for kildemateriale.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[beslaglagt] – Politiet kom på søndag og hentet alt materialet til denne saken. Vi vet ikke når vi får det tilbake, men vi har planer om å publisere artikkelen.

Det sier Roman Shleynov, redaktør for undersøkende journalistikk i Novaja Gazeta, der Anna Politkovskaja jobbet.

Journalisten ble drept 7. oktober. Nå har politi-

aksjonen forsinket publiseringen av artikkelen hennes.

– Vi fikk tak i noen sjokkerende bilder av tortur til denne saken. De er så grusomme at vi ikke har fått oss til å trykke dem ennå, forklarer Shleynov.

Ifølge journalister i Novaja Gazeta og avisen Kommersant i Moskva, tok politiet beslag i absolutt hvert eneste dokument på Politkovskajas kontor. De tok arkivskapene, saksmappene og datamaskinen hennes, og en mengde brev fra hennes kilder i Tsjetsjenja. En av journalistene som uttaler seg anonymt i Kommersant, sier:

– De etterlot seg ingenting, de tok hvert eneste dokument. Jeg tror det er bra, det betyr at de virkelig ønsker å finne ut alt.

Generalsekretær i Norges Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, finner ingen grunn til å være optimistisk.

– Man behøver ikke tro på konspirasjoner for å se at dette er mistenkelig. I en normal situasjon ville man vel sørget for å ta kopier, eller at redaksjonen får ta kopier og jobbe videre med ting når man beslaglegger originalmateriale i en slik sak, sier han.

Kokkvold viser til at russiske myndigheter har en utbredt mistanke mot seg for å ikke prioritere reell etterforskning når kritiske journalister og andre regimekritikere blir drept.

– Det er dessverre grunn til å frykte at dette materialet eller deler av det kan bli borte,

sier han.

Politiet har oppklart få eller ingen slike saker de senere årene.

– De mistenkes jo for å heller se det som sin oppgave å forsvare myndighetene mot kritikk og ubehag, sier Kokkvold.

Også Den norske Helsingforskomiteen er bekymret. Drapet på journalisten Anna Politkovskaja var det 13. journalistdrapet i Russland i Putins presidentperiode.

– Denne saken vitner jo om hvilket enormt press journalister og menneskerettighetsaktivister er utsatt for, sier leder Bjørn Engesland.

– Riksadvokaten i Moskva skal lede etterforskningen. Tror du på en snarlig og troverdig oppklaring?

– Det er jo vanskelig å ikke ha respekt for russiske institusjoner. Men la meg få si at det hadde vært klokt av den russiske dumaen i tillegg å nedsette en undersøkelseskommisjon for å sette søkelys på forholdene for dem som jobber med ytringsfrihet og andre menneskerettighetsspørsmål i Russland.

I en rapport som er ført i pennen av Aage Storm Borchgrevink i Helsingforskomiteen, ramses det opp en rekke urovekkende tall. Bare relatert til menneskerettighetsspørsmål i Tsjetsjenja og Ingusjetja, var det i Russland i perioden 1999 til 2004 hele 13 drap, 4 kidnapper, 19 ulovlige arrestasjoner og like mange tilfeller av tortur mot menneskerettighetsaktivister og journalister. Tallene har økt siden 2004.

Av Tarjei Leer-Salvesen og Dag Herbjørnsrud

---
DEL

Legg igjen et svar