To steinkast fra Kreml

Et par kvartal fra Kreml, inne i de kvartalene der bygningene fra 1800-tallet fortsatt står, holder soldatmødrene til. Derfra plages både den politiske og militære makta i Russland.

Ny Tid

I en korridor sitter et titalls kvinner – og en unggutt – langs veggene. En av dørene fører inn til soldatmødrene i Moskva. De holder til i to små rom overfylt av hyller og hauger med dokumenter. I det innerste rommet er det gjort plass til tre pc-arbeidsplasser mellom dokumenthaugene.

Aktivistene blant soldatmødrene kommer og går – melder fra om aktuelle saker – får vite siste nytt. Og hele tida kommer det mennesker inn som trenger råd eller hjelp.

Militærreform!

Ida Kuklina er informasjonsansvarlig og forteller at de dagen før hadde felles pressekonferanse med tre av partiene i dumaen, SPS (Unionen av høyrekrefter), Jabloko (det liberale partiet) og sosialdemokratene: – Det er “sentrum” (de partiene som støtter Putin) og kommunistpartiet som har minst sans for det vi holder på med.

Hovedsaka på pressekonferansen var kravet om militærreform. “Militærreform” er stikkord for kravet om å få vekk verneplikten og få vervede styrker i stedet, en profesjonell armé, som det kalles i Russland.

Ida Kuklina er særlig fornøyd med at pressekonferansen ga oppslag i media, både i TV og i en del Moskva-aviser.

Vergeløse rekrutter

Og hun forklarer: – Verneplikten må vekk fordi den utsetter 18-åringene våre for påkjenninger som knuser mange av dem. Hæren er fortsatt en totalitær institusjon uten innsyn der unge rekrutter er helt vergeløse. Mange drives til sjølmord, andre dør av grunner som aldri blir klarlagt. Det er like mange slike dødsfall i hæren som i Tsjetsjenia.

– For å bli hørt, har vi brukt fredsmarsjer og sultestreiker.. I tillegg jobber vi med enkeltsaker både overfor de militære myndighetene og gjennom rettsvesenet. Det tredje arbeidsfeltet er å påvirke lovgivningsarbeidet.

– Vi slåss også for krigsinvalidene. De får bare halvparten av vanlig pensjon. Det betyr at de får 1.566 rubler i måneden (380 kroner). Det dør de av rett og slett. Det gjelder 20.000 personer fra de siste krigene. Men partiene kan trygt gi blaffen i dem. De er ingen politisk aktiv gruppe.”

Med Tsjetsjenia i fokus

Mye av virksomheten handler nå om Tsjetsjenia. Det er der brutaliteten er størst, også innad i de væpnede styrkene. Men verst er det for sivilbefolkningen som er under tredobbelt ild – fra russiske soldater uten disiplin, fra tsjetsjenske grupper som også slåss innbyrdes og fra en mafia som gjennomsyrer alt som er igjen av økonomisk virksomhet.

Tsjetsjenia er blitt et åpent sår for hele det russiske samfunnet. Soldatmødrene jobber derfor aktivt for å få til en fredelig løsning i Tsjetsjenia.

En torn i øyet

Soldatmødrene har lenge vært en torn i øyet på makthaverne. Nå er situasjonen mer tvetydig. Ida Kuklina er nylig oppnevnt som medlem av menneskerettighetskommisjonen til Putin. Soldatmødrene har fått så stor oppmerksomhet både hjemme og ute at de ikke lenger kan overses.

Samtidig gjør myndighetene alt de kan for å gjøre livet surest mulig for aktivistene. Organisasjonen anerkjennes ikke som en non-profit organisasjon og må derfor betale skatt.

Og så seint som i januar klagde forsvarsminister Ivanov til media over at soldater henvender seg så ofte til “den såkalte” komitéen for soldatmødrene og ikke til de offentlige klageinstansene. Og han insinuerte at finansieringen var tvilsom: “Hvem er det som støtter denne komiteen? Hva lever soldatmødrene av?”

Fra da av begynte soldatmødrene å omtale Ivanov som “den såkalte forsvarsministeren.”

Dommerne bedre enn byråkratene

Soldatmødrene gir ingen sosialhjelp. Det har de ikke økonomi til. De aller fleste aktivistene jobber gratis. Men de kan gi råd om hvordan saker skal gripes an, hvem en kan kontakte, hvem en kan få hjelp fra.

Og de kan følge saka helt fram – til de myndighetene som avgjør – eller tvers igjennom rettsvesenet.

For i dag er det mer å hente i domstolene enn hos byråkratene for den som utsettes for overgrep. Det er et langt skritt fram, og soldatmødrene har sin del av æren for at rettsvesenet fungerer.

Det fins jurister blant aktivistene, og andre har vært nødt til å lære seg jusen underveis.

Komiteer av soldatmødre fins nå over hele Russland. Ifølge Valentina Melnikova, som leder organisasjonen, er det flere hundre av dem. I fjor var det over 40.000 mennesker som ba dem om hjelp.

Kommentarer
DEL