– Du er en klassisk representant for moralsk mot: Du holder lederne dine ansvarlige for måten de styrer landet ditt på, uttaler Irshad Manji og ser inn i øynene på Natalia Novozhilova.
– Du overvurderer meg, svarer Novozhilova.
– Du er for beskjeden, repliserer Manji kjapt. Og med et smil om munnen.
I Slottsparken i Norges hovedstad vandrer russiske Natalia Novozhilova og canadisk-ugandisk-indiske og USA-bosatte Irshad Manji hånd i hånd. De har begge skrevet for Ny Tids «Uten grenser»-spalte i nærmere tre år. Nå er det første gang de møtes, noe som skjedde under konferansen Verdensforumet for ytringsfrihet (Global Forum on Freedom of Expression). Konferansen ble avsluttet 6. juni og samlet over 500 deltagere fra 103 land.
Den kampen de to spaltistene fører i Russland og USA synes totalt ulik, men likevel finner de ut, etter en lang og engasjert samtale, at de snarere er del av den samme globale ytringsfrihetskampen. At de kan lære av hverandres kampmetoder. Og at det de skriver i utenlandske medier, som i Norge og Ny Tid, er avgjørende for å skape endring i dagens verden.
Da Manji høsten 2003 utga boka Hva er galt med islam i dag?, beskrev The New York Times henne som «Osama bin Ladens verste mareritt». Ikke så rart: Med sitt tydelige reformkrav har den muslimske, lesbiske feministen erklært krig mot reaksjonære islamfortolkninger, som hun mener er i strid med den for lite utbredte tradisjonen itjihad, nyfortolkning. Novozhilova er den russiske spaltistetterfølgeren til den myrdede Anna Politkovskaja (1958-2006) i Ny Tid. Novozhilova er blant statsminister Vladimir Putins verste fiender.
De to Ny Tid-spaltistene er begge vant med dødstrusler. Nå vandrer de fredelig rundt i det grønne.
Tilbake til Sovjet
Manji har antageligvis rett når hun beskriver sin russiske spaltistkollega som en representant for moralsk mot. Novozhilova skriver oppriktig fra et Russland der hun setter sitt eget liv på spill for sannhetens skyld. Telefonen hennes blir avlyttet, e-posten lest og bloggen sabotert. Fascister kaller henne for nasjonens fiende. Likevel fortsetter hun å skrive for de få avisene som ennå tør å trykke artiklene hennes.
– Jeg er ikke en profesjonell journalist, sier Novozhilova.
– Egentlig er jeg kjemiingeniør. Det har å gjøre med at jeg aldri kunne arbeidet som journalist i Sovjetunionen. Da den unionen gikk åt skogen, følte jeg et behov for å bytte yrke. Å informere mennesker om det som skjer, har alltid gitt meg mye glede.
Etter Sovjetunionens kollaps opplevde Russland en oppblomstring av frie og kritiske aviser. The Moscow Times ble i flere år på 90-tallet ansett for å være blant verdens beste aviser. Siden den gang, sier Novozhilova, har ting skjedd.
– I løpet av de siste åtte åra har regjeringen vår gjort sitt for å bringe oss ned på et dyrisk nivå. Aviser og magasiner i dag minner om de vi hadde i Sovjet. Pressen skriver ikke om det som virkelig skjer, kun den offentlige versjonen. Vi er tilbake der vi var. Det er nesten så jeg mister lysten til å jobbe. Jeg vil ikke være en dokke for myndighetene, men få fram min mening, min forståelse av verden og hva som skjer i landet vårt – ikke bare hvordan Kreml ser det, sier hun.
I denne situasjonen er en blogg stedet der Novozhilova kan uttrykke seg friest, selv om heller ikke det er uproblematisk:
– Jeg opprettet bloggen for halvannet år siden, for å kunne utgi alt som ikke går gjennom sensuren i avisa der jeg arbeider. Grunnen til at jeg arbeider i Tomiks, i byen Vladimir, øst for Moskva, er at den ble eid av en person som var medlem av et demokratisk parti. Nå er partiet nedlagt på grunn av Kreml, eieren er blitt medlem av Putins parti, og det er blitt strengere sensur der, sier hun.
Novozhilovas blogg har flere lesere enn Tomiks har abonnenter. Dessverre tjener ingen hun penger på den. Blant hennes ivrigste lesere er den russiske etterretningstjenesten FSB – KGBs arvtagere.
– Kort tid etter at bloggen min ble opprettet, fikk jeg via en leser vite at den befant seg på KGB-etterfølgeren Det føderale sikkerhetsbyrås (FSB) liste over blogger som måtte overvåkes, og aller helst fjernes. Etter å ha lett en stund, fant vi lista på nettet, og den publiserte vi. Alle som sto der følte seg stolte.
Etter å ha publisert et innlegg der hun kritiserte Putin og hans parti, fikk hun føle FSBs vrede og makt.
– Bloggen ble angrepet av en robot som i løpet av to timer skrev 70.000 replikker, stort sett fulle av grov banning, og dermed var den helt ødelagt. Heldigvis fikk jeg hjelp av medbloggere til å rense bloggen og vite hvordan jeg kan unngå slike angrep i framtida.
Dette er et utdrag av en lengre artikkel i Ny Tid nr. 23, 12. juni 2009.
