To Panama-vaksiner for næringslivet

De siste ukers avsløringer i kjølvannet av de såkalte Panama Papers har skapt forargelse i mange deler av samfunnet. Med lekkede dokumenter fra kun ett advokatkontor i Panama, har verden fått demonstrert en heller grell side av næringsliv og politikere og velstående enkeltpersoners aktiviteter, som handler om skatteparadisers hemmelighold og skjulested for penger som stammer […]

Guro Slettemark
Slettemark er generalsekretær i Transparency International i Norge. slettemark@transparency.no

De siste ukers avsløringer i kjølvannet av de såkalte Panama Papers har skapt forargelse i mange deler av samfunnet. Med lekkede dokumenter fra kun ett advokatkontor i Panama, har verden fått demonstrert en heller grell side av næringsliv og politikere og velstående enkeltpersoners aktiviteter, som handler om skatteparadisers hemmelighold og skjulested for penger som stammer fra korrupsjon, ulovlig kapitalflukt, skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet.

I Norge har dessverre mye av debatten foreløpig dreid seg om hvorvidt den diskuterte aktiviteten har vært lovlig eller ulovlig. DNB var raskt ute og konstaterte at deres befatning med å hjelpe kunder til å opprette stråselskaper på Seychellene, var fullt lovlig – men ikke i tråd med konsernets etiske prinsipper. Våre politikere har vært flinke til å stille hverandre til ansvar, ettersom mye av denne aktiviteten har foregått under andre regjeringer enn den sittende. Spørsmålet er hvor fruktbar denne debatten er.

Full åpenhet. Som samfunn bør vi heller spørre: Liker vi det vi ser? Er dette en bærekraftig utvikling? De aller fleste vil svare nei på disse spørsmålene – og da er neste spørsmål: Hva gjør vi med det? Eller rettere – hva bør vi forvente at våre valgte politikere bør gjøre?

Transparency International har bestandig arbeidet for større åpenhet i samfunnet – også i næringslivet. To konkrete krav har stått sentralt i noen år nå, og aktualiteten til disse kravene har vel aldri vært større.

For det første er tiden nå overmoden for å etablere full åpenhet i eierskap – altså åpenhet om de fysiske personene som står bak selskap.

Norge er på vei, selv om det går langsomt. Den 5. juni i fjor stemte Stortinget enstemmig for Finanskomiteens innstilling om åpenhet i eierskapsrapporteringen: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking.» Saken er til behandling i Regjeringen nå – men flere organisasjoner stilte seg kritiske til høringsforslaget og mente at Regjeringen, ved å foreslå modeller som i praksis innebærer barrierer for tilgang til informasjon om eiere, ikke imøtekom Stortingets anmodning om et norsk, offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskaper.

Det gjenstår nå å se om våre politikere viser motet og handlekraften som skal til for å få slutt på det svært ødeleggende hemmeligholdet.

Etter Panama Papers har oppmerksomheten rundt behovet for åpenhet i eierskap økt betraktelig. Vårt håp er at dette vil påvirke det politiske klimaet som har betydning for hvordan forslaget til et norsk register vil bli utformet. Det er også betydelig internasjonal oppmerksomhet rundt dette spørsmålet, og allerede før Panama Papers inviterte den britiske statsministeren David Cameron til et toppmøte, nemlig Anti-Corruption Summit i London. Møtet går av stabelen i dag, den 12. mai. Åpenhet om eierskap er et av de viktigste tiltakene Transparency International nå krever gjennomført globalt.

Ansvarlig rapportering. Det andre kravet handler om økt finansiell åpenhet for multinasjonale selskaper. Dette er også kjent som land-for-land-rapportering. Enkelt forklart krever vi åpenhet på landnivå om inntekter, skatter, investeringer og samfunnsbidrag. Mange multinasjonale selskaper har virksomhet i fattige utviklingsland. Disse landene er også mottakere av internasjonal bistand, og har stor kapitalflukt og omfattende korrupsjonsproblemer. I en tid der verdenssamfunnet nettopp har kommet til enighet om FNs nye bærekraftsmål, burde det være en selvfølge at næringslivet og de multinasjonale selskapene bidrar gjennom større finansiell åpenhet. Dette må til for at ulike lands myndigheter skal kunne holdes ansvarlige overfor landets innbyggere for offentlige inntekter, utgifter og pengeoverføringer. Den samme åpenheten må forventes der statlige kontrakter inkluderer fordelaktige skattebetingelser eller skattefritak for selskapene. I fravær av land-for-land-rapportering er befolkningen ofte uvitende om hvor mye overskudd og skatt virksomhetene genererer, og hvilke eventuelle særskilte avtaler deres egne myndigheter har inngått med utenlandske selskaper.

Mange selskaper snakker varmt om sin støtte til lokalsamfunn hvor de har virksomhet, men når det kommer til ansvarlig finansiell rapportering, er resultatene derimot svært nedslående.  Transparency International har gjennom flere rapporter dokumentert dette.

Det gjenstår nå å se om våre politikere viser motet og handlekraften som skal til for å få slutt på det svært ødeleggende hemmeligholdet. Transparency International Norge går god for det ovennevnte vaksinasjonsprogrammet.


Slettemark er generalsekretær i
Transparency International i Norge.
slettemark@transparency.no

---
DEL