To Ibsen-kvinner anno 2016

La meg få lov til å nevne to kvinner blant et tyvetalls stemmer som flyttet verden litt nærmere lyset på Nationaltheatrets scene to kalde novemberdager. 

John Y. Jones
Leder for Networkers North/South og Dag Hammarskiöld-programmet. (Styreleder i Ny Tid).

Det må rygges ved den fabelen om de styrendes ufeilbarhet!» lar Ibsen redaktør Hovstad si i En folkefiende under Nationaltheatrets åpningsforestilling i 1899. I 2016 er Ibsens trekant like aktuell: «Ufeilbarlige» ledere, passive borgere og enslige varslere. Og midt oppe i dette: Hva er kunstens kall og rolle? Ibsen var den perfekte rammen for konferansen «Public Calling» – om kunstens kall og rolle i engasjement og ytring.

Konferansen er godt beskrevet et annet sted i denne månedens utgave av Ny Tid. Men to kvinner husker jeg spesielt godt: Den første var Edward Snowdens advokat Jesselyn Radach. Hun bare måtte stoppe ved Ibsen-statuen på vei inn til Nationaltheatret. Hun kjenner En folkefiende ut og inn. Radacks rolle er nettopp å påvirke opinionen utenfor rettssalen, skape press i det offentlige rom – noe hun har gjort med stor suksess: Hun reddet Snowdens forbilde Thomas Drake fra å bli dømt etter spionasjeparagrafen. Men da «den amerikanske taliban» John Walker Lind ble utsatt for justisovergrep, ble etisk rådgiver Radach selv varsler. Kort tid etter var hun uten arbeid. Obama har gravd frem den antikverte spionloven fra første verdenskrig for å få stoppet henne og andre varslere. En spionparagraf mot intern varsling av lovbrudd?

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here