To hundre års taushet

For alle som vil vite mer om dagens forhold mellom iranere og arabere, er en 60 år gammel bok varmt å anbefale.

Two Centuries of Silence

Abdollhossein Zarrinkoub

Mazda Publishers

USA

«Hvor er du fra?» «Jeg er fra Iran.» «Så du snakker arabisk?» «Nei, vi snakker farsi. Iranere er ikke arabere. Vi er persere.» Dette en vanlig samtale for iranere i møtet med folk med mangelfulle kunnskaper om deres kultur og historie.

I begynnelsen var iranerne zoroastrikere. Men så, i det 7. århundre, erobret araberne Iran i det persiske imperiets tid, og iranerne konverterte til islam. Boken Do Qarn Sokut, «To hundre års taushet», skrevet av den iranske litteraturviteren Abdollhossein Zarrinkoub (1923–1999), er en velformulert fremstilling av de aller første årene etter dette historiske, politiske og kulturelle nederlaget. Boken ble utgitt allerede i 1957, men er fremdeles svært betydningsfull og lesverdig. Bokutgivelser og lesning har som kjent visse utfordringer i Iran. En iraner leser i gjennomsnitt dessverre bare 13 minutter per dag, og snittprisen på en bok er nesten fire dollar.

Posttraumatisk taushet. Abdollhossein Zarrinkoub var ekspert på iransk litteratur og persisk kultur og historie, og innehadde stillinger ved universiteter som Oxford, Sorbonne og Princeton. I løpet av sitt liv skrev han over 25 bøker og oversatte minst seks, i tillegg til å utgi sju vitenskapelige verker. Zarrinkoubs bøker er mye lest i akademiske kretser og betraktes som hovedkilder i studier av mystisisme og perseren Mowlavis mystiske antropologi. Mowlavi var en muslimsk lærd, jurist. lyriker og sufimystiker som levde på 1200-tallet. Han er også kjent som Rumi.

Den engelske oversettelsen av To hundre års taushet inneholder ti kapitler som beskriver de ulike tiårene i perioden, med fokus på utfordringene, krigene og invasjonene som iranerne var utsatt for. Zarrinkoubs kaller årene for «taushetens æra» grunnet arabernes sjokkseier over iranerne, som tradisjonelt hadde vært kulturelt produktive og selveste Romerrikets rivaler. Tausheten var en reaksjon på de omfattende kulturelle og politiske endringene perserne gjennomgikk.

Iranernes hat mot arabere springer ikke nødvendigvis ut av arabisk grusomhet, men av hatet mot egen svakhet overfor en enda svakere fiende.

Hat-kimen sådd. Araberne invaderte Iran i 641, under rikets sasanidiske epoke (224–651). Den svake regjeringen, forfallet, spredningen av ideer, skinnhellighet, løgner, bestikkelser og åndelig svekkelse generelt bidro til at det persiske imperiet ble erobret av enkle arabiske nomader. Profeten Muhammeds fredelige budskap var grunnet på likhet, godhet og brorskap – tanker som forente araberne og ga dem styrke. De zoroastriske prestene mistet makt og innflytelse. Da araberne slo til, opplevde perserne krigens herjinger med brutalitet og drap. Kimen til iranernes hat mot arabere var sådd, og ble ytterligere næret av de arabiske makthavernes rasefordommer overfor iranerne. Dette nådde et toppunkt under Umajjad-kalifatet (frem til cirka. 900 e.Kr.).

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here