To etterkrigsmigranter ser seg tilbake LEVD LIV: To korte østerrikske dokumentarer fra Diagonale, film-festivalen for østerriksk film, tilbyr varierte glimt inn i livet og erfaringene til eldre etterkrigsmigranter i hovedstaden Wien.

Young er fast filmkritiker for Modern Times Review.
Email: neilyounggb@gmail.com
Publisert: 2020-02-28
Far From Past / The Book of Sabeth Regissører
Regisør: Nicole Foelsterl Florian Kogler
(Østerrike )

Geopolitisk sett har Østerrike i store deler av det 20. århundre vært et viktig europeisk knutepunkt. Den tidligere keiserlige hovedstaden Wien ligger faktisk lenger øst enn Praha og Zagreb. Delvis på grunn av sin sentrale beliggenhet og de ypperlige transportforbindelsene – en heldig arv fra tiden som Østerrike-Ungarn – utgjør byen fortsatt et stoppested for migranter og flyktninger på vei til nye bestemmelsessteder. Men noen av dem velger å slå seg ned – som hovedpersonene i de to fremragende kortdokumentarene Far From Past >og The Book of Sabeth . Begge ble vist på Østerrikes nasjonale filmfestival Diagonale, som gikk av stabelen i landets nest største by, Graz, i mars.

Alt om min bestemor?

Nicole Foelsterls Far From Past er et velkomment innslag i en voksende undersjanger hvor yngre filmskapere bruker eldre slektninger i arbeidene sine. I de fleste tilfeller er filmskaperne tilbakeholdne med å anerkjenne blodsbåndene. Foelsterl er derimot rosverdig direkte og åpen om dette forholdet og rollen det spiller i hennes egen skapende prosess. «Du ser bare halve meg, Nicole … Du kan ikke se hele!» Bestemor Marianne Schneider akker seg i åpningsminuttene, mens Foelsterl fikler med kameraet sitt. De to sitter ved Schneiders kjøkkenbord, hvor de skal filme et intervju om sistnevntes uvanlige levnet. Schneider og familien hennes tilhørte den tysktalende schwabiske minoriteten i Ungarn. Hun var rundt 18 år gammel da ryktene om Den røde armés framrykking drev familien på flukt, først til Dresden og deretter til Østerrike, hvor hun tilsynelatende har levd et stille liv siden.

Det analoge formatet viser seg å være et effektiv og økonomisk motstykke til den
menneskelige hukommelses feilbarlige standhaftighet.

Schneider-familien, som Marianne er nøye med å påpeke, ble klassifisert som «tyskere» – men det betød ikke at de var nazister, en distinksjon som neppe alltid var like tydelig for framstormende befal og soldater i Den røde armé. «Hvis jeg forteller deg alt, da har du det på film», sukker den nittiårige bestemoren, selv om Foelsterls film egentlig ikke dreier seg om å samle upartiske vitnesbyrd til nytte for framtidige generasjoner. Filmen er i grunnen langt mer et …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195 kvartal