Tjenestedirektivet

EU-kommisjonen la i januar 2004 fram et forslag til tjenestedirektiv som kan forsterke alle tendenser til vill vest i EUs arbeidsliv. Direktivet dekker alle tjenester med unntak av «ikke-økonomiske tjenester av allmenn interesse» som for eksempel offentlig helsevesen og utdanning – og med unntak for tjenester som har fått sine egne direktiv (post, transport). Halvparten […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

EU-kommisjonen la i januar 2004 fram et forslag til tjenestedirektiv som kan forsterke alle tendenser til vill vest i EUs arbeidsliv.

Direktivet dekker alle tjenester med unntak av «ikke-økonomiske tjenester av allmenn interesse» som for eksempel offentlig helsevesen og utdanning – og med unntak for tjenester som har fått sine egne direktiv (post, transport). Halvparten av alt arbeidsliv i EU faller inn under direktivet.

To hovedprinsipp

Forslaget til tjenestedirektiv bygger på to hovedprinsipp, prinsippene om gjensidig godkjenning og om opphavsland. Det betyr at tjenester som er lovlige i ett EU- eller EØS-land, skal kunne tilbys i alle andre EU- og EØS-land. Og det betyr at ansvaret for å kontrollere selskap som yter tjenester i andre land, skal legges til det landet der selskapet har registrert seg – og ikke i det landet der tjenestene utføres.

Det mest uklare punktet i direktivet er forholdet til det såkalte utstasjoneringsdirektivet, vedtatt for over ti år sia. Det direktivet dreier seg om tjenester som ytes ved at et selskap tar med seg egne ansatte til å utføre oppdrag i andre EU- eller EØS-land.

Unntak eller kollisjon?

Det står i forslaget til tjenestedirektivet at det gjøres et unntak for utstasjoneringsdirektivet. Hva det skal bety, har ingen vært i stand til å forklare, for utstasjoneringsdirektivet i direkte kollisjon med tjenestedirektivet. Det har som hovedregel at ethvert land kan legge til grunn at arbeidere utstasjonert fra andre land skal ha lønns- og arbeidsvilkår som svarer til standardene i det landet de er utstasjonert. Tjenestedirektivet åpner for det motsatte: at det er standardene i opphavslandet som skal gjelde.

Mye uavklart jus

De siste meldingene fra Brussel går på at EU-kommisjonen nå er villig til å la utstasjoneringsdirektivet være overordna i forhold til tjenestedirektivet. Men hva det så skal bety, er ikke særlig enklere å forstå.

Det er derfor mye uavklart jus omkring direktivteksten. Som vanlig i slike tilfelle vil vi derfor ikke få klart svar på hva direktivet betyr i praksis før omstridte saker er prøvd for EF-domstolen. Det er i seg sjøl lite beroligende – siden EF-domstolen vanligvis legger til grunn nokså vidtgående tolkninger av EUs fire markedsfriheter når slike saker skal avklares.

---
DEL

Legg igjen et svar