Tittende satellitter

Noen kan se deg, og det er ikke Gud. På Svalbard kan denne bakkestasjonen laste ned all slags informasjon – som lengden på et skjegg i Midtøsten.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[romindustri] Vi kjører forbi høye brøytekanter, opp i snøen, opp på fjellet. Du ser verken satellitt-

ene eller antennene fra Longyearbyen. Og så, plutselig, dukker de opp: Seks gigantiske og noen litt mindre fotballer spredd utover et stort, flatt område.

Gråhvit himmel velter seg over oss. Det er optimale forhold her på toppen av verden.

Ingen annen bakkestasjon kan motta absolutt alle signaler fra satellittene som passerer polpunktene. Her lastes informasjonen ned, behandles og sendes videre til satellitteiere og andre kunder ute i verden. Satellittene kan også kommanderes. Da skogbrannen i Canada herjet for ett år siden, ble satellittbilder som var lastet ned på Svalbard brukt til å styre mannskapet. I Sør-Sverige overvåker myndighetene kornåkre. Bønder som søker om tilskudd kan sjekkes. Vi blunker noen ganger, kikker opp.

På under ti år har det vokst opp en antenneskog her på 78 grader nord. SvalSat er blitt verdens største bakkestasjon for satellitter. Hele den norske romvirksomheten har en omsetning på fem milliarder kroner i året.

Her er det mye i luften: SvalSat har nylig skrevet under kontrakt med Europas alternativ til det amerikanske GPS-systemet, Galileo. USA har spandert en fiberkabel til 350 millioner kroner mellom Svalbard og fastlandet. Og en ny antenne på Norges Troll-stasjon i Antarktis er klar til å tas i bruk neste år. Antennen vil være operativ fra våren 2007 og styres fra Tromsø. Norge håndterer dermed verdens første pol til pol-link.

Overvåker druer og båter

Stein-Christian Pedersen er driftsleder på SvalSat og begynner å snakke allerede i bilen opp-over fjellet. Når vi kommer opp, viser han bilder: Her er det mulig å laste ned vær og vulkan-

utbrudd. Via satellittene kan du se fiskebåter som spyler oljetankene sine og kvitter seg med sølet før de går over russisk grense. Annet oljesøl og lekkasjer fra oljerigger oppdages også lett. Da får Statens Forurensingstilsyn beskjed og kan sende ut fly for å sjekke. Det tar en time fra noe skjer til data er behandlet – såkalt «real time». Båter på grensen til Smutthullet oppdages også, hvis de er id-merket – og Kystvakta kan rykke ut. SvalSat har kontrakt med Hovedredningssentralen via Justisdepartementet.

Ny Tids kritiske spørsmål drukner i eksempler: Når det skal høstes vindruer i Spania, er det mulig å se når soppen kommer. Pedersen viser bilder av vannmagasiner i Kina, der man kan sjekke hvilke turbiner som går og hvilke som ikke går. Han viser bilder av hvordan hvalrossen beveger seg på den norsk-russiske grensen. Alle bildene du ser på værmeldingene på TV 2 og NRK hentes også herfra.

Administrerende direktør Rolf Skatteboe i Kongsberg Satellite Service (Ksat), som eier SvalSat, forteller at bildene som lastes ned i dag har en oppløsning på 0,6 meter. Det betyr at objekter ned til cirka to meters størrelse kan oppdages.

– Teknologien forbedres hele tiden. Sate-

llitter får stadig bedre lagringskapasitet og varer lenger, sier Skatteboe.

Ingen militær aktivitet

Pedersen viser oss rundt. Ut vinduet, langt nede, hviler en blå fjord – Isfjorden. Innenfor er rommet møblert med nye grønne sofaer som ble kjøpt inn til kongebesøket tidligere i år. Kong Harald og dronning Sonja hadde ikke så god tid her oppe på fjellet. Da hoffdamen maste om at de måtte dra ned til Longyearbyen igjen, sa Kongen: «Jamen, hva hvis Kongen har lyst til å bli litt til?» Pedersen humrer, sier det er et overraskende lavt kunnskapsnivå blant politikere som besøker stasjonen, og det er lett snø i luften utenfor. De hvite fotballene forsvinner nesten i himmelen, fordi de har samme farge. Vi kikker opp. Den litt vage følelsen blir sterkere. Noen kan se oss.

Etter Svalbardtraktaten er øygruppen en demilitarisert sone. Derfor er det ikke lov å laste ned informasjon fra militære satellitter. Representanter for traktatlandene har rett til å besøke stasjonen. Sysselmannen har rett til å foreta inspeksjoner, og dersom bestemmelsene brytes kan jordstasjonen stenges. Ksat må søke Post- og teletilsynet om hvilke satellitter de får laste fra. Men også krigsområder trenger værmelding. Gråsonene er ikke alltid like enkle å navigere i.

– Det som er sagt nå er at det ikke er lov til å bruke satellitter til våpenstyring, det vil si å målflytte troppene i krig, sier Pedersen.

– I teorien er det ingen begrensninger på hvilke satellitter som kan leses ned fra andre steder, sier Skatteboe. Dette får vi senere bekreftet både fra Post- og teletilsynet og Norsk Romsenter.

– Det er heller ingen lover og regler som kontrollerer hvilken type informasjon og bilder som lastes ned. Det er litt Big Brother, sier Pedersen og fortsetter med å si at det ble brukt satellitter for å lete etter Bin Laden.

– Man har så godt utstyr at man kan måle lengden på skjegg, sier han.

– Hva blir det neste?

– At du får en chip i nakken når du blir født, slik at det er mulig å finne ut hvor du er til enhver tid, kanskje?

Pedersen ler ikke, smiler nesten ikke heller. Ny Tid ler bare litt. Seinere skal Pedersen uoppfordret gjenta denne fremtidsvisjonen, og legge til at det kanskje kunne vært en god løsning for kriminelle. Han legger også til at det bare er fantasien som setter grenser. Og andre snakker også høylytt, om elektroniske førerhunder, om fartsbøter og bilovervåking fra rommet. Vi blunker.

Amerikanerne kontrollerer halvparten av alle satellittene i verdensrommet. Den amerikanske romorganisasjonen Nasa betalte den første antennen på Platåfjellet i 1997. For å kunne sende nedlastet informasjon raskt videre, ble det etter hvert ytret ønske om bedre forbindelse mellom Svalbard og fastlandet.

For et par år siden ble fiberkabelen mellom Svalbard og fastlandet åpnet. USA betalte for kabelen, som har så god kapasitet at hele jordens befolkning kunne snakket i telefonen samtidig på den linjen.

– Kostnadene ble fordelt ved at Nasa og den amerikanske værmeldingen Noaa betalte 175 millioner kroner hver. Norge tok driftsansvaret i 25 år, noe som utgjør et tilsvarende beløp, sier Skatteboe i Ksat.

Pressetalskvinne i Nasa, Melissa Mathews, utdyper hvorfor Svalbard er viktig for Nasa:

– Engasjementet vårt på Svalbard har blitt større og større. Nå har de ansvar for majoriteten av Nasas polarbanesatellitter, sier hun.

– Hvilke planer har dere fremover?

– Vi vil fortsette å utnytte SvalSats muligheter, sier Mathews.

Vi kjører bort til en av de nyeste fotballene. Det er en dør i den som vi åpner og går inn. Og inni fotballen, innenfor den tynne duken som beskytter for vær og vind, står en diger antenne, ingenting annet. Vi kikker på den, og den kikker på oss. Og utenfor bjeffer polarhundene.

Norge i nøkkelrolle

[navigasjon] Nordmenn håper å bygge en teststasjon for det europeiske navigasjonssystemet Galileo i år. Satellittnavigasjons-sytemet Galileo er betegnet som et av

Europas største industrielle prosjekter med en prislapp på 25 milliarder kroner. Norskeide SvalSat skal delta i dette prosjektet og tegnet nylig 20-årskontrakt med den europeiske romorganisasjonen Esa. Kongsberg Satellite Service (Ksat) håper å få bygge en teststasjon i Antarktis for Galileo allerede i år – og på sikt få en mer varig kontrakt, slik som på Svalbard.

Galileo er Europas uavhengige svar på amerikanernes militære GPS-system. Disse to systemene vil til sammen gjøre det mulig å fastsette posisjonen på ned mot en til to meters nøyaktighet. I 2020 regner Esa med at tre milliarder mennesker vil benytte seg av satellittnavigasjonssystem, installert i blant annet mobiltelefoner, biler og skip. Europakommisjonen jobber med et forslag for å påby satellittmottakere i alle nye biler. Det skal skytes opp 30 satellitter. I tillegg har GPS 26 satellitter.

– Det betyr at satellittskyggene blir minimale. Rundt 95 prosent av alle bygater vil bli dekket opp. Nå er det kartene som bli unøyaktige, sier Frank Udnæs, leder for

satellittnavigasjon i Norsk Romsenter.

Rolf Skatteboe i Ksat sier det kan bli mulig å la fly lande automatisk og ubemannet. I kombinasjon med mobiltelefon blir det fullt mulig å overvåke både mennesker, hvalross og sauers bevegelsesmønster i fremtiden.

– Om få år vil det være like naturlig å vite sin egen posisjon som å vite hva klokka er, sier Dominique Detain, kommunikasjonssjef i Esa.

SvalSats viktigste oppgave blir å sjekke helsetilstanden til satellittene. Antenneparken på Platåfjellet må dobles, og bare avtalen om forarbeidet er verd 11 millioner kroner.

Skyter opp norsk satellitt

[sporing] Onsdag denne uken skulle etter planen den første norske satellitten være på vei ut i verdensrommet, etter et mislykket forsøk tidligere i år. Studentsatellitten har en størrelse på 15 ganger 15 centimeter og skulle skytes opp fra Andøya Rakettskytefelt. Satellitten koster mer enn to millioner kroner og finansieres blant annet av Penn State University og Forskningsrådet. Informasjonen som lastes ned skal brukes til å identifisere båter.

KSAT:

  • Ksat er forkortelsen for Kongsberg Satellite Service. De har fire antenner i Tromsø, ti på Svalbard (SvalSat) og en i Grimstad. Ksat har en omsetning på 110 millioner kroner.
  • Kongsberggruppen og Norsk Romsenter eier 50 prosent hver.
  • Ksat har cirka 100 kunder. De største er den amerikanske romorganisasjonen Nasa, den europeiske romorganisasjonen Esa, meteorologiorganisasjonene i Europa (Eumetsat) og USA (Noaa) Ksat har akkurat tegnet kontrakter med romsentrene i Japan (Jaxa) og India (Isro). De har også kontrakt med Digital Globe, som tar bilder over hele verden, også fra krigsområder.
---
DEL

Legg igjen et svar