At smerte ikke er noe som utelukkende bør minimeres raskest mulig, men snarere også kan by på et skjult potensial, er også utgangspunktet i den tysk-sørkoreanske filosofen Byung-Chul Hans nye bok Palliativgesellschaft («Palliativsamfunnet»). Boken kan betraktes som en oppfølger til hans bestselger Müdigkeitsgesellschaft («Tretthetssamfunnet», 2010), som samtidsdiagnostisk kritiserer paradigmatiske endringer i fremveksten av det nyliberalistiske forbrukersamfunnet – der en tidligere kollektiv «negativ» psykologi med målet om å utligne ytre overgrep og mangler har blitt erstattet av en mer individuell, «positiv» psykologi, med vekt på optimisme og selv-optimering – og med utmattelsessyndromer og ADHD som samfunnspatologiske følger.
I sin nye bok utvider Han undersøkelsen av den ekskluderte negative smerten ved å granske samtidens tendenser til å unngå, fortrenge eller medisinere den i alle dens former – personlige så vel som politiske. I prestasjonssamfunnet har smerte blitt noe uønsket og forstyrrende. Samtidig er den i sine ulike nyanser en uunngåelig del av tilværelsen som tilsynelatende ikke er til . . .
Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)