At smerte ikke er noe som utelukkende bør minimeres raskest mulig, men snarere også kan by på et skjult potensial, er også utgangspunktet i den tysk-sørkoreanske filosofen Byung-Chul Hans nye bok Palliativgesellschaft («Palliativsamfunnet»). Boken kan betraktes som en oppfølger til hans bestselger Müdigkeitsgesellschaft («Tretthetssamfunnet», 2010), som samtidsdiagnostisk kritiserer paradigmatiske endringer i fremveksten av det nyliberalistiske forbrukersamfunnet – der en tidligere kollektiv «negativ» psykologi med målet om å utligne ytre overgrep og mangler har blitt erstattet av en mer individuell, «positiv» psykologi, med vekt på optimisme og selv-optimering – og med utmattelsessyndromer og ADHD som samfunnspatologiske følger.
I sin nye bok utvider Han undersøkelsen av den ekskluderte negative smerten ved å granske samtidens tendenser til å unngå, fortrenge eller medisinere den i alle dens former – personlige så vel som politiske. I prestasjonssamfunnet har smerte blitt noe uønsket og forstyrrende. Samtidig er den i sine ulike nyanser en uunngåelig del av tilværelsen som tilsynelatende ikke er til å kvitte seg med. «Smerten forsvinner ikke», skriver han, «den endrer bare fremtoning.»
Ved siden av virusets biopolitiske følger kommer også det digitale, i form av smittevernsapper, til å snu ytterligere om til totalovervåkning.
Der smerten tidligere var et verktøy for disiplinering av føyelige, produserende subjekter eller personer, har den i vår tid – ifølge Han – så å si blitt p …
Kjære leser. Du har lest over 15 frie artikler, kan vi derfor be deg tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr.