Leder: Tilslørende tildekkingsdebatt

Den siste uka har vi hatt nok en tilslørende debatt utover alle proporsjoner. Det er på tide å integrere Norge i verden.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Så har det vært på den igjen. Den siste uka har det vært over ett tusen medieoppslag om et lite tøystykke.

Siden det 4. februar ble kjent at Politidirektoratet, med støtte fra Justisdepartementet, ville tillate at også kvinner som dekker til håret kan få lov til å jobbe i norsk politi, har norske papir- og nettaviser skrevet over 2500 artikler om selve Temaet. Som altså er hvorvidt man kan bruke skaut (populært omtalt som «hijab») på jobb. Eller andre tildekkingsformer, som sikhenes turban.

For det første er det åpenbart at debattens omfang og intensitet er utover alle rimelige proporsjoner. Selv i nærliggende land som Sverige og England, hvor det er tillatt også for muslimske kvinner å dekke håret på arbeid som politikvinne, er det til sammen visstnok bare et par håndfuller som gjør det. De eventuelle debattene er deretter, altså relativt rolige, balanserte eller fraværende.

Det hele startet på grunn av et brev som Sandnes-kvinnen og trebarnsmoren Keltoum Hasnououi Missoum sendte til Politidirektoratet i høst. Der spurte hun om det var greit å få bruke skaut til uniformen. I tilfelle kunne hun få oppfylt sin drøm om å bli politikvinne og hjelpe undertrykte kvinner. Nå må hun nok se langt etter den drømmen. I tillegg angrer hun på brevet. Familien får trusselbrev. Hennes rettssikkerhet og ytringsfrihet er truet.

Justisminister Knut Storberget har ombestemt seg, saken er sendt på høring på ubestemt tid. Mens sju av ti nordmenn svarer nei på de tabloide og tendensiøse spørsmålene om «ja eller nei til hijab».

Og debatten raser, slik den nok vil fortsette med i ukene framover. Titusenvis av innlegg i nettdebattene. Missoum selv påpekte det meningsløse i et intervju med Stavanger Aftenblad onsdag: «I går så jeg et tv-program om en mor som kjempet en håpløs kamp for å hjelpe sin narkomane datter, en virkelig tragisk historie. Og så er det mitt spørsmål, om å få bruke hijab til politiuniformen som får så utrolig mye oppmerksomhet. Jeg vet ikke jeg, det er mange viktigere saker der ute, sier Missoum.»

Hun treffer spikeren på hodet. Dessverre er det ikke de narkomanes situasjon, som TV 2 sendte program om, som opptar befolkningen. Ei heller vil det nok bli noe særlig oppmerksomhet rundt Ny Tids sak denne uka, om at norske kvinner drepes like hyppig som norske menn. Til det er det nok for ubehagelig. Det er jo selve den «norske kulturen», eller ukulturen, dette omhandler.

Da er det lettere og mer behagelig å kaste seg over «de andres fremmede» tradisjoner. Det er ikke lenger slik, som vi advarte om for noen år siden, at Norge kan få «danske tilstander», med de opphetede og ofte misforståtte kulturdebattene. Dette har nå inntruffet. Norge er blitt det nye Danmark.

Når det er sagt, betyr det ikke at det er uproblematisk å oppheve dagens rådende forbud mot hijab og tildekking av hår i politiet. Det ene motargumentet ligger i statens nøytralitet og nødvendigheten av å skille statsansatte fra deres private tro. Detter er et godt argument, problemet er dessverre bare at det ikke er logisk gyldig i dagens Norge. I den ekstrem-sekulære franske eller tyrkiske stat kan slikt anføres. Men i Norge er altså hele statsformen gjennomreligiøs, fra barnehager via skoler til regjeringen og kongen.

Det er ikke slik at det er forbud å bære kors for norske statstjenestemenn. Da bør det ikke være forbud mot å bære turban, jødekalott eller skaut heller. En slik utvidelse kan snarere være med på bringe fram et mer sekulært Norge, ved at den ene monolittiske statsreligionen utfordres og utvannes. Missoums hijab kan slik i praksis bli et sekulært symbol på lengre sikt, ved at man ser nødvendigheten av at statsformen endres.

Det andre motargumentet ligger i det feministiske. Den historiske bakgrunnen for skautet kan nok i akademisk forstand fortolkes til å være kvinneundertrykkende eller kvinnekontrollerende. Men det var også høye hæler i sin tid. I dagens kontekst er det åpenbart at unge norske kvinner nettopp tar i bruk hijaben på eget initiativ, og bruker den som et våpen i sin feministiske kamp.

Nettopp derfor blir det vanskelig å argumentere mot et ytterligere forbud mot at unge muslimske kvinner skal kunne gå inn i politiet, siden hårtildekking allerede er tillatt i Forsvaret.

Det vi trenger nå, er ansvarlige politikere som kan lede den videre debatten inn i smulere farvann. Statsministeren og justisministeren har ikke bestått tentamen. Nå venter eksamen.

---
DEL