Tilfellet Tyrkia

Jørgen Lorentzen i Norsk PEN observerer den pågående rettssaken mot tyrkiske journalister. 27. juli skriver han i Aftenposten: «Er det noe Erdogan frykter, så er det Den europeiske menneskerettsdomstolen». Jeg vet ikke om han frykter den, men denne domstolen er i hvert fall det kraftigste instrument Europa har for å sikre rettighetene til de mange som er fengslet eller avsatt. Det er ikke bare en enkelt domstol det er snakk om, men et helt rettssystem etablert under Europarådet for å støtte denne domstolen.
La meg forklare: En rekke overvåkingsorganer, bestående av eksperter fra 47 land, inspiserer jevnlig medlemslandene – i den nåværende situasjonen har de spesiell fokus på Tyrkia. Domstolen baser seg i høy grad på disse ekspertenes rapporter. Europarådets menneskerettskommisær har i likhet med dem også hatt spesielt fokus på Tyrkia. Han er den eneste som i senere tid har hatt adgang til det sørøstlige Tyrkia. Menneskerettskommisæren har rett til å legge frem bevis i Menneskerettsdomstolen, hvilket han ofte gjør i konkrete saker.
Europarådets Veneziakommisjon er trolig den mest respekterte i verden når det kommer til lov- og konstitusjonsspørsmål. (En lang rekke land utenfor Europa har sluttet seg til kommisjonen, og blant annet USA er fullt medlem). Veneziakommisjonen har gitt sitt syn på en lang rekke lover, og deriblant selvfølgelig den nye grunnloven i Tyrkia. Dette har vært en stor støtte for opposisjonen, og selvfølgelig i mitt arbeid med å få tyrkiske myndigheter til å endre sin lovgivning.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer