Tilfellet Tyrkia

Jørgen Lorentzen i Norsk PEN observerer den pågående rettssaken mot tyrkiske journalister. 27. juli skriver han i Aftenposten: «Er det noe Erdogan frykter, så er det Den europeiske menneskerettsdomstolen». Jeg vet ikke om han frykter den, men denne domstolen er i hvert fall det kraftigste instrument Europa har for å sikre rettighetene til de mange som er fengslet eller avsatt. Det er ikke bare en enkelt domstol det er snakk om, men et helt rettssystem etablert under Europarådet for å støtte denne domstolen.
La meg forklare: En rekke overvåkingsorganer, bestående av eksperter fra 47 land, inspiserer jevnlig medlemslandene – i den nåværende situasjonen har de spesiell fokus på Tyrkia. Domstolen baser seg i høy grad på disse ekspertenes rapporter. Europarådets menneskerettskommisær har i likhet med dem også hatt spesielt fokus på Tyrkia. Han er den eneste som i senere tid har hatt adgang til det sørøstlige Tyrkia. Menneskerettskommisæren har rett til å legge frem bevis i Menneskerettsdomstolen, hvilket han ofte gjør i konkrete saker.
Europarådets Veneziakommisjon er trolig den mest respekterte i verden når det kommer til lov- og konstitusjonsspørsmål. (En lang rekke land utenfor Europa har sluttet seg til kommisjonen, og blant annet USA er fullt medlem). Veneziakommisjonen har gitt sitt syn på en lang rekke lover, og deriblant selvfølgelig den nye grunnloven i Tyrkia. Dette har vært en stor støtte for opposisjonen, og selvfølgelig i mitt arbeid med å få tyrkiske myndigheter til å endre sin lovgivning.

Det er veldig viktig å være klar over følgende: Allerede før kuppforsøket gjorde Menneskerettsdomstolen vedtak om at terrorlovene i Tyrkia ikke er i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Dommene er bindende, og mine eksperter rådgir nå Tyrkias regjering om hva som bør gjøres i så måte. EU har sagt at man ikke vil lette på visum fra Tyrkia før våre råd er innfridd. Som direkte valgt av en parlamentarisk forsamling, leder jeg dette apparatet – og har etter artikkel 52 i Konvensjonen rett til å intervenere i medlemsland.
For en tid tilbake fikk vi den tyrkiske nasjonalforsamling til å opprette en konstitusjonsdomstol som alle tyrkere har rett til å klage til, og fastslått at denne domstolen skal dømme på bakgrunn av rettspraksisen i Strasbourgdomstolen. Dette førte til at Konstitusjonsdomstolen avsa en rekke historiske dommer. Det var den som beordret at journalisten Dundar skulle frigis – noe som også ble gjort. Dette var imidlertid før kuppforsøket, og det er nå grunn til å tvile på om denne domstolen vil fortsette å basere seg på rettspraksisen fra Strasbourg. Derfor har 17 000 tyrkere allerede sendt sine saker til oss. Dette inkluderer de journalistene som i disse dager får sine saker behandlet i tyrkiske domstoler.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here