Tilbake til metodene fra den kalde krigen

Amerikanerne har våknet opp til en politisk blåmandag – og en ny, militær doktrine.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tidvise nålestikksangrep med tomahawk-missiler og en effektiv etterretning. Det har vært USAs måte å kontre verdens terrorisme på.

I Afghanistan og Sudan i 1998 viste rakettene seg å være totalt ubrukelige i jakten på Osama bin Laden. For fire dager siden viste det seg at den amerikanske etterretningen var like så ubrukelig.

I Washington gryr erkjennelsen at krig mot terrorister må føres slik man gjorde i gamle dager, under den kalde krigen. Etterretningsfolk må sendes ut, motstandere må likvideres i nærkamp og amerikanske soldater må invadere og besette hovedsteder med fiendtlige regimer.

Det vil i så fall bety slutten på doktrinen om «zero loss.» Invasjoner av andre land og styrting av anti-amerikanske regimer vil med nødvendighet føre til tap av menneskeliv i et eller annet omfang.

Men eksperter sier at det ikke fins andre måter å føre en vellykket krig mot terrorister på. Og CIA og FBI – som har fått så ørene flagrer de siste dagene – vil nok være med på den leken.

I hardt vær

FBI – the Federal Bureau of Investigation – har ikke bare fått kritikk for sin manglende evne til å spotte et dusintall terrorister med tapetkniv som fritt beveger seg inn og ut av amerikanske flyplasser – slik det skjedde tirsdag. Byrået har vært i hardt vær lenge, og nylig ble den omstridte FBI-sjefen Louis Freeh erstattet av den lav-profilerte føderale anklageren Robert Mueller.

Skiftet skjedde etter en rekke «uheldige episoder,» der FBI har gått fullstendig i baret: Spionanklagen mot den Los Alamos-ansatte Wen Ho Lee viste seg å være mer eller mindre grunnløs. Håndteringen av bevis i forbindelse med rettssaken mot Timothy McVeigh – ansvarlig for bombeaksjonen i Oklahoma City – førte til en hastig utsettelse av henrettelsen. Og FBI hadde i mange år søkelyset mot helt feil mann før de tok storspionen Robert Hanssen i fjor, som hadde gått russernes ærend i hele tyve år.

Mueller var ment å skulle rydde opp i FBI, og hadde mye goodwill da han startet i juli i år. Men den ekstreme lapsusen knyttet til terrorangrepet tirsdag har nok fratatt Mueller mye av tilliten, selv om FBI lenge har hevdet at det ikke er intern eller ekstern etterretning det står på, men manglende mandat fra politikerne.

Likvideringer

Det mandatet ser det nå ut til at de kan få. Om de får det i form av noen offentlig deklarasjon, er nok mer enn usikkert. Men at FBI og CIA heretter vil få klarere og utvidede mandater, er nok ikke usikkert.

Eksperter mener George W. Bush har følgende opsjoner for å kontre terrorisme på amerikansk jord, eller aksjoner mot amerikanske interesser, bygninger eller personell i utlandet. De ulike alternativene, slik International Herald Tribune skisserer dem, er som følger:

  • n Politiske mord på fiender, samt rakettangrep mot enkeltindivider.
  • n Åpen amerikansk støtte til andre styrker som kjemper mot regimer som støtter internasjonal terrorisme.
  • n Straffe-ekspedisjoner i regi av den amerikanske hæren, det være seg flybårne styrker eller marine. Intervensjon og okkupasjon av andre lands territorier.
  • n Et internasjonalt samarbeid mellom vestlige regjeringer og Russland for å kontre internasjonal terrorisme.
  • n Eller alle disse tilsammen.

De åpenlyse målene for denne strategien vil være fiender som Osama bin Laden og den irakiske presidenten Saddam Hussein. I Afghanistan kan det også være et alternativ å gi støtte til taliban-regimets indre motstandere, for på den måten å kaste et regime som USA oppfatter gir ly til internasjonale terrorister.

Hvilken linje presidenten vil legge seg på i kampen mot disse «fiendene av USA,» gjenstår å se. Men etterretning alene og bombetokter fra stor høyde vil ikke gjøre susen dersom Washington mener alvor med sin kamp, erkjenner man i den amerikanske hovedstaden.

I 1990 brukte USA makt for å kaste regimet til Manuel Noriega i Panama. Men slike aksjoner ble det slutt på etter den feilslåtte operasjonen i Somalia i 1993, som nettopp kostet amerikanske liv.

Nå er null-tap ikke lenger en bærekraftig, militær doktrine i Washington. Den president-kandidaten som sa han skulle involvere seg mindre i militære operasjoner utenlands er nettopp den presidenten som kommer til å sende den amerikanske hæren ut på militære oppdrag både det ene og andre stedet.

---
DEL

Legg igjen et svar