Tilbake til Utopia

Utopia inspirerte både til kommunisme og utopisk sosialisme.

Truls Lie

Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Med et navn som «Ny Tid» passer det godt å feire 500-årsjubileet til boken Utopia av Thomas More, som utkom i 1516. Dette gjør vi med norsk eksklusiv premiere – kun for våre egne lesere – på filmen Back to Utopia (regi: Fabio Wuytack).

Utopia (se essay) – inspirerte både til kommunisme og utopisk sosialisme. Det dreier seg om å dele, at jorden tilhører folket fremfor private, om kortere arbeidsdager, en bedre fremtid og utvikling av en kunnskapsrik offentlighet. More anså sin tids statsmakt som folkets utbyttere selv om de sa det motsatte – ikke ulikt hvordan dagens statlige eller kapitalistiske eliter på populistisk vis lurer sine velgere og forbrukere. More arbeidet for kong Henrik 8., men var en troens mann og aksepterte ikke at kongen ville bli Kirkens overhode. More ble derfor dømt til døden for forræderi ved hengning – for deretter å bli tatt ned så vidt i live, kastrert og få innvollene revet ut og brent foran sine egne øyne, før han ble halshugd. Hodet ble kokt og satt på stake på bybroen. Datteren Margaret – iscenesatt i filmen mens hun leser farens bok – bestakk en vakt og fikk tak i hodet, som hun gjemte så det ikke skulle bli kastet i Themsen. Den kjærlige datteren ble senere  etter sigende gravlagt med sin fars hode i hendene.

I filmen Back to Utopia følger vi karakteren Alexander – med hentydning til Aleksander den store – en moderne kynisk forretningsmann. Han vil se bort, men samvittighetsnaget hans øker på via kapitlene «Gold & Values», «Common Land», «Private Property» og «Future Generations».

Skuespilleren John Hurts voice-over taler i bakgrunnen til Alexander om de humanistiske ideene i Utopia. For å illustrere de mektiges tørst etter gull beveger filmen seg til Peru, der regjeringen lar de illegale gullgruvene få holde på uhindret, mens protester møtes med kuler og arbeidsløshet. Vi ser Alexander sykle blant store private landeiendommer, før vi hører Ugandas stammefolk fortelle at jorden tilhører dens skaper og folket, ikke private. I Mexico vil urfolk selge unna eiendom for å kjøpe nye klær og biler, men landsbyrådet stemmer det ned. Og Chiapas-indianere klager over at trærne hugges – for luften kan ikke stjeles fra dem, sier barna til kameraet. Naturressursene er hellige: vannet, luften, jorden og fjellet er gitt dem av skaperen. Vi hører dagens utopister ønske seg en bedre verden. Alexander utbytteren ser hvilke økologiske skader hans like gjør på jorden når filmen ender i Japan, hvor strålefaren etter Fukushima-ulykken skal vare i 30 år. Utopias budskap er tanken om en ny tid. Så kunne man fått en annen verden etter atombomben i Hiroshima? spør filmen, og konkulderer med at en annen verden er mulig.

Ny Tids redaksjonelle linje, kampen for økologi, fred og frihet, er også utopisk, og dreier seg om å opprettholde de skjulestedene modige og frie mennesker kan finne. Utopien ligger i at verdens forskjellige og etniske mindretall og minoriteter må få leve i fred for makten. For eksempel slik amerikanske soldatveteraner denne måneden la seg på kne og ba om tilgivelse for hvordan indianerne i Nord-Dakotas reservat ble behandlet, handlet det både om økologisk risiko med oljerørsledninger og volden forfedrene hadde utøvet mot dem.

Thomas Mores datter tok vare på utopistens hode. Men hvorvidt Alexander tok det utopiske på alvor, må du se filmen for å avgjøre.

Se også Espen Hammers essay om Utopia.

Filmen finner du som abonnent her.

---
DEL

Legg igjen et svar