Til kirke med Gysi og Lafontaine

Det er fredag kveld, og folk strømmer til møtelokalet i Oppstandelseskirka øst i Berlin for å høre på Gregor Gysi og Oskar Lafontaine. Temaet er «sosialisme på dagsordenen».

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Gysi og Lafontaine er de to toppfigurene i det som skal bli det nye venstrepartiet. Gysi er advokaten som ble populær i vest fordi han stadig forsvarte dissidenter forfulgt av det østtyske regimet, og som ble valgt til leder for PDS da muren falt.

Oskar Lafontaine var leder for de vesttyske sosialdemokratene fra 1995-99, finansminister i 1998-99, og gikk av som finansminister ved et dramatisk brudd med Schröder. Lafontaine ville ha en langt mer aktiv økonomisk politikk enn Schröder var villig til å godta, bl.a. krevde han politisk styring av rentepolitikken til EUs sentralbank.

Når kristne ikke gir opp …

Begge er kjent som talebegavelser – og gjorde ikke skam på ryktet sitt. Skriftlige utsnitt gir bare en matt avglans:

Gysi: Forsøket på statssosialisme har menneskeheten avvist. Men da muren falt, kunne vi ikke forkaste den sosialistiske ideen etter bare ett forsøk som ikke hadde vart mer enn i 70 år, når kristne ikke gir opp den kristne ideen etter to tusen år med overgrep i kristendommens navn.

Lafontaine: Blant sosialdemokrater var det etter et par beger vanlig å si at sosialisme er en varig oppgave. Men vi kan ikke si som Jospin at sosialisme er en etisk ide og en metode for å utvikle kapitalismen. Det at mennesker lammes i sin livsutfoldelse, er det verste ved kapitalismen. Kapitalismen må derfor bekjempes her og nå.

Når frihet er undertrykkende

Etter hvert spratt replikkene som sprettballer mellom dem:

Gysi: Vi stiller ikke idealet om sosial sikkerhet og sosial rettferdighet som noen motsetning til målet om frihet. Vi ser frihet, sosial sikkerhet og sosial rettferdighet som en enhet.

Lafontaine: Når den sterke står overfor den svake, er frihet undertrykkende. Den svake trenger regler, organisering og et samfunn med mange, uavhengige maktsentra. Fleksible arbeidsmarkeder handler om mennesker som får livet og familielivet ødelagt. Når Merkel og Schröder sier at arbeidskostnadene er for høye, sier de at det må bli mindre penger til arbeidsløse, sjuke, eldre.

Det vanskelige demokratiet

Gysi: Arbeidsgiverne vil ha tariffavtaler på bedriftsnivå – men ansatte står svakere enn fagforbund.

Lafontaine: Uravstemning blant ansatte er bedre enn at tillitsvalgte skal ta avgjørelsen.

Tillitsvalgte kan korrumperes, ikke hele arbeidsstokken.

Gysi: Ja, men en kommune kan være mer interessert i at flere arbeidsløse kommer i jobb enn arbeidsstokken på en arbeidsplass.

Lafontaine: Demokratiteoretikeren Rawls løste problemet slik: de som skal avgjøre slike spørsmål, må ikke sjøl vite om de har jobb eller ikke.

Når virkeligheten bryter inn

Så slipper salen til – og den muntre duetten brytes. En kraftig kar fra WASG spør: Byregjeringen der PDS er med, har gitt ansatte ved universitetssjukehuset, det ledende i hele Tyskland, valget mellom å godta lønnsnedslag eller at 2.000 mister jobben. Er det mening i slikt?

Ei kvinne, også fra WASG, synger ut: Senatet i Berlin sier at bussjåførene ikke får tjene så mye som før, og at de må jobbe flere timer i uka.. Byregjeringen kan ikke lenger betale tarifflønn. Da hjelper det ikke å ha en rød-rød regjering.

Applausen er kraftig, og Gysi blir intens i svaret: Dere kan ikke legge alt ansvar på en byregjering som ikke får nok penger fra staten. Vi kan ikke endre Berlin før vi har endra tysk rikspolitikk. Berlin har en gjeld på 60 milliarder euro. Nyliberalismen må slås tilbake på riksnivå – uten det har Berlin ingen sjanse.

Fortvilt spørres det: Hvorfor finner folk seg i kutt som rammer dem sjøl?

Svaret til Gysi ender i tom luft: Hvis de som er på sosialhjelp, godtar kutt, er det tidsånden som må bekjempes.

– Lass uns nicht kaputtmachen!

Ei kvinne med skyggelue spør om global rettferdighet. En eldre mann vil vite hva han skal mene om atomkraft og vindkraft. Hva med fredsarbeidet? Hva med soldatene våre i Afghanistan?

Det er mest WASG-folk som spør – sjøl her i Berlin der PDS har 15 ganger så mange medlemmer som WASG. Men det er spørsmåla som får applaus fra de 500 oppmøtte.

Temperaturen stiger og Gysi avslutter: De som står til venstre i politikken, kan ikke vike unna fordi om oppgavene er vanskelige. La oss ikke gjøre oss gjensidig kaputt! Lass uns nicht gegenseitig kaputtmachen! Vi har fått en sjanse – det er nå vi har den.

Ordstyreren avrunder med å spørre: Er det sosialisme om 50 år?

Og Gysi svarer: Kapitalismen blir ikke den siste måten å organisere verden på.

---
DEL

Legg igjen et svar