Til kamp mot gen-smittet mais

I Frankrike er genkrigen i full gang. Mens miljøaktivister brenner forsøksfelt er franske myndigheter opptatt med å rive opp maisåkre.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Filmen het «The Day of the Triffids,» og kom i 1963. Den var laget av Steve Sekely, og var basert på en roman med samme navn skrevet av forfatteren John Wyndham. Det var en klassisk skrekkfilm, og handlet om noen planter – triffider – som en dag gikk amok og begynte å drepe menneskene rundt seg. Triffidene ville overta jorden, og det var bare med nød og neppe at noen mennesker overlevde og kunne starte reproduksjonen på nytt igjen.

En fantastisk digresjon, dette. Men idet vi leser om franskmennenes kamp for å hindre genmodifiserte organismer fra å ta kontroll over vår planet – i dette tilfelle Frankrike – kommer assosiasjonen helt uventet og selvfølgelig. For de såkalte GMO formerer seg fritt og uhemmet etter Darwins lov om «the survival of the fittest.» I den grad smitter de konvensjonelle avlinger at franske jordbruksmyndigheter i fjor – for første gang – måtte gå til det skritt å ødelegge svære åkre av mais, raps og soya.

Opp til forbrukerne

I oktober 1998 innførte EU et moratorium på alle lisenser for produksjon og salg av genmodifiserte matvarer i unionen. Det skjedde på et tidspunkt da EU allerede hadde godkjent 18 slike produkter, og hvor 14 andre lå til vurdering.

Europa ønsket klarere regler og bedre oversikt over genmodifiserte planter, regler for merking samt en kartlegging av eventuelle konsekvenser for jordbruket og forbrukerne. I juli i fjor, midt under kugalskapen og munn- og klovsyken, ble det midlertidige forbudet forlenget. Årsak: europeiske forbrukere var «fed up» med alle typer industriell matvareproduksjon, og var overhodet ikke i stemning for å bli pådyttet nok en omstridt matvaregruppe. Men meningen var hele tiden at forbudet skulle være midlertidig, og at Europa ikke kunne være det eneste området i verden som satte foten ned for «denne sektoren som kommer til å spille en avgjørende rolle for økonomien og konkurranseevnen i Europa.»

Den 25. juli i år kom det derfor et nytt initiativ fra EU-kommisjonen, i form av et forslag til vedtak. Forslaget er todelt, og går dels inn for at alle matvarer og fôr til mennesker og dyr som inneholder genmodifiserte organismer skal merkes, slik at forbrukerne selv kan avgjøre hva de ønsker å kjøpe. Og: i fremtiden vil alle forespørsler om bruk av GMO i matvarer eller fôr bli overlatt til et uavhengig ekspert-panel sammensatt av forskere, som vil få ansvaret for å avgjøre hvorvidt disse organismene representerer en fare for den offentlige helsen, dyrehelsen eller miljøet.

Underforstått: dersom ekspertene mener at det foreligger en slik fare, vil produktene bli forbudt for salg i Europa. Hvis ekspertene mener at det ikke foreligger slik fare, vil det bli opp til kommisjonen og de enkelte landene å gi lisens til produktene.

Så langt, så greit. Men i tillegg har kommisjonen gått løs på den «tilfeldige forekomsten» av genmodifiserte organismer i matvareprodukter. Det dreier seg om GMO-smitte av konvensjonell mat som ingen riktig kan gjøre rede for og som er et økende problem for europeerne. – Om vi liker det eller ikke; så er denne smitten en realitet vi ikke kan gjøre noe med, uttalte matvare-kommissær David Byrne nylig. Han – og kommisjonen – mener derfor at matvarer som har under én prosents forekomst av GMO skal autoriseres av EU.

Smitter andre planter

Stramme rammer til tross; EU-kommisjonen har de facto åpnet for en liberalisering av produksjon og salg av genmodifisert mat. Det vil si; hvis forbrukerne og samfunnet vil ha det.

Men skepsisen vedvarer, og mye av den er knyttet nettopp til den mer eller mindre uforklarlige forekomsten av GMO i frø, åkre og matvarer der de egentlig ikke skulle ha vært.

I Frankrike har man konstatert at genmodifiserte planter koloniserer en stadig større del av landbruket, og at frø som skulle vært garantert fri for GMO likevel ikke er det.

Det er ingen ny kunnskap, i og for seg, men omfanget har likevel sjokkert franskmennene. I frøprøver fra mais fant myndighetene at hele 41 prosent av den undersøkte mengden var smittet, riktignok ofte i små mengder – under 0.1 prosent. I 19 av 112 prøver fra raps, soya og mais fant man en viss GMO-smitte. Videre fant man en viss forekomst av gen-modifisert soja i visse frøprøver fra konvensjonell mais. Franske myndigheter har derfor satt i gang «etterforskning» av hvor smitten kommer fra, og synderen – eller en av dem – er amerikanske frø-eksportører som ikke er istand til å holde vanlige frø adskilt fra genmodifiserte frø – i et land hvor 68 prosent av jordbruksarealet består av såkalt transgenetiske kulturer.

Men også i Europa fins det syndere, siden EU har tillatt handel med visse typer transgenetisk mais. I Frankrike dekker dyrkingen av slik mais bare 34 hektar, siden bøndene der er mer skeptisk til den type jordbruk enn andre land i unionen som er mer «liberale.» Det felles markedet har derfor bidratt til å spre smitten, samtidig som man nå oppsummerer at de preventive tiltakene for å hindre åkre av genmodifisert mais fra å infiltrere vanlige avlinger – grønne barrierer for å fange opp pollen, isolasjon av åkrene – på ingen måte er tilstrekkelig.

Det betyr, på godt norsk, at genmodifiserte planter sprer seg som en farsott og at de etterhvert infiserer de vanlige plantene på de vanlige åkrene. Og det er nettopp det som er bekymringen, fordi de transgenetiske plantene blir oppfattet som sterkere enn de andre og derfor vil vinne denne krigen, på lengre sikt. Og hva som er konsekvensene av det; det vet man ikke riktig.

Brenner åkre

Uansett så har franske myndigheter bestemt seg for å komme til bunns i problemet. De vil vite hvor smitten kommer fra, og de vil stanse vår tids triffider fra å spre seg ytterligere. For hvis det er slik, skriver den franske avisa Le Monde, at 41 prosent av maisfrøene er smittet, så betyr det at det i Frankrike i dag eksisterer flere hundre tusen hektar med antatt konvensjonelle planter – mais i dette tilfellet – som er smittet på et eller annet nivå. Og det betyr igjen at dette ikke lenger er kontrollerbart.

I Frankrike i dag er det tre millioner hektar maisavlinger. 41 prosent av tre millioner er …. i hvert fall flere hundre tusen hektar. Minst. Men myndighetene nekter å være med på en slik beregningsmåte, skriver Le Monde også. Frø er ikke det samme som avlinger, og det er ikke sikkert at tidligere årganger av frø har hatt like dårlig score.

Likevel river myndighetene opp avlinger av mais, soya og raps som er påvist «kolonisert» av genmodifiserte planter. En gruppe miljøaktivister som kaller seg selv «ødeleggerne» – Les Ravageurs – har på sin side tatt mål av seg til å brenne opp forsøksfeltene med GMO-planter, som jordbruksmyndighetene etter press måtte offentliggjøre lokaliseringen av.

To felt, ett i Beaumont-sur-Lèze og et annet i Guyancourt, er allerede jevnet med jorden. Og så ivrige er ikke franskmennene etter å stoppe smittekilden at de har latt være å trekke brannstifterne for retten…

---
DEL

Legg igjen et svar