Over halvparten av bøkene for barn og unge som utgis i Norge er oversatt fra andre språk. 66 prosent av disse er oversatt fra engelsk, elleve prosent fra svensk, og et enda mer beskjedent antall fra dansk, finsk, tysk og fransk. Oversettelser fra alle de resterende språk er nesten helt fraværende: I 2013 utgjorde de mindre enn fire prosent. «Norske barn og ungdom får lite input fra resten av verden gjennom litteraturen,» sier Petra J. Helgesen, redaktør i Mangschou forlag, som i vår gir ut romanen Du, jente! av den libanesiske forfatteren Fatima Sharafeddine. Boka er den første i en serie ved navn «NÆRVÆR – nærmere verden». Målet er, som navnet antyder, å bringe verden nærmere norsk ungdom. Litteraturen skal skape en følelse av at verden er større enn lille Norge. «Å få så lite informasjon fra resten av verden er en svakhet ved barne- og ungdomslitteraturen. I en såpass globalisert tid bør ungdom få impulser fra andre deler av verden enn den dominerende. Jeg har lenge vært oppmerksom på Sharafeddines bøker, og da oversetter Vibeke Köhler kom til meg med Du, jente! fikk jeg en sjanse i fanget,» sier redaktøren. Utvalget av bøker baserer seg blant annet på aktualitet. «Den første ut handler om jenter og utdanning, en svært relevant problemstilling etter den siste Nobelprisen. Den neste er fra Russland og handler om homofili. Videre skal ungdom kunne identifisere seg med hovedpersonene, samtidig som de får en opplevelse av forskjellene som eksisterer. Handlingen skal være realistisk og gjerne hentet fra vår tid i landene forfatterne lever i – ikke fra et eller annet fantasiunivers. Litteraturen skal skape en følelse av at verden er større enn lille Norge,» forteller Helgesen. Prisbelønnet. Fatima Sharafeddine er en viktig person innen arabisk barne- og ungdomslitteratur. Hun har skrevet og oversatt rundt 120 bøker for barn og unge, og vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap. Blant annet er hun gjentatte ganger blitt nominert til ALMA-prisen (Astrid Lindgren Memorial Award) – i manges øyne verdens mest prestisjefulle barnebokpris. I tillegg har hun i mange år jobbet for å bedre betingelsene for barne- og ungdomslitteratur i Midtøsten, med mål om en mer profesjonell barnebokbransje og et høyere nivå på barnebøker. I Du, jente! skriver Sharafeddine om et høyaktuelt spørsmål i den arabiske verden: jenters rett til utdanning og selvstendighet. Handlingen er lagt til borgerkrigens Libanon, der 15 år gamle Faten må jobbe som hushjelp i Beirut, langt borte fra familien og landsbyen der hun vokste opp. Aller mest vil den skoleflinke Faten fullføre utdannelsen sin, og mye av spenningen i romanen knytter seg til om hun noen gang vil klare å gjøre ønsket til virkelighet. Å lese bøker fra andre kulturer åpner for en sannere forståelse av andre samfunn og bidrar til å bryte ned fordommene og stereotypiene som ofte skapes i media. På spørsmål om hva som fikk henne til å skrive Du, jente! svarer forfatteren: «Karakteren Faten er basert på en virkelig person jeg kjente på 1980-tallet, da jeg selv var tenåring. Dette mennesket berørte meg dypt på grunn av situasjonen hun befant seg i. Hun hadde et hardt liv, men store drømmer. Jeg lærte mye av henne den gangen, og har aldri glemt henne. Å skrive om Faten har gjort det mulig for meg å bearbeide mine egne erfaringer fra den libanesiske borgerkrigen, som jeg selv gjennomlevde. Dessuten har jeg lenge ønsket å skrive en bok for ungdom, fordi det er så få gode bøker for denne aldersgruppen i den arabiske verden.» Hvorfor bør barn og ungdom lese bøker fra andre land, kulturer og språkområder? «Litteraturen gjenspeiler samfunnet rundt seg, og lar forhold mellom mennesker, kulturelt betinget oppførsel og kommunikasjonsformer komme til syne. En god bok åpner for leserens indre verden og får henne til å føle med karakterene og forstå deres motivasjoner. Å lese bøker fra andre kulturer åpner for en sannere forståelse av andre samfunn og bidrar til å bryte ned fordommene og stereotypiene som ofte skapes i media. Dette er spesielt viktig for barn og unge, som er mer åpne og mottakelige for inntrykk utenfra.» Blikk mot vest. Kristin Ørjasæter, direktør i Norsk Barnebokinstitutt, jubler over Mangschous satsning. Hun spør seg hvorfor slike initiativer er så sjeldne – hva mangelen på variasjon i oversatt barne- og ungdomslitteratur kommer av, og svarer selv: «Det handler om hvordan det litterære kretsløpet fungerer. De store språkene har den største bokindustrien – gigantforlag med digre informasjonsapparater og mange informasjonsagenter. At det er disse forlagene som har de internasjonale bestselgerne, er et spørsmål om ressurser. Norske forleggere blir dårligere orientert om det som gis ut i land med svakere bokinstitusjoner og mindre budsjetter.»
- rjasæter tror at fenomenet også kan ha kulturelle forklaringer: «Det norske markedet er innrettet mot den angloamerikanske litteraturen. I Norge har vi en tradisjon for å se mot vest – og det preger også bokmarkedet. Forlagene frykter nok at det er vanskeligere å selge bøker som er oversatt fra et helt annet språk og kulturkrets. De utgjør også en større økonomisk belastning, og det er ofte vanskeligere å få tak i oversettere,» mener hun. Det er altså ikke bare et spørsmål om hva forlagene kjenner til, men også hva de tør å ta tak i. På spørsmål om hvorfor norsk ungdom bør lese oversatt litteratur utover den engelskspråklige, svarer direktøren: «Fordi Norge er et land i verden – og verden er representert i Norge.»
Nina Méd, redaktør i Gyldendal barn og ungdom, var for få år siden ansvarlig for Verdens beste bildebøker, en serie for barn fra «utradisjonelle» språkområder. «Vi gav ut åtte–ni bøker, fra blant annet Japan, Tsjekkia, Sør-Afrika, Brasil og Polen. Vi tenkte at serien skulle gå og gå, men det viste seg å være et smalere prosjekt enn antatt. Vi slet med salget, rett og slett, selv om vi opplevde veldig stor entusiasme fra mange lesere,» forteller hun. Hva skal til for at norske foreldre skal kjøpe flere slike bøker? Hva kommer først – at bokhandlerne får opp øynene og interessen, og legger forholdene bedre til rette for bøkene? Eller må forlagene begynne å anta et mer spennende og globalt utvalg? Er det bokkjøperne som må tenke nytt? Dette er vanskelig å svare på, mener Méd. Bestselgere. Petra Helgesen i Mangschou setter søkelyset på bokhandlene: «Problemet er måten de er organisert på. Innkjøpsprosessen blir stadig mer sentralisert, og bokhandlene får mindre og mindre å si for hvilke bøker som skal stilles ut. Er ikke de som sitter sentralt interessert, blir det vanskelig å få solgt en bok,» sier hun. «Selv der det er lokal interesse, møter vi stadig nye hindre for direkte boksalg til bokhandlene. Det er et paradoks at sentralisert beslutningstakning blokkerer for lokal etterspørsel,» mener Helgesen. Det er et paradoks at sentralisert beslutningstakning blokkerer for lokal etterspørsel. Hun trekker frem den nynorske litteraturen som et eksempel. «Selv på Vestlandet blir ikke nynorske bøker kjøpt inn. Kjedene velger isteden titler som palles opp i stabler og distribueres nasjonalt, og så er det disse bøkene alle må kjøpe.» Bestselgerdominansen bli selvforsterkende: Når det er de som er synlige, selger de enda mer. «En slik ensretting av bokmarkedet er skummelt. Man skal kunne gå inn i en bokhandel og finne bøker som man ikke visste at fantes,» sier hun. For å motvirke en slik ensretting, trengs det en bokpolitikk som legger til rette for mangfold. Men innkjøpsordningen er under press. Den nåværende regjeringen mener at det som ikke har kommersiell appell heller ikke har livets rett. Men litteraturen utvikler seg ikke hvis ikke de smale bøkene finnes, de som trekker i en annen retning og skaper noe nytt, mener redaktøren. Hilde Mugaas har skrevet masteroppgave om norske ungdomsromaner og er redaksjonsmedlem i Ubok.no, et uavhengig nettsted hvor ungdom kan oppdage og diskutere bøker. Hun beskriver norsk ungdomslitteratur som «veldig norsk og veldig hvit«, og minner om at de ulike innvandrergruppene i Norge er svært lite representert i bøkene. Mugaas mener vi trenger mer debatt om, flere anmeldelser av og større bevissthet rundt ungdomslitteraturen: «Ville vi godtatt at det nesten bare ble oversatt engelske og skandinaviske bøker for voksne? Nei. De voksne må protestere på de unges vegne,» oppfordrer hun. Lingaas Fossum er frilans kritiker.