Til Spania for å lære om partnervold

(NB! Første setning i ingressen ble justert 23.09.12, etter at det i en Dagbladet-artikkel ble framstilt som om formuleringene om andelen kvinnedrap i Norge kunne misforstås mht partnerdrap, og det kom fram at andre kilder synes å gjengitt Ny Tids artikler om kvinnedrap unyansert (NB! Andel kvinnedrap er ikke det samme som andel kvinnedrap i «nære relasjoner»). På en Facebook-side ble det fra 09.09.12 påstått at informasjonen i Ny Tids artikkel «ikke stemmer».

Det presiseres at det ikke er påvist noen feil i Ny Tids artikler og at artiklene derfor står uendret (evt. feil rettes i tilfelle fortløpende, send mail til tips@nytid.no el. ansv. red.). Det henvises ellers til den første artikkelen, fra 15. februar 2007, mht info om andelen kvinnedrap i Norge sammenlignet med andre land. Her er link til PDF av coversak fra 20.01.2009.

Bare et utvalg av Ny Tids artikler ligger på nett, se Mediearkivet.no for flere artikler om samme tema. Informasjon om europeiske lands drapstall fra FN-organet UNECE kan bl.a. finnes her. Red. anm.)

I september ble en trebarnsmor fra Østre Toten siste nummer i den norske partnerdrapsstatistikken. Og bak hvert drap ligger ofte årevis med vold. For hvert drap er det flere tusen som lever med vold, begått av dem man skulle hatt størst tillit til og kjærlighet fra. Det er også et fundamentalt hinder for likestilling:

– Lever man i vold og frykt, kan man heller ikke fullstendig realisere seg, påpeker Astri Aas-Hansen, statssekretær i Justisdepartementet.

Nå har Norge, ansett som langt fremme på likestillingsområdet, måttet ta turen til Madrid for å lære å ta grep mot overgrepene.

Ett drap i uka

I Spania blir én kvinne drept av partneren sin hver uke. Partnervold er her et stort problem, men det er også et like stort fokus på problemet. Landet har gått til kamp mot statistikken, og nå er spanjolene et forbilde i verden i å forhindre partnerdrap og vold mot kvinner.

Men Aas-Hansen har en uhyggelig nyhet: Det viser seg at Norge har like mange partnerdrap som Spania, sett i forhold til folketallet. Det begås rundt 70 partnerdrap i Spania i året, det samme antallet som i Norge, korrigert for folketall. Nesten 30 prosent av alle drap begått i Norge, er drap i nære relasjoner. Som Ny Tid skrev i februar, viser Kripos sin drapsstatistikk dessuten at det i fem av de siste ti årene er like mange, eller flere, kvinner enn menn som er drept i Norge. Tall fra FN-organet United Nations Economic Commission for Europe (UNECE), som utarbeider samlede drapsstatistikker for mer enn 50 medlemsland i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika, viser at det knapt er noe annet land der andelen kvinner som drepes, er så høy som i Norge.

Nå viser det seg at Norge ikke leverer inn noen tall til FN-organet for hvem som står bak drapene på kvinner i Norge.

– Uheldigvis mangler dataene fra Norge, sier Khin Win Thin i UNECEs statistikkavdeling til Ny Tid.

Mens man lett kan finne ut hvem som statistisk dreper kvinner de siste ti årene i land som Finland, Spania og Slovenia, og over 20 land i Europa, er Norge utelatt fra databasen. Årsaken er manglende innrapportering av tall fra Norge. I desember skal FN samle inn tall på nytt. Men det er uklart om Norge har statistikk nok til å bidra.

Verken Politiet eller Politidirektoratet kan forklare hvorfor FN ikke har fått opplysningene.

– Norge har lite statistikk på kjønnsbasert vold, noe som Amnesty har kritisert, sier Patricia Kaatee i Amnesty Norge.

– Jeg kjenner ikke til at det er kommet henvendelse fra FN spesifikt på kvinnedrap, sier Erling Børstad, seksjonsleder for analyse- og forebygging i Politidirektoratet.

Sjokkert

For generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, kommer det som et sjokk
at Norge ifølge UNECE ligger på topp i verden:

– Vi vet at dette er et stort problem i Norge, men at vi ligger på nivå med Spania, som skal ha spesielt store problemer med dette, er sjokkerende.

– Vold mot kvinner handler om manglede likestilling i samfunnet. Vi er kanskje ikke kommet så langt i Norge som vi tror. Det virker som om kvinnevold er et problem vi ikke tar alvorlig nok, sier Egenæs og påpeker at vi må gå grundigere til verks.

– Det går an å lage formelle likestillingslover. Men vi har ikke klart å røre ved de innebygde patriarkalske maktstrukturene. Denne maktstrukturen spilles ut på mikronivå i parforholdene mellom kvinner og menn. Og i Norge kvier vi oss for å bevege oss inn på den private sfære, sier han.

At Norge har så mange partnerdrap per innbygger er et stort tankekors, sier han og understreker at de fleste drap begås av etniske nordmenn. Det er altså ikke noe «flerkulturelt æresproblem», men handler om maktstrukturer mellom kjønnene generelt.

Generalsekretæren reagerer sterkt på at mens regjeringen hadde mange tiltak i Soria Moria I for å bekjempe kvinnevold, er det bare «en knapp linje» nedfelt i Soria Moria II, om at kampen skal fortsette. Det gir inntrykk av at problemet brått er borte, sier han, og tilføyer at voldtektsutvalget anslår at det begås mellom 8000 og 16.000 voldtekter per år.

– At det er såpass sprik, viser at vi ikke har en aning om hvor stort problemet er der ute.

Regjeringen er ikke enig i kritikken. Statssekretær Aas-Hansen har vært i Madrid for å lære hvordan Spania har tatt opp kampen mot volden i nære relasjoner. Nå skal spanske metoder kopieres i Norge, og «omvendt voldsalarm» kommer neste sommer, forteller hun.

– Jeg er ikke enig i at Soria Moria II er uten nye, konkrete tiltak. Vi skal klargjøre regelverket om meldeplikt knyttet til vold og overgrep mot barn, og politiet skal ta i bruk et datasystem for å vurdere voldsutsatthet. Hjelpeapparatet skal koordineres bedre, og kunnskap om vold og overgrep må bli en del av pensum for relevante yrkesgrupper, sier hun.

– Oppsiktsvekkende

– Oppmerksomheten rundt problemet er større og satsingen tydeligere i Spania enn i Norge. I Norge fester vi oppmerksomheten til enkeltsakene. Vi setter det ikke i system slik de har gjort i Spania – her har de gått strukturelt til verks, sier Aas-Hansen.

– Vi kan spørre oss om vi lettere aksepterer denne volden i Norge. Når Spania slår alarm om hva de definerer som et kjempeproblem, bør vi det også, sier hun.

Spanias statsminister José Luis Zapatero gjorde vold mot kvinner til et av hans og sosialistpartiets viktigste satsingsområde ved sitt første valg. Regjeringen mener dette er en av hovedgrunnene til at de vant valget og at de ble gjenvalgt i 2008.

Amaya Arnaiz, spesialist på vold i nære relasjoner i det spanske justisdepartementet, forbauses over at Norge er på nivå med Spania.

– Volden skyldes mangel på likestilling. Det er merkelig Norge er på samme nivå, uttaler Arnaiz i Madrid.

Og hva er den norske statssekretærens løsning etter å ha vært på opplæringstur til Spania?

– Volden må defineres tydeligere som et kriminalitet- og samfunnsproblem enn som privat problem, uttaler Aas-Hansen.