Bestill sommerutgaven her

Til minne om Nawal El-Saadawi

NEKROLOG: Kompromissløst talte hun makten midt imot. Nå er hun gått bort, 89 år gammel. Forfatteren, legen og feministen Nawal El-Saadawi skrev for NY TID fra juni 2009.

(Obs. Artikkelen er maskin-oversatt fra norsk av Gtranslate)

Det virker som det var i går at hun satt fremfor oss. Den sterke stemmen med det radikale budskapet opplevdes som en klar kontrast til den myke hotellsofaen hun satt i.

For ganske nøyaktig ti år siden møttes vi på Grand Hotel i Oslo, i anledning 8. mars 2011 og en filmpremiere. Egypts autoritære president Hosni Mubarak hadde blitt styrtet kun én måned tidligere. Men den opposisjonelle forfatteren, legen og feministen Nawal El-Saadawi understreket allerede da at det var nå den avgjørende kampen begynte. I Ny Tid-intervjuet poengterte hun at risikoen var stor for at den demokratiske revolusjonen skulle mislykkes:
«Mubaraks menn er der fremdeles, og de arbeider med å opprettholde hans politiske makt. Militæret og statsministeren er hans allierte, i tillegg til andre utenlandske krefter. Vi har bare lyktes med å fjerne Mubarak, systemets hode, men kroppen er fremdeles i fullgod stand. Så kampen er ikke over.»

Hun fikk rett. Et par år senere kuppet militæret makten. Den brutale Al-Sisi har styrt Egypt de siste syv årene, med stilltiende støtte fra Norge og dets allierte.

Spaltist for «Uten grenser»-spalten

Nawal El-Saadawi ble født i en landsby nord for Kairo 27. oktober 1931. Da hun gikk bort 21. mars i år, 89 år gammel, ble hun hedret for sitt mot og sin påvirkningskraft i store deler av verden. Senest i fjor ble hun fremhevet i Time Magazines unike serie «100 Women of the Year» – som en av de mest innflytelsesrike mennesker i verden det siste århundret.

- annonse -

Som redaktør for NY TID møtte jeg henne i Oslo, fordi hun siden juni 2009 hadde skrevet tekster eksklusivt for oss. Vi søkte den gang en av de fremste stemmene fra den arabiskspråklige delen av verden. Årsaken var at vi da hadde plass til en ny skribent i den globale «Uten grenser»-spalten, opprettet til minne om vår spaltist Anna Politkovskaja – den Putin-kritiske journalisten som ble drept i oktober 2006.

Det var heller ikke da noen tvil om hvem vi ønsket mest, og spurte først, av arabisktalende: Nawal El-Saadwai hadde vært en ledende forfatter i Egypt helt siden debuten med novellesamlingen i 1957, på engelsk kjent som I Learned Love – og med romanen Memoirs of a Women Doctor (1958). Hun hadde blitt ferdig utdannet lege et par år før forfatterdebuten, noe som gjorde at hun allerede da hadde nok av opplevelser å skrive om.

Med den feministiske sakprosaboken Women and Sex (1972) brøt El-Saadawi ny grunn og nye tabuer. Hun har siden den gang vært en uavhengig og maktkritisk stemme som har stått opp mot urettferdighet og forskjellsbehandling. I 1981 ble hun satt i fengsel av president Anwar Sadat for sin etterlysning av demokrati i Egypt.

Om Bibelen, Koranen og Obama

I 1993 ble hun truet av såkalte islamske fundamentalister, og hun dro derfor til USA for å undervise på Duke University. El-Saadawi lot seg ikke utnytte av de kreftene og ideologiene som forsøkte å sette religioner og folk flest opp mot hverandre. Dette kan man se i intervjuet som dagens NY TID -redaktør Truls Lie gjorde med henne – om frihet, demokrati og eliter.

Man kan også lese dette perspektivet i litteraturviter Birgitte Huitfeldts samtalebok Usensurert. Midtøstens kvinner. Ti møter (2017), der El-Saadawi uttaler: «Koranen er mye mer liberal enn Bibelen. Det gamle og det nye testamentet er svært strenge mot kvinner. Tilsløring av kvinner kom faktisk fra jødedommen og ble senere overtatt av de kristne og av islam. Jeg har studert Det nye og Det gamle testamentet og Koranen og sammenliknet dem, og Koranen er mye mer liberal overfor kvinner.»

En lignende antidogmatisk, kritisk og uavhengig tenkning kan vi se i hennes første tekst for NY TID 12. juni 2009. Den relativt nyvalgte Barack Obama hadde en uke tidligere, 4. juni, holdt sin store forsoningstale i Kairo. Verden så med forhåpning på fremtiden, og Nobelkomiteen forberedte sin tildeling. Men El-Saadawi så de problemene som skulle komme, også under Obama – utover på 2010-tallet. I sin første spalte, «Det Obama glemte», kritiserte hun ham for å være feig og apologetisk: «Han ba palestinerne om å glemme fortiden og se fremover. For noen dager siden ba han folk i sitt eget land om å glemme fortidens torturforbrytelser og se fremover. Men hva er Lovens funksjon, hvis den ikke er til for å etterforske og straffe forbrytere?»

Slikt var det ikke mange som sa den gang i 2009. Og avslutningen på teksten hennes var skarp og nådeløst ærlig: «Det virkelige målet med Obamas tale var å mobilisere de muslimske landene mot islamske ekstremister, å åpne de islamske landenes markeder for amerikanske varer, og å garantere saudiarabiske og amerikanske interesser i det såkalte Midtøsten.»

En lang og stolt feministisk tradisjon i Egypt

Ikke til å undres over at El-Saadawi ble et forbilde for både kvinner og menn både før, under og etter den såkalte «arabiske våren». Én uke før Mubarak ble styrtet skrev hun dette, 4. februar 2011:
«Hvem kan nå garantere at den tunisiske revolusjonen vil videreføres, for å oppnå frihet, verdighet og rettferdighet for både Tunisias kvinner og menn? For hvor mange ganger har ikke kvinner deltatt i folkelige opprør? Som i den algeriske revolusjonen, den palestinske, egyptiske, libanesiske, den sudanske …»

El-Saadawi var selv klar på at hun ikke var den første eller eneste feministen i Egypt eller regionen. Snarere var hun en av mange – om enn den mest taleføre. Og hun sto i en stolt tradisjon. I det gamle Egypt (Kemet) hadde kvinner en langt mer fremtredende og likestilt rolle enn hos de senere grekerne – og landet hadde kvinnelige faraoer, slik Herodot skriver. I moderne tid kastet Huda Sha’arawi (1879–1947) sløret på begynnelsen av 1900-tallet, før hun ble sentral i Den egyptiske revolusjonen av 1919 med krav om egyptisk selvstendighet fra britene.

Et annet feministisk forbilde er Doria Shafiq (1908–1975), som i 1951 stormet parlamentet i Kairo sammen med 1500 andre feminister. Kravet var økte rettigheter for kvinner. Få år etter fikk kvinner stemmerett.

Nawal El-Saadawi sto slik i en lang og stolt feministisk tradisjon i Egypt. Hun understreket da også selv at feminisme ikke var en oppfinnelse fra Europa eller USA. Feminismen var, også, utviklet av seg i selv afrikanske og arabiske land.

El-Saadawis liv og virke gir inspirasjon på tvers av alle hav og landegrenser. Det er å håpe at hennes demokratiske arbeid igjen vil hedres i hjemlandet. Noe som fordrer at Al-Sisi-regimet fjernes. Inntil videre vil jeg og NY TID bare si: Tusen takk!

 

Dag Herbjørnsrud var ansvarlig redaktør i Ny Tid fra 2005 til 2015, med unntak av halvannet år i 2006–2007. Han var redaktør for Nawal El-Saadawis artikler, som ble publisert eksklusivt i Ny Tid fra juni 2009.

Se en oversikt over de fleste av Nawal El-Saadawis «Uten grenser»-tekster i Ny Tid.

Intervju med El-Saadawi i Ny Tid 10. mars 2011 (skrevet av Rafia Zaheer):

og se NY TIDs nye 8 minutters videointervju med El-Sadaawi her.

Dag Herbjørnsrud
Tidligere redaktør i NY TID. Nå leder av Senter for global og komparativ idéhistorie.
UtØya / 22. JULI: Etter min oppfatning kunne politiet ha fått panikkJeg fraktet 24 sønderslagne, sjokkskadede ungdommer i sikkerhet til fastlandet fra Utøya. Flere ganger førte jeg båten ut til dette helvete på jord. Hvor var politiet?
22. juli / Generasjon Utøya (av Aslaug Holm, …)Utøya som arnested for gryende partitilknytning: Denne generasjonen lar seg fortsatt ikke kneble.
22. juli / Arven etter 22. juli (av Tommy Gulliksen)Tommy Gulliksens andre dokumentar om 22. juli viser en sårbarhet som er både reflekterende, undrende og oppriktig ærlig.
Kronikk / Strålevernets «anerkjente» institusjonerOverser myndighetene forskning på feltet strålevern? Eksempelvis skader av AMS-målernes pulsing – eller skader fra svake elektromagnetiske felt, som mobilstråling?
Kina / François Jullien’s Unexeptional Thought (av Arne de Boever)Via sinologen François Jullien avdekker Arne de Boever blinde flekker, farlige fordommer og avgjørende mentalitetsforskjeller i møtet mellom øst og vest.
Handke / Mein Tag im anderen Land (av Peter Handke)Et eviggyldig spenningsforhold mellom enkeltmennesket og fellesskapet. Har Peter Handke med alderen gradvis gitt avkall på raseriet?
Nato / Til NATOs disposisjon Under NATO-øvelsen Good Heart var «fienden» streikende arbeidere og navngitte norske organisasjoner.
Orientering nr. 22 1971 / Pariserkommunen ble modell og inspirasjon for sosialister fra Marx til våre dager: Vi bringer her annen del av Einhart Lorenz’ artikkel om Pariserkommunen.
Frihet / Jeder Mensch (av Ferdinand von Schirach)Ferdinand von Schirach vil inspirere til en modernisering av det demokratiske systemet.
Fotobok / Å holde sammen helt inn i livets høstEnkelte fotografier i denne boken oppleves som nådeløse, til tross for at fotograferingen er gjort blant venner.
Oslo-avtalen / Oslo (av Bartlett Sher, …)Den eskalerte konflikten mellom Israel og palestinerne minner oss igjen om at Oslo-avtalen i 1993 ikke førte til fred. Og dermed føles HBO-filmen Oslo nærmest som naiv eskapisme.
Samtaler med lysets hastigheter. Konstruksjonen av det digitale dødsriket. (av Ole Sverre Olsen)Zuckerberg legger frem visjonene for det 21. århundre, bør du følge oppmerksomt med på hva som er det konkrete innholdet i det de presenterer av teknologi, forsket frem i laboratoriene i Silicon Valley.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte