Til barns beste?

«Det er ikke norsk asylpolitikk som får barn til å legge ut på flukt, det er situasjonen i hjemlandet,» skriver Mina Vinje. Press er skuffet over Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg, og mener de bryter internasjonale forpliktelser.

Vinje er leder i Press – Redd Barna Ungdom. 
Email: mina@press.no
Publisert: 2018-10-01

Den 12. september la Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg frem forslag til partiets nye linje. De kalte den «solidarisk, rettferdig, human, bærekraftig og forutsigbar». Jeg kunne ikke ha vært mer uenig: De nye forslagene er en erklæring om at Arbeiderpartiet ikke ønsker å handle i tråd med internasjonale forpliktelser. Her serveres nok en skuffelse fra et parti som betegner seg som solidarisk og rettferdig, men som i realiteten beveger seg helt i grenseland mot inhumant og dypt urettferdig.

«Barn på flukt er en særlig utsatt gruppe. Norge skal være en pådriver for at rettigheter for barn på flukt ivaretas.» Her er jeg helt på linje med Arbeiderpartiets situasjonsbeskrivelse. Men jeg vil påstå at ingen mennesker i Norge vil være uenig i akkurat dette; det er ingen som ønsker at barn skal legge ut på en farefull ferd, og spesielt ikke alene.

Utvalget i Arbeiderpartiet foreslår en rekke tiltak som vil kunne fungere svært godt dersom flere land bidrar i en felles dugnad for mennesker på flukt. Flere kvoteflyktninger og muligheten til å søke asyl i opprinnelseslandet er gode ideer som er lett å si seg enig i. Men utvalget vil også «motvirke at mindreårige sendes ut på farlige reiser alene, setter seg i gjeld til menneskesmuglere og kanskje utsettes for overgrep på veien». Over halvparten av alle mennesker som er på flukt i dag er barn. Mange har mistet familien sin i krig og konflikt, og selv om de søker beskyttelse, er de sårbare for utnyttelse. Uansett hvor mye Arbeiderpartiet ønsker det, er det ikke den norske asylpolitikken som får barn til å legge ut på flukt. Det er situasjonen i hjemlandet.

Skammelig

Det er her vi kommer inn på den mest skammelige politikken fra utvalget: Det skal opprettes «trygge omsorgssentre i hjemlandet». Det migrasjonsutvalget vil er å sende barn uten foreldre tilbake til landet de har flyktet fra. Mange av de enslige kommer fra Afghanistan, et land som mange andre mottaksland anser som så farlig at ingen returneres dit. Ordene som brukes i forslaget er et skalkeskjul: Dette er ikke et «trygt omsorgssenter», det er et torturliknende retursenter for barn som skulle hatt beskyttelse.

Et omsorgssenter i Kabul vil være et terrormål for ekstremister.

Så hva er det som er problematisk med et senter som tar vare på ungdommer som uansett må returnere dagen de fyller 18 år? Her kan man jo tenke seg at de vil få tilstrekkelig omsorg …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.