Fra hjemmet © foto: Ellen Ugelstad

Tidsvitnene skriver


Et skrivekurs for eldre byr på stadige overraskelser, en uredd klarhet og knappe, presise formuleringer. Ny Tid gjengir her flere tekster fra noen av de siste tidsvitnene fra andre verdenskrig.

Ramsdal er forfatter.
Email: hanneramsdal@gmail.com
Publisert: 2016-08-18

 

Ramsdal-HannebildeFor noen år siden fikk jeg en jobb. Jeg skulle holde skrivekurs for eldre, og tok meg selv i å ha forestillinger om at de var noe annet enn meg, kom fra et annet sted, og var langsomme, kanskje med dårlig ånde. Bare ordene skrivekurs for eldre vekket assosiasjoner til andre ord i samme sjanger: hygge, omsorg, permanentvæske, vafler, gåstol, stokk.
Vi møttes ti ganger om høsten og ti om våren. Én gang i uka. En og en halv time hver gang. Og det viste seg fort at de gamle var mer enn «noen folk» med flass på jakkeslaget og pipende høreapparater. De ble til Per som kjørte uten lappen i førti år, Eva som skrev om kvinnefrigjøring, p-pillen og det personlige ansvaret man har som menneske, og Walentin som i tekst etter tekst risset opp kart over et Oslo jeg aldri hadde hørt om.

Jeg har fremdeles denne jobben, høst og vår, sammen med andre forfattere. Vi kommer til skrivekursene med et tema, en inngang til å skrive: Bilen. Hjertet. Brød. Et brev. Forandring. Vann. Valg. Arv. Å se. Elektrisitet. Søvn. Påvirkning. Selvportrett. Barndomshjem. Et bilde som ikke ble tatt. Amerika. Moral. Rynker. Bibelen. Fødsel og død. Roller. Forbilder. Etterpå leses tekstene høyt, og alle får tilbakemelding. Kan de ikke skrive selv på grunn av for eksempel lammelse, fører vi pennen for dem.

Sviktende hukommelse kan føre til andre tekster enn dem man skaper ved hjelp av logisk tenkning og en på forhånd bestemt dramaturgi.


Surrealistene tok i
bruk automatskrift for å komme unna vanens makt og selvsensur, og forfatteren Marcel Proust skrev ofte i tilstanden mellom søvn og våkenhet for å få tilgang på et annet stoff enn midt på dagen. De av deltakerne som har dårlig hukommelse eller er rammet av demens, har ofte en overraskende uredd klarhet og tekstlig tilgang til essensielle bilder på tvers av tid og rom mens de skriver om et emne, eller vi skriver for dem. Sviktende hukom
melse kan føre til andre tekster enn dem man skaper ved hjelp av logisk tenkning og en på forhånd bestemt dramaturgi. Å famle seg mot et uklart bilde kan bli til knappe, presise formuleringer eller svimlende tekstbrokker med egenartet rytme, som her: «En gang svømte jeg bortenfor, der det var ulovlig fordi det var …

Abonnement kr 195/kvartal

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)