Tidens forgjengelighet 

Mia Hansen-Løves nye kinofilm Dagen i morgen dreier rundt hvordan politisk engasjement forandrer seg over tid, og føyer seg inn i rekken av hennes filmer om familiedynamikk og relasjoner. Vi gir her et overblikk over filmene hennes.

Isabelle Huppert
Camilla Chams
Chams er litteraturviter med spesialisering innen italiensk litteratur og filmhistorie.

 

Mia Hansen-Løve har de siste årene markert seg som en av fransk films fineste regissører. Med den kinoaktuelle Dagen i morgen gjenopptar hun noen av temaene fra sine tidligere filmer All Is Forgiven, Father of my Children og Goodbye First Love, samtidig som hun viser vei videre. Disse filmene har til forskjell fra hennes to siste aldri blitt vist på norsk kino før. Når landets største cinemateker nå vier den franske regissøren et retrospektivt program, er det derfor vel verdt et besøk.

Mia Hansen-Løve
Mia Hansen-Løve

Da Mia Hansen-Løve (f. 1981) debuterte med All Is Forgiven i 2007, hadde hun allerede etablert seg som skribent for det franske filmmagasinet Cahiers du Cinéma og spilt i regissøren Olivier Assayas filmer Late August, Early September (1998) og Sentimental Destinies (2000). Assaya og Hansen-Løve er i dag gift, har barn og er hverandres viktigste kunstneriske medspillere.

I All Is Forgiven møter vi først Pamela som ung jente. Faren Victor, en fransk forfatter med et gryende rusproblem, og den østerrikske moren Anette snakker så vidt samme språk, og enda mindre med hverandre. Forholdet går i rykk og napp i takt med Victors rusproblemer, før Anette forlater ham og tar med seg datteren utenlands. Først år senere, når Pamela er i tenårene, møter hun faren på nytt i Paris. Møtet blir toneangivende for dem begge, og Hansen-Løve skildrer med sår innlevelse hvordan relasjonen mellom barn og foreldre utvikler seg over tid. Men filmen er ikke bare en sterk beretning om forholdet mellom far og datter – det er også et intelligent drama om tilgivelse. Filmen viser slik vei videre til Hansen-Løves neste film.

Jean-Jacques Rousseaus bok Julie, eller Den nye Héloïse blir et sentralt referanseverk i filmen.

 

Father of My Children
Father of My Children

Foranderligheten. For også i Father of My Children fra 2009 er farsrollen sentral, men her er det til forskjell fra den første filmen den suksessfulle filmprodusenten Canvel som står i sentrum for filmens handling. Til tross for kunstnerisk suksess har han et gjeldsproblem, og tar overraskende nok sitt eget liv. Han forlater med dét ikke bare barna, men overlater også til enken å rydde opp i økonomi og andre hemmeligheter etter sin død. Filmen er basert på produsenten Humbert Balsans liv. Han og Mia Hansen-Løve hadde en avtale om samarbeid før han døde. Det ble aldri noe av, og filmen er i likhet med den første filmen en refleksjon over familieforhold under press, men også over hvor langt kunstneriske ambisjoner kan drive en.

Mia Hansen-Løves tredje film, Goodbye First Love, er derimot en finstemt oppvekstskildring, og likger kanskje nærmere regissørens egne erfaringer som kvinne. Den 15 år gamle Camille er lidenskapelig forelsket i Sullivan, som forlater henne til fordel for sin egen frihetstrang og søken. Først langt senere, når Camille begynner å studere arkitektur, gjenvinner hun troen på fremtiden og kjærligheten. Hun møter en eldre arkitektturprofessor, spilt av den norske, begavede skuespilleren Magne Håvard Brekke, og finner på nytt sin plass i tilværelsen sammen med ham. Filmen handler om hvordan Camille går fra å være tenåring til å bli en ung kvinne, og om livets foranderlighet over tid.

All is Forgiven
All is Forgiven

Gjennombrudd. Det var først med den fjerde filmen Eden i 2014 at Mia Hansen-Løve gjorde seg kjent for et norsk – og internasjonalt – publikum. I denne spillefilmen, som er basert på Hansen-Løves egen bror Svens erfaringer som DJ da fransk elektronika slo igjennom internasjonalt, handler om en ung gutt som mister seg selv til musikken. Filmen er på mange måter et generasjonsportrett som gir assosiasjoner til Joachim Triers filmunivers. Og kanskje er det spesielt Triers siste film Louder Than Bombs fra 2015 (som nylig vant Nordisk råds filmpris) som viser forbindelseslinjer til Mia Hansen-Løves siste film. For også i Dagen i morgen spiller Isabelle Huppert en sentral og toneangivende rolle. Det er mye takket være henne i rollen som Nathalie – en aktiv filosofiprofessor bosatt i Paris – at filmen vinner frem og blir Hansens-Løves internasjonale gjennombrudd.

Med velskrevne og sannferdige dialoger, som plutselig avløses av poetiske øyeblikk og suggererende musikk, reflekterer Hansen-Løve i Dagen i morgen på nytt over hvordan relasjonsdynamikken i en familie endrer seg over tid – men det er ikke alt. For her spiller også filosofi og politikk en avgjørende rolle. Uten å ta i bruk unødvendige virkemidler for å skildre konsekvensene av et brudd, utforsker Hansen-Løve i denne filmen ikke bare kvinne- og morsrollen mer spesifikt, men hva det vil si å leve et liv i frihet, i pakt med naturen og med seg selv. I denne filmen er det ikke først og fremst mannen, barna eller forleggeren som gjør Nathalie ufri, men hennes egen mor. Det er morens gjentagende og hysteriske oppringninger som gjør at Nathalie til enhver tid må slippe det hun har i hendene og løpe henne i møte. Vennskapsforholdet til hennes gamle filosofistudent Fabien derimot, blir, idet Fabien velger å flytte ut av Paris til en fransk fjellby, et bilde på det motsatte – på et liv i frihet og i pakt med naturen. Kanskje er det derfor ikke uten grunn at det er filosofen Jean-Jacques Rousseau, samfunnspaktens far, Nathalie henvender seg til når hun på uventet vis får en ny frihet hun ikke vet hva hun skal gjøre med.

Nathalie reagerer overraskende nok ikke med hyl eller skrik, men med tilbakeholdne uttrykk og en underliggende sårhet idet hun blir forlatt for en annen kvinne. Det er i timene med elevene, hvor det leses sitater av filosofer, at hun reflekterer over det hun selv opplever. Det er spesielt Rousseaus bok Julie, eller Den nye Héloïse (1761) som blir et sentralt referanseverk i filmen. Som tittelen på boken tilsier, henviser den til den berømte kjærlighetshistorien og brevvekslingen mellom Abélard og Héloïse – en lidenskap som overlevde mannens kastraksjon, begges klosterliv og adskillelse. Gjennom hundrevis av brev skildres kjærlighetens ransakelser mellom den fromme adelsfrøkenen Julie og den uadelige huslæreren Saint-Preux. I likhet med denne historien foregår også deler av Dagen i morgen ved foten av Alpene, mellom Nathalie og hennes tidligere filosofistudent Fabien. Men i motsetning til hos Rousseau fremstår ikke denne relasjonen erotisk – den blir snarere, i likhet som hos filosofen selv, en måte å reflektere rundt tidens forgjengelighet og samfunnet på. Med foreldre som begge er filosofiprofessorer kan man mistenke Hansen-Løve for å kjenne godt til filosofiens refleksjonsrom og resonnementer.

Dagen i morgen
Dagen i morgen

Fremtiden. På mer filosofisk vis enn i sine tidligere filmer reflekterer Hansen-Løve i Dagen i morgen rundt hva den totale friheten er, eller kan sies å være. Med fokus bort fra far, seg selv og broren og over til moren skaper Dagen i morgen så langt en sluttet enhet i Hansens-Løves filmer om familier under press og foranderlighet over tid. For det handler ikke i denne filmen først og fremst om de valgene Nathalie tar, men om hvordan hun stiller seg til fremtiden, til dagen i morgen. Det som kanskje først kan fremstå som en resignasjon, oppleves snarere – om man tar filmens originaltittel L’avenir («fremtiden») på alvor – derfor som en mulig ny begynnelse, hvor alt på sett og vis kan skje eller ikke skje. Hva morgendagen vil bringe er, som Jacques Derrida understreker, usikkert. Det blir derfor spennende å se hvilket drama som utspiller seg i Hansen-Løves neste film. Sikkert er det i hvert fall at hun med Dagen i morgen har skrevet seg inn i rekken av fransk films fineste auteurer.

Hansen-Løves filmer vises i et komplett retrospektiv på cinematekene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim i november og desember. Se de respektive cinematekenes programmer for mer informasjon.

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here