Tiden er inne

Aldri har vi vært nærmere målet om en verden fri for atomvåpen. Norge må gripe muligheten og umiddelbart iverksette forhandlinger om et forbud.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tok grep. Et diplomatisk jordskjelv brøt ut da USAs president Barack Obama for snart to år siden tok til orde for en verden fri for atomvåpen. Aldri før hadde en amerikansk president konfrontert atomvåpentrusselen med større troverdighet og overbevisning. Aldri før hadde den kalde krigens gamle hauker blitt satt så grundig til side.

Obamas tale åpnet et mulighetsrom. Ikke siden atomvåpnene med blodig konsekvens ble introdusert for verdens sivilbefolkning i 1945, har vi vært nærmere målet om en verden fri for disse våpnene. Det er på tide at den norske regjeringen innser hvilken historisk mulighet de har til å bidra til at atomvåpnene kastes på historiens skraphaug én gang for alle. Men da må også regjeringen umiddelbart hoppe ned fra gjerdet og ta initiativ til forhandlinger om et forbud mot atomvåpen.

Ubrukelig, utdatert og umoralsk

I motsetning til hva man kanskje skulle tro, finnes det ikke idag noen internasjonal avtale som forbyr atomvåpen. Biologiske og kjemiske våpen – atomvåpnenes stygge lillebrødre – ble underlagt internasjonalt forbud i henholdsvis 1975 og i 1997. To år senere trådte forbudet mot landminer i kraft og ifjor høst led klasevåpnene, med god hjelp fra Norge, samme skjebne.

Internasjonalt er det nå i ferd med å bre seg en erkjennelse om at atomvåpen strider imot humanitærrettens grunnleggende prinsipper, og at også de bør stemples som ulovlige. Om atomvåpen noensinne har hatt en avskrekkende effekt, innser flere og flere av verdens militære og politiske ledere nå at den kalde krigens dager er forbi, og at atomvåpen er fullstendig uegnet som stridsmiddel i dagens internasjonale kontekst.

Det store flertallet av landene i FN har gjentatte ganger sagt ifra om at de ønsker et forbud mot atomvåpen, og nå er også mange av verdens atommakter på gli: USA, Kina, India, Storbritannia og Russland har alle omfavnet visjonen om et verden fri for atomvåpen. Ved fremleggelsen av sitt nye strategiske konsept i fjor, gikk det fram at også NATO vil arbeide for å realisere denne visjonen.

Kollektiv avmakt

Men samtidig er det nødvendig at noen våger å ta det siste, avgjørende skrittet. For bak stormaktenes rosenrøde taler om en verden fri for atomvåpen, skjuler det seg et dypt problematisk forbehold.
Som Obama sa noen minutter etter at han hadde understreket folkenes rett til å leve uten frykt i det 21. århundret: «Make no mistake: As long as these weapons exist, the United States will maintain a safe, secure and effective arsenal to deter any adversary». USA vil altså ikke være første nasjon ut til å avskaffe sine atomvåpen helt og holdent.

Problemet er imidlertid at NATO, Kina, India, Storbritannia, Russland og alle de andre atommaktene sier det samme: Vi ønsker en verden fri for atomvåpen, men så lenge atomvåpen finnes vil vi forbeholde oss retten til å ha dem.
Denne situasjonen av kollektiv avmakt må løses dersom visjonen om en verden fri for atomvåpen ikke skal bli gå ned som en av verdenshistoriens tapte muligheter. Situasjonen kan løses ved at noen umiddelbart tar initiativ til et universelt bindende forbud.

Veiskille

Den norske regjeringen står idag ved et veiskille. Regjeringen må velge om de vil avfinne seg med at også det 21. århundrets internasjonal politikk reguleres av rå maktbruk og trusler om nedslakting av motpartens sivilbefolkning, eller om man vil arbeide for en verden ledet av FN og regulert av universelt bindende regler. Kort sagt: Regjeringen må velge om de vil sitte på gjerdet og la verdenspolitikken gå sin dystre gang, eller om de vil arbeide for å fremme norske verdier og interesser i et tryggere og mer forutsigbart internasjonalt klima.

Ikrafttredelsen av konvensjonen mot klasevåpen i august 2010 viste at det er fullt mulig å temme statenes våpenarsenaler. Norge spilte en viktig rolle som pådriver i forhandlingene som ledet frem til denne avtalen, og viste seg som en kompetent og troverdig støttespiller i arbeidet med humanitær nedrustning.

Forby atomvåpen nå

I sin tale i Praha i 2009 sa Obama: «Vi kan ikke lykkes i dette arbeidet alene, men vi kan lede det, vi starte det.» Som et lite land i Europas nordlige hjørne er det i Norges soleklare interesse å ta dette arbeidet videre og starte forhandlinger om et tilsvarende forbud mot atomvåpen.
I det lange løp vil Norges sikkerhet være avhengig av at internasjonal politikk reguleres av rettslige prinsipper, og ikke av hvem som har de mest fryktinngytende våpnene. Norges omdømme og gode forbindelser til ledende atommakter gir oss en enestående troverdighet, men omdømme og troverdighet er av null verdi dersom man ikke velger å bruke den til noe.

Så la oss sørge for at 2010-tallet ikke går ned som en av verdenshistoriens tapte muligheter. La oss gjøre hva vi kan, mens det ennå er fred i verden, for at atomvåpen forblir det forrige århundrets problem. La oss ikke kaste bort muligheten, men vise at vi er smartere og mer siviliserte enn den kalde krigens panikkmakere. La oss starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen nå.

---
DEL