Tid for skifte

«Bruk hjertet. Og hodet. Og stemmen.» Slik lyder rådet fra partiet til Norges regjerende statsminister før valgdagen 12. september. Med dét slagordet får Kristelig Folkeparti fram et godt poeng. Mandagens stemmegivning kan nemlig med fordel avgjøres ved hjelp av både hodet og hjertet. Eller av fornuften og følelsene om man vil. Det er imidlertid vanskelig […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Bruk hjertet. Og hodet. Og stemmen.»

Slik lyder rådet fra partiet til Norges regjerende statsminister før valgdagen 12. september.

Med dét slagordet får Kristelig Folkeparti fram et godt poeng. Mandagens stemmegivning kan nemlig med fordel avgjøres ved hjelp av både hodet og hjertet. Eller av fornuften og følelsene om man vil.

Det er imidlertid vanskelig å se hvorfor dette valgmottoet skulle bety at man burde stemme på Kjell Magne Bondevik. Nå er det jo heller ikke sikkert at statsministerens parti har ment noe slikt. Det er tross alt ikke påført et «stem KrF» i etterkant av slagordet.

Hvis Bondevik plutselig skulle snakke om å bruke hodet, blir assosiasjonen at Molde Fotballklubb bør bli flinkere til å nikke ballen i mål. Dét sier litt om arven etter Bondevik, presten som har regjert Norge i tilsammen snaue syv år.

Her berører vi et punkt som burde gjøre ønsket om et maktskifte desto større valgdagen, for den som vektlegger det å bruke hodet. Én ting er at det ut ifra rent politiske sunnhetskriterier nå trengs et regjeringsbytte: Bondevik III vil ikke føre til nytt blod, snarere til blodpropp. Det vitner ikke om et sunt demokratisk system å ha en statsminister fra et parti som med noen få prosentpoeng karrer seg over sperregrensen.

Tiden for ustabile mindretallsregjeringer på Fremskrittspartiets nåde burde være forbi.

Det er derfor en styrke for det norske demokratiet at de rødgrønne partiene nå klarer å stå samlet om en bredere politisk koalisjon.

Utifra rene fornuftskriterier kan dagens borgerlige regjeringsalternativ vanskelig forsvares. Et moderne demokrati bør ikke være basert på den udemokratiske monarki-tradisjonen. Det må også bli et skille mellom politikk og religion, mellom stat og kirke, som i forbildene India, Sverige og Canada. Og det multikulturelle og mangfoldige Norge bør ikke styres med direkte eller indirekte støtte fra et populistisk og enfoldighetssøkende Fr.p.

På alle disse tre grunnleggende punktene står SV som den fremste garantisten for et mer moderne og demokratisk Norge, som en motvekt til de mer konservative nasjonalkreftene i Ap. og Sp.

Hovedbegrunnelsen for å skifte ut dagens borgerlige regjering bør derfor ikke være at dagens jevne nordmann har det for dårlig materielt sett. Begrunnelsen bør søkes i noe viktigere, som i demokratiske prinsipper. Eller i internasjonal solidaritet. Eller i den generelle kampen for å bedre situasjonen for dem som har det dårligere enn oss selv.

Og da passer det å bevege seg over fra de rasjonelle til de mer emosjonelle begrunnelser for mandagens stemmegivning. På samme måte som såkalte fornuftsekteskap kan gå hånd i hånd med følelsesekteskap, slik kan også mandagen utgjøre et følelsesvalg vel så mye som som et fornuftsvalg.

Det er bare å følge oppfordringen fra statsministeren: Bruk hjertet på valgdagen. Valget burde ikke bli noe vanskeligere av den grunn.

Håpet ligger i at alt og alle kommer til å stemme.

D.H.

---
DEL

Legg igjen et svar