Tid for rasedrap

Her er historien du ikke får lese i norske aviser: 11. mai gikk Hans van Themsche (18) inn i en våpenbutikk i Antwerpen, Belgia. Han kjøpte en jaktrifle og dro på «innvandrerjakt»:

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Først skjøt han Sonhul Koc (46), som satt på en benk og leste bok. Hun overlevde, i en kritisk tilstand. Så oppdaget han Oulemata Niangadou (24), en au-pair fra Mali, som leide den hvite toåringen Luna. 18-åringen plaffet begge ned bakfra. Uten forvarsel. På åpen gate. Niangadou og Luna døde på stedet.

Dette er av de mest grusomme drapene på mange år. Men har du lest ett ord om ofrene?

Neppe. Bortsett fra en NTB-notis har det ikke stått ett ord om saken i norsk presse. Knapt nok i andre europeiske aviser heller.

Rasedrap av fargede på Europas åpne gater sjokkerer ikke lenger. Opprører ikke. Bare noen belgiske afrikanere gikk i tog for Niangadou.

Kontrasten til Theo van Gogh-drapet i 2004 er slående. Over 450 norske avisartikler har omtalt drapet på filmregissøren som samarbeidet med Hirsi Ali, islam-kritikeren som ifølge en ny TV-dokumentar ikke var utsatt for tvangsekteskap likevel.

Mens van Gogh-drapet ble gjort til bevis for at «muslimene» er problemet, blir Niangadou-drapet ikke bevis for noe. Selv om hatvold mot fargede og muslimer nå, igjen, er blitt dagligdags i midt-Europa. I Tyskland advares innvandrere i flere byer mot å gå utendørs. Mens alle er opptatt av majoritetens ytringsfrihet, tar færre opp minoritenes eksistensfrihet. Det er tross alt mest behagelig å la være.

---
DEL

Legg igjen et svar