The best of …

To samleplater ligger på pulten. «The best of …» heter de som regel, og har som formål å gi gode eksempler fra plateartisters karrierer. Ytre Suløens Jass-ensemble ble dannet i Langevåg på Sula for 32 år siden. Det har hatt en begivenhetsrik historie, med drøssevis av festivaloppdrag, flere turer til New Orleans og hele 17 […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

To samleplater ligger på pulten. «The best of …» heter de som regel, og har som formål å gi gode eksempler fra plateartisters karrierer.

Ytre Suløens Jass-ensemble ble dannet i Langevåg på Sula for 32 år siden. Det har hatt en begivenhetsrik historie, med drøssevis av festivaloppdrag, flere turer til New Orleans og hele 17 plater. Nå er bandet ute med nummer 18, Memories of New Orleans (Herman HJCD 2003), en samling innspillinger fra 1974 til 2002.

Tre faser

Jassensemblets liv kan deles i tre faser: 1973-87, da det var et reint Sula-band med blåserrekka Jarle Førde, Helge Førde, Jens Molvær og tubafenomenet Stein Erik Tafjord (ni LP-er); 1987-92, da bandet var i omforming (en CD); og etter 1992, da blåserrekka Kåre Nymark, Jan Inge Melsæter, Jens Molvær oppstod, David Gald ble med på tuba, og flertallet av musikerne fikk bopel i Oslo-området (sju CD-er).

De eldste opptakene er noe preget av de glade amatører, med trombonerauting og kjekk pågåenhet. Men allerede i 1976 begynner blåsertrioen å låte helt utmerket, og i opptakene fra 1994 har kompet letnet og bandet som helhet blitt blant de dyktigste i tradjazzlandet. Hvorfor de på så mange plater har tatt med seg gjestesangere som veksler fra manierte og utagerende til det uskjønne (Olivia Cooper et unntak), har jeg aldri forstått. Ytre Suløen er bra nok alene, og denne plata er en god dokumentasjon på et band i fin musikalsk utvikling og modning.

43 år med jazz

Karin Krog har kommet med sin tredje samleplate. I 1994 gav det kjente amerikanske platemerket Verve ut en dobbelt-CD, Jubilee (Verve 523716-2) med 35 representative kutt fra årene 1964-91. For tre år siden hadde et tysk selskap, Crippled Dick Hot Wax (mest rettet mot pop- og diskotekmarkedet), fattet interesse for de modernistiske sidene av Krog og gav ut Raindrops, Raindrops (CDHW 081) med kutt fra 1966-85. Nå foreligger en ny dobbelt-CD, The Best of Karin Krog – Sweet Talker (Grappa GRCD 4219), med 31 eksempler fra en produksjon som spenner over 43 år!

Mens Verve-plata presenterte stoffet strengt kronologisk, har Grappa valgt en sammenstilling tydeligvis ut fra ønske om musikalsk variasjon, og hopper fram og tilbake i historien, med størst vekt på perioden 1974-2005. Mest representert er albumene You Must Believe In Spring med Palle Mikkelborg fra 1974, Gershwing with Krog (1974-89) og den ferske Seagull med Bergen Big Band (2005). Små dykk gjøres til 1970 ved «Shiny Stockings» med en majestetisk Dexter Gordon, til 1969 med den bildevekkende «Break of Day in Molde», til 1966 og samarbeidet med det legendariske beatbandet Public Enemies (som ikke låter så bra i dag som mytene vil ha det til), og ned til 1963, da hun platedebuterte med en norsk versjon av Brooke Bentons «Hit Record». Ironisk beretter hun om hvordan hun ble popidol (uttalt med lang o!): «På grunn av johan-komp, en tvilsom låt og et syrlig kor – gikk jeg til topps!»

Mye ukjent

«Hit Record» hører til Karin Krogs kuriøse popkarriere, som begrenser seg til tre singler fra 1960-tallet. Ellers har hun heldigvis fått bli en av våre renskårne jazzsangere med stor internasjonal oppmerksomhet. Hun har spilt inn hele 30 LP-er eller CD-er i eget navn, foruten at hun har deltatt på en rekke andres.

En del av kuttene på samleplata finnes også på platene fra Verve og CDHW. Men det er mye som er ukjent for nye platekjøpere, for eksempel den blåmettede «Soul Eyes» med en vital Archie Shepp (1976), de vidunderlige duoversjonene av «Blues in My Heart» og «Stardust» med Red Mitchell og Bengt Hallberg (1977), og for eksempel en forrykende «Just One of Those Things» med Kenny Drew trio (1989). Krog har alltid vært dyktig i valg av musikalske omgivelser.

I tillegg til de historiske musikkeksemplene inneholder Sweet Talker også en fersk remiks av «Watermelon Man» (1966), et videoopptak fra 1989 og en bildekavalkade fra hennes liv. Plateheftet, skrevet av Tom Garretson, inneholder flere interessante opplysninger, og – ganske morsomt – CD-en ser ut som en gammel LP med plateriller og det hele…

---
DEL

Legg igjen et svar