«The Trumpocene»

Etter at Donald Trump vant presidentvalget, samlet staben på Petzel Gallery i New York noen av samtidens mest anerkjente kunstnere til motkamp.

Marstrander er frilansskribent.

We Need to Talk ... Artists and the public respond to the present conditions in America

Petzel galleri

Hatje Cantz

USA/Tyskland

9. november 2016: Allerede dagen etter det amerikanske valget er det opprørsstemning på morgenmøtet i Petzel Gallery i Chelsea i New York. «Hvordan skjedde dette? Vi må gjøre noe! Men hva?» Kun 24 timer etter Donald Trumps overraskende opphøyelse fra realitystjerne til påtroppende president, har ringvirkningene spredt seg over hele USA. På sosiale medier meldes det om lynsje-
stemning fra Trump-supportere mot immigranter fra øst til vest. Muslimske jenter legger hijaben hjemme i frykt for å bli utsatt for verbale og fysiske angrep på vei til skolen, afroamerikanere får «n-ordet» kastet etter seg, og latin-
amerikanere blir bedt om å dra tilbake dit de kom fra. Opptaket av Trumps kvinnefiendtlige uttalelse «Grab them by the pussy» er for lengst lekket til pressen, og den påtroppende førstedamen går ikke hånd-i-hånd, men to skritt bak den kommende presidenten.

Kunstnerisk mønstring. Mens Trump tvitrer om sin egen storhet og landets glitrende fremtid, samler Petzels stab seg til motkamp væpnet med noen av samtidens mest anerkjente kunstnere. Over 40 kunstnere blir bedt om å visualisere sine forventninger til den nye tidsalderen, «The Trumpocene», og får to knappe måneder til å ferdigstille sine respektive verk.

I Petzel Gallery visualiserte over førti kunstnere sine forventninger til den nye tidsalderen – «The Trumpocene».

6. januar åpner utstillingen et steinkast fra The Meatpacking District. I tillegg til en rekke «artist’s talks», som givetvis ikke lar seg gjengi i sin helhet, vises blant annet kjøttfulle, sprikende kjød, bilvinduer med kulehull, flere dekonstruerte unionsflagg, satiriske bilder og en mengde lysskilt og grafikk med slagord som ironiserer over det hedonistiske forbrukersamfunnet som forventes å gjøre et comeback under det nye presidentskapet.

En mengde store navn har bidratt til utstillingen og publikasjonen: Jenny Holzer som er kjent for sine monumentale LED-skilt i urbane settinger, blant annet den iøynefallende Protect Me From What I Want (1982) som lenge hang som en kollektiv, dårlig samvittighet over Times Square i New York; innflytelsesrike Charles Gaines, en av de første afroamerikanerne som fordypet seg i konseptuell kunst; Yael Bartana, en av Israels ledende foto-, film- og installasjonskunstnere; Mark Dion, som organiserer sine installasjoner i samlinger på gulv eller i kabinetter, på samme måte som norske Markus Li Stensrud – ikke ulikt systematiseringen av gjenstander man kjenner igjen fra naturhistoriske museumssamlinger; den thailandske kunstneren Rirkrit Tiravanija som driver The Land Foundation, hvor undertegnede har hatt kunstneropphold.

Noen av landene som er representert er USA, Canada, England, Tyskland, Østerrike og Nederland, og det er tett mellom Guggenheimstipender og utstillinger på MoMA på utstillernes merittlister. Politiske kritikere, avantgardister, feminister, lhbt-forkjempere, innflyttere og utflyttere har alle blitt invitert. De aller fleste kunstnerne arbeider konseptuelt med installasjoner og sammenstilling av objekter (assemblage). En overveldende mengde av dem jobber også med slagord-basert kunst av typen neonbelysning, LED-skilt, påskrevne avissider og malerier der majusk-
ler danner ord og setninger som «LIAR», «DEATH», «ANOTHER COUNTRY», «JUSTICIA CLIMATICA» og «WHAT IF WOMEN RULED THE WORLD». Det oppleves som en nærliggende idé når oppdraget går ut på å kommentere en politiker som selv er kjent for sine bombastiske «one-linere».

Utstillings-publikasjonen er utkledd som et kulørt magasin, men det er mer tankegods mellom omslagene enn «looken» skulle tilsi.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.