«The lady» og spillet om jorda

Vil Aung San Suu Kyi og den nye regjeringen klare å involvere folket når de skal oppfylle løftet om rettferdig fordeling av naturressursene? Det er nye tider i Myanmar. Den første demokratisk valgte regjering siden 1950-tallet skal ta over fra 1. april i år. I november 2015 vant Nasjonalligaen for demokrati (NLD), partiet som ledes […]

IngeborgMoa
Tidligere landdirektør for Norsk Folkehjelp i Myanmar. E-post: ingeborg.moa@gmail.com

Vil Aung San Suu Kyi og den nye regjeringen klare å involvere folket når de skal oppfylle løftet om rettferdig fordeling av naturressursene?
Det er nye tider i Myanmar. Den første demokratisk valgte regjering siden 1950-tallet skal ta over fra 1. april i år. I november 2015 vant Nasjonalligaen for demokrati (NLD), partiet som ledes av Aung San Suu Kyi, parlamentsvalget med et flertall så stort at partiet fikk majoriteten i parlamentet på tross av at militæret automatisk har 25 prosent av setene ifølge grunnloven.

Det er en ny start, men det er ikke blanke ark. Etter over 50 år med militærdiktatur og vanstyre, kun delvis rettet på ved reformer de siste fem årene, er utgangspunktet for Aung San Suu Kyi og hennes regjering preget blant annet av en skakkjørt økonomi, fortsatt pågående krigshandlinger i deler av landet og sterke økonomiske aktører som ikke er spesielt opptatt av «ansvarlig næringsliv». Landrettigheter og et voksende omfang av såkalte landran har blitt en økende utfordring i landet. Dette er én av mange saker den nye regjeringen forventes å ta tak i. Kampen om naturressursene intensiveres, både i områdene kontrollert av de etniske, væpnede gruppene og områder tradisjonelt kontrollert av sentralmyndighetene. Kontroversielle landlover kombinert med massive investeringer fra mektige økonomiske aktører gjør at det er trygt å spå at vi vil se en økende spenning i forbindelse med landspørsmål i Myanmar fremover.
Utfordringene forsterkes ved at svært mange av de nyvalgte parlamentsmedlemmene fra NLD har lite politisk erfaring, og ingen erfaring med å være parlamentsmedlemmer for et regjeringsparti. Det vil bli hardt å gå veien fra å være demokratibevegelse i opposisjon til regjeringsparti som må drive realpolitikk, med et slikt utgangspunkt.

I løpet av de siste tre årene har flere lover knyttet til landrettigheter blitt vedtatt. Mye av prosessen rundt disse lovendringene har foregått bak lukkede dører. Ifølge organisasjonen Transnational Institute, som har gjort mye forskningsarbeid på landrettigheter i Myanmar, har disse lovene «endret det juridiske grunnlaget for rettigheter til bruk av land» og «etablert et juridisk sanksjonert marked for kjøp og salg av land som har som målsetting å oppfordre til økte investeringer, innenlandske og utenlandske, i land».
Særlig to lover, begge vedtatt i 2012, har endret hvordan land og eierskap til land i Myanmar forvaltes. Den ene er «The Farmland Law» som muliggjør kjøp, salg og annen overføring av land med skriftlige brukerrettigheter. Dette på tross av at store deler av de som faktisk har drevet jorda frem til den blir solgt, enten aldri har hatt slike skriftlige brukerrettighetsdokumenter og/eller har støtt på store utfordringer når de har prøvd å skaffe seg slike dokumenter. Den andre loven er «The Vacant, Fallow and Virgin Land Law». Denne slår fast at alt land som ikke er formelt registrert hos myndighetene, kan «re-allokeres» til investorer, både utenlandske og investorer fra Myanmar.

AFP PHOTO ANDREAS SOLARO 2013: Suu Kyi. i Yangon: © Truls Lie
AFP PHOTO ANDREAS SOLARO 2013: Suu Kyi. i Yangon: © Truls Lie

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.