William McCants: The ISIS Apocalypse

Grunnen til ISIS’ suksess er at vold og frykt virker, mener nærøstenekspert William McCants.

Henning Næss
Litteraturkritiker i Ny Tid. epost henning.ness@getmail.no

William McCants: The ISIS Apocalypse. The History, Strategy, and Doomsday Vision of the Islamic State. St. Martins Press, 2015

William McCants har doktorgrad i nærøstenstudier fra Princeton-universitetet, og leder et prosjekt som omhandler USAs forhold til den islamske verden. The ISIS Apocalypse. The History, Strategy, and Doomsday Vision of the Islamic State legger vekt på å forklare den religiøse tenkningen som ligger til grunn for ISIS, organisasjonens mål om å opprette et kalifat, samt den apokalyptiske tradisjonen ISIS er preget av.
Hvordan har ISIS klart å rekruttere så mange selvmordsbombere under Abu Bakhr al-Baghdadis ledelse, og hvordan har organisasjonen klart å opprette en så effektiv stat? McCants svar er: «Because violence and gore work.»

Symbolene. ISIS kalte sin første leder for «commander of the faithful», for å løfte ham frem som en slags moderne kalif. ISIS knytter sin historie tilbake til de gamle profetene, og det endelige målet er å oppfylle endetidsprofetiene som står omskrevet i Koranen eller islams øvrige hellige tekster. Dette har ISIS gjort på tvers av folkets vilje, men gjennom hjelp og støtte fra andre ekstremistiske organisasjoner.
ISIS har siden starten kalt seg selv en «stat», blant annet for å oppmuntre tilhengerne til å se på ISIS som et slags protokalifat. «Stat» på arabisk heter «dawla», som kan bety både en nasjons stat, eller et slags middelaldersk kalifat av samme art som Mesopotamia. ISIS har hele tiden spilt på begge disse betydningene, enten meningen er Den islamske staten av Irak, eller Den islamske staten i Irak.

ISIS har brutt med ett av de mest grunnleggende tabuene i den muslimske verden: at en muslim dreper en annen muslim.

Før ISIS annonserte seg selv som stat i oktober 2006, hadde den ikke noe eget flagg. Da organisasjonens nye banner ble vist frem for første gang i 2007, var målet nettopp å knytte ISIS’ historie til profetene. Flagget besto av en svart firkant laget av bomull, med hvit skrift i midten: «Det finnes ingen annen Gud enn Allah, og Muhammed er Hans profet». ISIS hadde fått et symbol som skulle samle folket under organisasjonens makt.

Virkemidlene. De som var samlet under ISIS’ flagg, skulle fra første stund kjempe sammen under det svarte symbolet for å gjeninnføre kalifatet og få i stand en revolusjon i Muhammeds navn. En utstrakt bruk av apokalyptisk propaganda, oppbygging av nettverk, innføring av sharialover og selvmordsbombing i Syria og Irak er blant virkemidlene. ISIS oppnevnte seg også selv som den sanne etterfølger av profetene, og her var endetidspropagandaen spesielt viktig. Lederen av terrornettverket har bestandig sett på ISIS-«staten» som en faktisk stat, og krevd total lydighet under dens banner, noe den ekstreme brutaliteten mot sunnier som ikke har villet følge organisasjonens regler er et eksempel på. ISIS har således brutt med ett av de mest grunnleggende tabuene i den muslimske verden: at en muslim dreper en annen muslim. ISIS har argumentert med at de som ikke vil følge organisasjonens lover, ses på som opprørere mot religionen og derfor blir drept uten nåde.

Krigsplanen. Før ISIS bestemte seg for å begynne sitt angrep i Syria, hadde organisasjonen allerede bygget opp et stort nettverk. Syrias president Bashar al-Assad hadde i tillegg oppmuntret hundrevis av jihadister til terroristisk virksomhet, og hjulpet fremmedkrigere inn i Irak for å kjempe mot USA; ifølge USAs myndigheter opptil 90 prosent av dem som kom. ISIS hadde mottatt mange av disse, gitt dem våpen og opplæring, og bygget opp nettverk etter at Irak-krigen var over.
Boken forteller at da syriske borgere begynte sine fredfulle protester mot den syriske regjeringen i 2011, slapp al-Assad et ukjent antall jihadister ut av fengsel. Dette var del av en kalkulert krigsplan som skulle gi al-Assad det nødvendige grunnlaget for å bryte ned all motstand i området. Som en offiser i den syriske etterretningstjenesten uttalte: «The regime did not just open the door to the prisons and let these extremists out, it facilitated them in their work, in their creation of armed brigades.»

Erobringen av Mosul. Al Qaida-lederen Ayman al-Zawahiri beordret deretter ISIS til å forme en gruppe som skulle sendes inn i Syria. ISIS’ emir, Abu Bakhr al-Baghdadi, ga denne oppgaven til en av sine «Senior Syric-operatives», Abu Muhammad al-Julani. Han dannet en ny gruppe – Nusra-fronten. Gruppen gjennomførte angrep i Damaskus og drepte tusenvis av sivile. ISIS fortsatte sin propaganda om endetiden, og tidlig i 2014 ble kalifatet innført ved at tusenvis av islamistsoldater gikk inn i Mosul, den nest største byen i Irak. Sammen med disse kom også andre sunni-allierte og gamle Saddam-tilhengere. Byen ble raskt erobret. Man kan selvsagt tenke seg at USAs invasjon av Irak i 2003, med den nådeløse volden amerikanerne utviste i landet, økte sunnienes mottakelighet for apokalyptiske forklaringer, i en verden som med ett var snudd på hodet.

Å slippe et ukjent antall jihadister ut av fengsel i 2011, var en del av al-Assads kalkulerte krigsplan.

Frykt fremfor sympati. Da kalifatet endelig ble proklamert av sin talsmann, og alle fikk vite at det hele var gjennomført etter de gamle spådommene, var ISIS klar til å fullføre alle profetier som står omtalt i islams hellige skrifter. Etter at al-Bahgadi ble kalif, begynte organisasjonen å proklamere at det var mulla Omar som var kalifatets egentlige grunnlegger, altså «commander of the faithful», som en «mot-kalif» til Al Qaidas al-Zawahiri. Det var al-Zawahiri selv som begynte å hinte om at det allerede fantes en kalif. Dette skyldes interne stridigheter mellom Al Qaida og ISIS.
Boken konkluderer med følgende: «The Islamic State today is full of contradictions, which make its actions hard to explain. Apocalyptic language suffuses its propaganda, yet the group is careful in its planning and cunning in its executions, qualities that we do not often associate with apocalypcisists. The state subscribes to a puritanical religious ideology, yet it is willing to collaborate with the self-interested leaders of local tribes and with former current members of Saddam’s secularist Ba’ath-party. The Islamic State believes it is better to be feared than to be loved, and deliberately stokes the anger of international onlookers, but the group also tries to provide government services to its subject.»

Bare begynnelsen. Bokens avslutning er ikke optimistisk: ISIS har klart å finne en effektiv metode for å innføre jihadisme i Irak, Syria og de nærmeste nabolandene, og om organisasjonen blir slått på flukt eller knust, vil det ikke gjøre slutt på den volden som staten har klart å danne i området. Nye terrornettverk vil oppstå og på samme måte som ISIS søke makt og vinne terreng.

---
DEL