(26. mai 2016):
Følgende, ikke juridisk bindende arbeidsdefinisjon av antisemittisme lyder:
«Antisemittisme er en viss oppfatning av jøder som kan uttrykkes som hat mot jøder. Retoriske og fysiske utrykk for antisemittisme rettes mot jødiske eller ikke-jødiske individer og/eller deres eiendom, mot jødiske samfunnsinstitusjoner og religiøse fasiliteter.»
For å veilede IHRA i arbeidet’, kan følgende eksempler tjene som illustrasjoner:
Antisemittiske uttrykk vil kunne være rettet mot staten Israel, betraktet som et jødisk kollektiv. Imidlertid kan ikke kritikk av Israel, på lik linje med kritikk av andre land, betraktes som antisemittisk. Antisemittisme anklager ofte jøder for å ha samarbeidet for å skade menneskeheten, og den brukes ofte til å klandre jøder for «hvorfor alt går galt». Den kommer til uttrykk i tale, skrift, visuelle former og handlinger og bruker nedsettende stereotypier og negative karaktertrekk.
Eksempler på antisemittisme i det offentlige rom i dag, i mediene, på skoler, på arbeidsplassen og i religiøs sammenheng, kan, tatt i betraktning den generelle konteksten, inkludere, men er ikke begrenset til:
- Å oppfordre til, bidra til eller rettferdiggjøre drap eller skade på jøder med henvisning til en radikal ideologi eller et ekstremistisk syn på religion.
2. Å fremme løgnaktige, dehumaniserende, demoniserende eller stereotype påstander om jøder som sådanne eller om jødenes makt som kollektiv – slik som, spesielt, men ikke utelukkende, myten om en verdensomspennende, jødisk sammensvergelse eller at jøder kontrollerer medier, økonomi, myndigheter eller andre samfunnsinstitusjoner.
3. Å anklage jøder som folk for å være ansvarlige for reelle eller innbilte forseelser begått av en enkelt jødisk person eller gruppe, eller for handlinger begått av ikke-jøder.
4. Å benekte fakta, omfang og mekanismer (f.eks. gasskamre) benyttet i det nasjonalsosialistiske Tysklands folkemord på det jødiske folket under Den andre verdenskrig (holocaust).
5. Å anklage jødene som folk, eller Israel som stat, for å stå bak eller å overdrive betydningen av holocaust.
6. Å anklage jødiske borgere for å være mer lojale overfor Israel eller jøders interesser verden over, enn overfor interessene til landet de bor i.
7. Å nekte det jødiske folket rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å hevde at staten Israel er et rasistisk prosjekt.
8. Å bruke dobbeltmoral ved å rette adferdskrav til Israel som ikke rettes mot andre demokratisk nasjoner.
9. Å bruke symboler og bilder knyttet til klassisk antisemittisme (f.eks. påstander om at det var jøder som drepte Jesus, eller blodanklage) for å karakterisere Israel eller israelere.
10. Å sammenligne dagens israelske politikk med nazistenes.
11.Å holde jøder kollektivt ansvarlige for handlingene begått av staten Israel.
Antisemittiske handlinger er kriminelle når de er definert slik ved lov (for eksempel ved fornektelse av holocaust eller spredning av antisemittisk materiale i noen land).
Kriminelle handlinger er antisemittiske når angrepsmålene, enten de er mennesker eller eiendom – som bygninger, skoler, religiøse steder og kirkegårder – angripes fordi de er, eller oppfattes å være, jødiske eller knyttet til jøder.
Antisemittisk diskriminering er å nekte jøder muligheter eller tjenester som er tilgjengelig for andre, og er ulovlig i mange land.
Oversettelse ved John Y. Jones
