Daniel Freund (f. 1984) har sittet i Europaparlamentet for Die Grünen i Tyskland siden 2019. Han var med fra starten i å etablere Conference on the Future of Europe, som fungerer som paneler med rundt 200 tilfeldig utvalgte deltagere, eller citizen assemblies (CA) – hva vi på norsk ville kalle borgerråd eller borgerforsamling. Dette startet med hans interesse for borgerråd fra Irland om abortloven, og et annet CA om ekteskap for alle uavhengig av legning:
«Da ideen om The Future of Europe oppsto, gjorde vi den faktisk mye større enn noen hadde tenkt i utgangspunktet.» Siden september i fjor har det vært arrangert flere større samlinger i Strasbourg, og deres reformforslag oppsummeres nå i mai i Strasbourg, der president Macron leder formannskapet. Hovedtemaene har vært demokratiske verdier, klimaendringer, sosial rettferdighet og jobbsikkerhet, menneskerettigheter, europeisk forsvar samt digital transformasjon.
«Til forskjell fra i de nasjonale borgerrådene sto vi her overfor deltagere med 24 forskjellige språk – eksempelvis folk fra Kypros, Nord-Finland eller Portugal. Jeg har stor tro på at borgerråd virker. De tilfeldig valgte borgerne som deltar, summerer opp forslagene sine etter intens debatt og en rekke konsultasjoner eller foredrag fra eksperter. Men så må politikerne faktisk omsette reformene i konkrete endringer.»
På spørsmål om Europaparlamentet virkelig vil forplikte seg overfor forslagene som fremmes, da de ikke er juridisk bindende, svarer Freund: «Jeg opplever at Europaparlamentet virkelig tar dette på alvor, men de nasjonale medlemmenes regjeringer er mer tilbakeholdne. Men borgerne i disse landene har nå tilgang til vår online plattform, noe som jo er fantastisk. Jeg ønsker åpne diskusjoner – hvordan Europas borgere vil at fremtiden deres skal bli?»
Ifølge Freund er den store prosessen med borgerråd nå verken mulig å stoppe eller overse. I det minste for noen nøkkesaker som debatteres: «Vi former nå den offentlige debatten, og dette er noe politikerne ikke kan overse – skal de følge borgerne eller ikke bli gjenvalgt?»
Problemet med veto
Et problem med EU er at vedtak er basert på enstemmighet, det vil si at enkeltland har mulighet for å nedlegge veto: «For meg er dette sak nummer én som må endres. Eksempelvis kan Ungarns Viktor Orbán blokkere for forslaget om at store selskaper skal betale en minimumsskatt i EU. Eller skal brevboks-selskaper i Luxemburg kunne overtale sine egne politikere til å nedlegge veto for Europa?»
Med veto kan eksempelvis Kina, ifølge Freund, hindre EU i å ha en mening om konsentrasjonsleire i kinesiske Xinjiang – ved å påvirke ett av EUs medlemsland.
Men i noen saker har man i EU i dag oppnådd såkalt kvalifisert flertall, som for rettsakter eller lover om jordbruk og annet.
Freund understreker også hvordan man med pandemien fikk avsatt store pengebeløp til fordeling, eller at 750 milliarder euro ble avsatt til klimapolitikk og digitalisering. Med slike penger – og mer som må til over tid – kan man i årene som kommer, gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet i verden. Det dreier seg om klimamessig samarbeid, som innen energi: «Om vi gjør dette sammen, gir det mer mening, som eksempelvis å koble Danmarks vindenergi, Spanias solenergi og Norges vannkraft sammen, fremfor at 27 land skal løpe i alle retninger.»
Grønn giv og Norge
Vi ber ham her i Europaparlementet i Strasbourg forklare mer om EUs grønne giv#: «Først og fremst gjaldt det å bli kvitt enstemmigheten. Da Polen og Ungarn nedla veto mot budsjettet, droppet de dette da vi fortalte dem at de dermed ville miste den økonomiske støtten i budsjettet.»
Freund nevner tre viktige satsninger da jeg ber ham være mer konkret: «Først må vi endre jordbruket for å bli kvitt de enorme utslippene. For det andre når det gjelder transportsektoren, må det investeres mer i ladestasjoner for elektriske biler og utbygging av raske toglinjer over hele det europeiske kontinentet – slik at man dropper en rekke flyreiser rundt i Europa. Og for det tredje må det utbygges store nettverk av fornybare energiforsyninger. Som nevnt, når en har mye sol, og en annen har mange fjell med vannkraft, kan slikt kobles i ett stort fornybart nettverk – som når et område med solenergi er mørkt, kan vindenergi hentes fra et annet.»
Jeg spør hva en fra Tysklands grønne parti mener om norsk oljeproduksjon og forurensning. I Norge fikk MDG under fire prosent ved forrige stortingsvalg, mens i Tyskland var Freunds parti nær ved å bli med i en koalisjonsregjering – og kanskje med ham som miljøminister: «Forurensningen fra olje er jo ikke noe som kan stoppes over natten, men vi bør jo sammen fase ut fossil energi de neste 20 årene. Jeg vet det er en stor inntektskilde for Norge, men dere må slutte med bare å tenke på pengene og bli grønnere. Vi må alle ta ansvar og lede an som forbilde. Dere leder jo an med muligens verdens største andel elektriske biler. Men skal vi overleve, må dere etter hvert la olje og gass forbli der det er. Vi har en lignende problemstilling der jeg kommer fra, der man tjener mye penger på kull.»
Jeg nevner Norge som en sinke når det gjelder å koble seg på Europa med høyhastighetstog, og Freund svarer: «Jeg mener jo at Norge burde vært medlem av EU, da dere må innføre de fleste EU-lovene uten å kunne mene noe om dem ved diskusjonsbordet. Det finner jeg høyst udemokratisk. Dere betaler en del av budsjettet, uten å kunne mene noen om hvordan pengene benyttes.»
Europeisk forsvar
Et annet tema som diskuteres i konferansen om Europas fremtid, er et felles europeisk forsvar: «Det er mange aspekter ved et europeisk forsvar. Som kjent er krig ødeleggende og militærmateriell sterkt forurensende. Men også når 27 land kjøper helikoptre, kjøretøy og annet, er dette langt dyrere enn et koordinert samarbeid. Tenk bare på hvor katastrofalt dårlig evakueringen fra Afghanistan ble håndtert – vi kunne ikke engang beskytte flyplassen i Kabul.»
Freund kommer tilbake til problemet med enstemmighet og veto: «Vi klarer i dag ikke engang å ha en felles utenrikspolitikk, eller bli enige om resolusjoner eller sanksjoner. Så jeg har vanskelig for å se hvordan vi sammen kan sende inn tanks og fly i utsatte områder … Men nettopp dette må vi nå kunne samordne, slik vi trenger institusjonelle reformer. Europaparlamentet må få mer makt, og vi trenger en europeisk regjering som kan ta beslutninger.»
Freund medgir at det kan virke som drømmetenkning. Jeg spør ham derfor om prinsippet om veto kan avskaffes, eventuelt ved å si opp land som ikke blir med på viktige spørsmål: «Det er ingen mulighet for å avvise noen fra unionen. Men det vi kan gjøre, er at brorparten går videre med reformer og lar de andre sakke akterut – de kan alltids henge seg på som deltagere senere. Slik som med Norge. Døren står alltid åpen, og jeg håper dere i Norge en dag kommer inn den døren med meninger om hvordan Europa skal se ut i fremtiden.»
Forent i mangfold
Jeg spør om det er én europeisk verdi Freund setter høyt, og får svaret «frihet». Men han tenker muligens mer på friheten til at vi kan være forskjellige. For ham er ikke frihet forskjellig fra amerikanere legger i begrepet: «Jeg tenker på det europeiske mottoet om å være forent i mangfold (“united in diversity”). Jeg tror forskjellene i Europa er større enn i USA, men vi kan fremdeles være forent, og vår mangfoldighet gjør oss sannsynligvis sterkere. Frihet er ikke å unngå å betale skatt.»
