Thailandske kvinner som gifter seg med vestlige menn
Publisert: 02.05.2019
Janus Metz Sine Plambech (Danmark )
På begynnelsen av 90-tallet giftetthailandske Sommai seg med en dansk mann og flyttet deretter til den nordligedelen av Danmark. På den tiden var hun den eneste thaikvinnen i dette området.Men i løpet av 25 år har hun ikke bare skapt seg et nytt liv der, hun har ogsågjort seg kjent som en slags Kirsten Giftekniv, som har hjulpet hundrevis avandre thaikvinner med å finne seg danske partnere.
Over lengre tid har regissørene Janus Metz og Sine Plambech nedlagt en betydelig innsats for å forstå ikke bare hvem disse kvinnene er, hvor de kommer fra og hvilke problemstillinger de stilles overfor, men også bakgrunnen for at mange av dem drømmer om en vestlig ektefelle. Heartbound (2018) er selve kronen på dette verket – filmen samler trådene mellom hver av historiene, som er avdekket over mer enn en tiårsperiode. Før Heartbound har regissørene også regissert Love on Delivery (2007) – en film om thaikvinner som giftet seg med danske menn på landsbygda, et fenomen som allerede da var blitt en trend – mens Ticket to Paradise fulgte i 2008. Sistnevnte gir et innblikk i årsakene til mange thaikvinners drøm om å gifte seg med en fra Vesten.
I dag er det Vestens «idealekteskap» en blanding av romantikk, fellesskap og på mange nivåer også likestilling mellom partnerne. Selv om disse kriteriene er relativt nye, og giftermål tradisjonelt sett har vært et pragmatisk økonomisk arrangement også i den vestlige verden, er den nåværende forståelsen av ekteskapet ensbetydende med selve definisjonen på «ekte kjærlighet». For Sommai og Kae og alle de andre kvinnene i filmen går økonomisk trygghet og ekteskap hånd i hånd og er for dem en forutsetning for et lykkelig liv.
Fattigdommen her er så gjennomgående atmange kvinner ender opp med å ta seg jobb som sexarbeidere i de største byene iThailand. Oppdratt til og instruert om å sette familien foran alt annet brukerde sine eneste aktiva – sin ungdom og sin skjønnhet – som et uttrykk forkjærlighet til sin familie, som på sin side aldri egentlig spør hvor pengenekommer fra. Når valget står mellom fattigdom og det å selge sex er det lett åforstå at en mann som kan forsørge dem og redde dem ut av situasjonen, framstårsom en slags prins i en Askepott-historie.
Fra horestrøk i Thailand til dansk bygdeliv
Sommai møtte ektemannen sin mens hun jobbet i Pattaya, et av Thailands prostitusjonssentra. Hun skammer seg ikke over fortiden sin, og det er med styrken til en kvinne som vet nøyaktig hvordan et slikt valg oppleves, at hun oppmuntrer Saeng, en ung ettbarnsmor som mellom forsøkene på å finne en vestlig ektemann arbeider i en sexbar.
I Danmark lærer kvinnene språket og tar enkle, men anstendig betalte jobber. Å bo i et bygdesamfunn i Nord-Danmark er langt fra noe himmelrike, men livsrammene er trygge og verdige. Hadde det ikke vært for de nye ektemennene, ville thaikvinnene ha vært dømt til en stagnert tilværelse i fattigdom. Filmen gir et empatisk glimt inn i den kompliserte veven av årsaker og valg i livet deres og lar disse kvinnene bli helter i sine historier – istedenfor ofre for sine omstendigheter.
Kvinnene i filmen kommer alle fra Isanregionen,et av de fattigste
områdene av Nord-Thailand.
Det er imidlertidåpenbart at funnet av en vestlig ektemann ikke er en kur mot alle plager. Åleve i et annet land betyr å leve mellom ulike verdener, og det er noe Heartbreak framstiller svært godt. Disse kvinnenelever i mellomsjiktet av det som er og det som ikke er: et liv tett på sinfamilie og venner i Thailand – noen har til og med reist fra barna sine.
Men ifamiliens og vennenes øyne er de likevel framgangsrike, og Sommais historie erfor alle den ultimate suksesshistorien. Hun var den første thaikvinnen fra sittområde som slo seg ned i det norlige Danmark, og etter hvert som hun blireldre, drømmer hun om å vende tilbake til hjemlandet. Det er neppe et opplagtvalg for en dansk ektemann som aldri har bodd der og som selv er i ferd med åbli gammel. Erkjennelsen av at livet går sin gang, at folk kan være der ellerikke være der når man kommer tilbake, og at man har levd sine liv frahverandre, er den tøffeste lærdommen disse kvinnene står overfor. Det er denhøye prisen de alle betaler, prisen som snur balansen mellom slagene de harkommet seirende ut av, og slagene de har tapt i livet.
[/mepr-active]… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)
