GLEMT GENI? Filmen Teslafy Me tørker støv av historien om oppfinneren Nikola Tesla, som vi kan takke hver gang vi er oppkoblet mot verden.

Nick Holdsworth
Holdsworth er forfatter, journalist og filmskaper.
Email: holdsworth.nick@gmail.com
Publisert: 2020-04-06
Teslafy Me
Regissør: Janja Glogovac
(Slovenia)

Regissør Janja Glogovac har laget en underholdende dokumentarfilm om Nikola Tesla (1856–1943) og hans oppfinnelser. Vi blir kjent med en forbløffende genial mann via en film hvis kjernebudskap er at menneskeheten ignorerer arven etter Tesla – noe som kan være farlig.

Navnet Tesla assosieres kanskje i dag først og fremst med Elon Musks el-bil – oppkalt etter oppfinneren – men Teslas banebrytende arbeid innen trådløs overføring og hans talent for å kombinere det vitenskapelige og det mystiske er ikke helt glemt. Tesla patenterte et enormt antall oppfinnelser og kjempet for å beskytte dem store deler av livet, oppfinnelser som danner selve grunnlaget for dagens globalt oppkoblede verden.

Presise spådommer

Tesla, som var opptatt av universets egen intelligens, forutså en verden der vi kunne snakke med og se andre ved å trykke på en knapp. Han spådde til og med at dette ville bli mulig via en enhet «som får plass i lommen».

Teslas ideer ble oppfattet som truende oG dem med mindre Fantasi enn ham selv.

I likhet med tankegodset til andre visjonærer som var forut for sin tid, ble Teslas ideer oppfattet som truende av dem med mindre fantasi enn ham selv – ikke minst de som risikerte å tape penger på hans oppfinnelser: Tesla var fast bestemt på at oppfinnelsene hans burde benyttes til å gi gratis strøm til mennesker over hele verden.

Dette hindret ikke Thomas Edison i å forsøke å diskreditere Tesla, blant annet gjennom å ta livet av en elefant i New York ved å sende vekselstrøm gjennom den for å demonstrere faren ved Teslas nye elektriske strøm. [Det hele er festet til film i Edisons Electrocuting an Elephant fra 1903, som du kan søke opp på YouTube, red.anm.] Edison utførte flere slike elektrosjokk i sin aggressive kampanje mot Tesla. (Det hevdes at Edison selv var så livredd for elektrisk sjokk at han holdt sine lyspærer med en spenning på bare 100 volt.)

Filmen gjenforteller trofast denne historien, men den fikse filmtittelen og bruken av kommentatorer som blant annet inkluderer en «kjent numerolog» og en «oppfinner for Hollywood-filmer» samt Leonardo DiCaprio som miljøforkjemper, signaliserer at filmen søker å nå ut til et bredere publikum og ikke bare til dem som kjenner Nikola Tesla og hans oppfinnelser fra før.

Teslas røtter

Slovenskfødte Glogovac studerte ved Prahas berømte filmskole FAMU, der hun blant annet fikk undervisning av den erfarne tsjekkiske regissøren Otakar Vávra. Hun forsømmer ikke Teslas Balkan-røtter i filmen [Tesla ble født i Smiljan i dagens Kroatia, red.anm.] og lar oppfinnere, ingeniører og en skuespiller fra regionen som alle har vært inspirert av Teslas arbeid, bidra til historien om hans liv. I den eklektiske rollebesetningen finner vi også den kjente serbisk-amerikanske performancekunstneren Marina Abramović. Forhåpentlig er det tilstrekkelig vitenskapelig og teknisk informasjon i filmen til å tilfredsstille både ingeniører og elektrikere, selv om mange seere trolig vil sette pris på mer esoteriske fortellinger som Teslas forskning på elektromagnetisme i menneskekroppen og dens individuelle organer, der han fant ut at jorden vibrerer med en frekvens som er den samme som hjernens «når den er i en tilstand av global bevissthet eller har telepatiske muligheter ved 7.83 Hz».

Teslafy Me Regissør Janja Glogovac Slovenia
Teslafy Me. Regissør Janja Glogovac

Også klimakrisen er tilstedeværende i filmen. Tesla forutså farene med fossilt brensel og kjempet mot å grave etter karbonlagre, da «all elektrisitet man kunne ønske seg, var tilgjengelig fra atmosfæren og jorden».

Trådløse eksperimenter

Ved hjelp av pengesterke investorer designet og bygget Tesla en eksperimentell bygning med det kjente Wardenclyffe Tower, for trådløst å sende energi rundt om i verden. Men da Guglielmo Marconi demonstrerte at meldinger kunne sendes trådløst mellom Europa og USA via et radiobasert telegrafsystem (tuftet på Teslas oppdagelser), mistet Tesla sine investorer, blant dem den kjente finansmannen J.P. Morgan.

Tesla var fast bestemt på at oppfinnelsene hans burde benyttes til å gi gratis strøm til mennesker over hele verden.

Det ble harde tider, der debitorene til slutt rev Wardenclyffe-tårnet for skrapverdien – for å få igjen litt av pengene Tesla skyldte dem.

«Jeg bryr meg ikke om at de stjal ideen min», uttalte Tesla en gang. «Det som plager meg, er at de ikke hadde noen egne ideer.»

Nobelkomiteen i Stockholm geniforklarte Tesla, men avviste likevel å la ham få en nobelpris i 1937. De argumenterte med at hans patenter, som gikk 40 år tilbake i tid, var blitt for gamle og ikke var blitt utviklet. Igjen var det trangsynte mennesker – underlegne Teslas briljans – som hindret visjonæren i å skinne.

Ved å fortelle Teslas historie på en populær og tilgjengelig måte kan filmen Teslafy Me muligens gi oppmerksomhet til hvor verdifulle oppfinnelsene hans er. Som Tesla sa ved en anledning: «Energien til en enkelt tanke kan bestemme bevegelsen til et helt univers.»

Oversatt av Iril Kolle

Abonnement kr 195 kvartal