Terrorismens røtter

Vi må bekjempe terrorismens røtter, sies det. Men vet vi hva disse røttene er?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Terrorbombene i Spania er det siste avskrekkende eksempelet på en av hovedutfordringene verdenssamfunnet står ovenfor i dag. Kampen mot terror er viktig og vanskelig. Men holder det å angripe symptomene dersom terrorismen skal bekjempes? Må man ikke gjøre noe med de grunnleggende årsakene som gir terrorismen grobunn? Vil terrorismen forsvinne hvis man kan fjerne årsakene som frembrakte terroren?

Disse spørsmålene drøftet et trettitalls ledende eksperter på terrorisme da de møttes i Oslo for å diskutere «Root Causes of Terrorism» sist sommer. Hovedformålet var å gi faglige innspill til en konferanse for statsledere i New York sist høst om «Fighting Terrorism for Humanity», etter initiativ fra den norske statsministeren. Fortsatt snakker politikere og andre om å bekjempe terrorismens årsaker. Det kan vel verdt å minne om forskernes hovedfunn.

Avkreftede myter om årsaker

Et av ekspertmøtets viktigste resultater var å avsanne en del vanlige forestillinger om hva som forårsaker terrorisme. Det var bred enighet om en rekke punkter.

Det er bare en svak og indirekte sammenheng mellom fattigdom og terrorisme. Terrorister kommer generelt ikke fra de fattigste delene av befolkningen. Vanligvis ligger de på eller over gjennomsnittet når det gjelder utdannelse og sosioøkonomisk bakgrunn. Forekomsten av terrorisme er heller ikke spesielt høy i de fattigste landene i verden. Terrorisme er sterkere assosiert med land som har et middels høyt utviklingsnivå, og oppstår ofte i samfunn kjennetegnet av rask modernisering og sosial endring. Fattigdom blir imidlertid ofte brukt som legitimeringsgrunnlag av sosialrevolusjonære terrorister, uten at de er fattige selv. Fattigdom er et stort sosialt onde som må bekjempes på selvstendig grunnlag, ikke bare fordi den angivelig skal være en årsak til terrorisme.

Statlig støtte til terrorgrupper er ikke en primærårsak til selve terrorismen. Stater har oftest gjort bruk av allerede eksisterende grupper. Men statlig støtte har gjort gruppene farligere og mer slagkraftige.

Selvmordsterrorisme er ikke forårsaket av religion (eller mer spesifikt, islam) i seg selv. Mange selvmordsterrorister i ulike deler av verden er sekulære, eller tilhører andre religioner enn islam. Selvmordsterrorister er primært motivert av politiske mål, vanligvis for å bekjempe fremmed okkupasjon eller lokal dominans av en annen etnisk gruppe. Deres «martyrium» blir imidlertid ofte legitimert og glorifisert gjennom religiøse ideer og verdier.

Terrorister er ikke mentalt forstyrrede eller irrasjonelle aktører. Symptomer på psykopatologi er ikke vanlig blant terrorister. Det finnes ingen typisk personlighetsprofil som kjennetegner de fleste terrorister. De er vanligvis relativt normale individer. Terrorister følger ofte sin egen rasjonalitet basert på ekstreme ideologier, men de er ikke irrasjonelle.

Forutsetninger for terrorisme

Begrepet terrorisme anvendes på et stort mangfold av grupper med høyst ulike opprinnelser og formål. Terrorisme oppstår i rike så vel som i fattige land, og både i demokratier og i autoritære stater. Derfor finnes det ingen enkeltårsak til terrorisme, ei heller et felles sett av årsaker. Men det finnes en rekke forutsetninger som ofte gir grobunn for fremveksten av terrorisme, og en rekke foranledninger som kan utløse utbrudd av terrorisme.

Mangel på demokrati, sivile rettigheter og rettssamfunn er en forutsetning for flere former for terrorisme. De mest demokratiske og de mest totalitære samfunn har den laveste forekomsten av opposisjonell vold. Regimer som er villige til å utøve ekstrem repressiv brutalitet, kan knuse all opposisjon, mens moderat undertrykking har en tendens til å forsterke opprørsviljen. Når myndighetene viser manglende evne eller vilje til å integrere opposisjonelle grupper eller nye samfunnsklasser, kan det føre til at de fremmedgjøres fra det politiske systemet. Terrorisme kan for opposisjonelle fremstå som et fristende alternativ dersom de ikke ser andre realistiske alternativer til å få skiftet ut et illegitimt regime.

Mislykkede eller svake stater mangler evne eller vilje til å håndheve kontroll over eget territorium og opprettholde statens voldsmonopol. Dette skaper et maktvakuum som terrororganisasjoner kan utnytte for å skaffe seg sikre tilholdssteder, treningsleirer og baser for terroraksjoner.

Rask modernisering i form av høy økonomisk vekst har også blitt funnet å ha sammenheng med fremvekst av ulike former for ideologisk terrorisme. Dette gjelder ikke minst land hvor rask oljerikdom har foranlediget en hurtig overgang fra stammesamfunn til et globalisert samfunn. Når tradisjonelle verdier og sosiale mønstre forvitrer eller synes irrelevante, kan nye radikale ideologier (ofte basert på religion og/eller nostalgi for en gloriøs fortid) fremstå som attraktive for visse deler av befolkningen.

Ekstreme ideologier av sekulær eller religiøs karakter er i det minste en mellomliggende årsak til terrorisme, selv om folk vanligvis slutter seg til slike ideologier av mer grunnleggende politiske eller personlige årsaker. Men ideologiene får gjerne en egendynamikk, og tjener til å fortolke hendelser, dehumanisere fiender og rettferdiggjøre ugjerninger.

Historiske tradisjoner for politisk vold, borgerkrig, revolusjoner, diktatur eller okkupasjon kan bidra til å senke terskelen for aksept av politisk vold og terrorisme, og hindre utviklingen av ikke-voldelige normer. Rollen som offer for historiske uretter kan også lett utnyttes til å legitimere terrorisme.

Hegemoni innebærer at lokale eller internasjonale stormakter besitter en overveldende maktdominans sammenliknet med opposisjonelle grupper. Da vil «asymmetrisk krigføring» kunne være et fristende alternativ. Terrorisme gir mulighet for å oppnå høy politisk virkning med begrensede midler. Når fremmede makter opprettholder illegitime myndigheter, blir dette ofte oppfattet som marionettregimer som skal tjene de politiske og økonomiske interessene til de utenlandske sponsorene.

Diskriminering på grunnlag av etnisk eller religiøs opprinnelse er hovedårsaken til etno-nasjonalistisk terrorisme. Når minoriteter blir systematisk fratatt sine rettigheter til like sosiale og økonomiske muligheter, hindret i å uttrykke sin kulturelle identitet, eller blir utestengt fra politisk innflytelse, kan dette gi opphav til selvstendighetsbevegelser som tar i bruk terrorisme eller andre voldelige kampformer.

Opplevelse av sosial urettferdighet er en viktig motiverende årsak til særlig sosialrevolusjonær terrorisme. Store forskjeller i inntektsfordeling (snarere enn fattigdom i seg selv) har i noen studier blitt funnet å ha sterk sammenheng med fremvekst av sosialrevolusjonær terrorisme.

Foranledninger for terrorisme

Karismatiske ideologiske ledere som er i stand til å omsette utbredt misnøye og frustrasjon til en politisk agenda for voldelig kamp, er en avgjørende faktor bak fremveksten av en terrorgruppe eller -bevegelse. Det at det finnes misnøye og opplevelse av urett er ikke nok – noen må oversette dette til et program for (voldelig) handling.

Utløsende hendelser er de direkte foranledningene til terroristiske handlinger. Slike «triggere» kan være provoserende handlinger fra fiendens (ev. myndighetenes) side, tapte kriger, massakrer, omstridte valg, politivold eller andre opprørende hendelser som nærmest roper på respons eller hevn. Men selv fredssamtaler kan utløse terrorhandlinger fra kompromissløse grupper fra begge sider.

Faktorer som opprettholder terrorisme

Gjengjeldelsesaksjoner som svar på terroristiske ugjerninger er gjerne populært i opinionen. Men dette fører ofte bare til en hevnspiral. Avskrekking fungerer vanligvis ikke overfor terrorister, fordi de nettopp er ute etter å provosere frem overreaksjoner.

Terrorgrupper blir ofte holdt ved like av andre årsaker enn de som opprinnelig frembrakte terrorismen. Det er derfor ikke sikkert at terrorismen vil ta slutt selv om de klagemålene som gav opphav til den, blir imøtekommet.

Terrorgrupper kan endre formål og motivasjonsgrunnlag over tid. Profitable kriminelle aktiviteter for å finansiere deres politiske og terroristiske kampanjer kan i sin tur gjøre at terrorgrupper får en egeninteresse i å fortsette sine aksjoner lenge etter at de innser at deres politiske sak er tapt. For noen grupper blir det primære målet å få satt fri fengslede medlemmer, eller de fortsetter sin underjordiske kamp fordi de eneste alternativene er lange fengselsstraffer eller døden. I flere land har et viktig bidrag til å få slutt på terrorismen vært å tilby amnesti eller redusert straff dersom (eks)terrorister samarbeider, eller at gruppen har fått delta i den politiske prosessen hvis de bryter med terrorismen.

Mange terrorbevegelser vil ikke kunne bringes til opphør før det blir gjort noe med de grunnleggende årsakene og urettene slik at fundamentale rettigheter blir ivaretatt. Innsikt i årsaker og prosesser som fører til terroristiske ugjerninger, er nødvendig dersom vi skal kunne identifisere muligheter for forebygging, tidlig intervensjon eller måter til å bryte onde sirkler av terroristisk hevn og mothevn. Slik forståelse betyr ikke at man aksepterer eller legitimerer bruk av terroristiske metoder.

---
DEL

Legg igjen et svar