Terrorismens banale likhet

Terroristen som rammet Norge 22. juli deler tankegods med Osama bin Laden. Men de høyrevridde mediene skjuler sannheten.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Nawal El-Saadawi (79) er lege, forfatter og feminist. Hun har gjennom 50 år vært en av Egypts ledende intellektuelle. El-Saadawi har sittet fengslet for sine ytringer, både under president Anwar Sadat og under president Hosni Mubarak. Hun har skrevet eksklusivt for Ny Tid siden juni 2009.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Oslo, Norge. Jeg var i Oslo den 26. juli, etter massakren som ble utført av nordmannen jeg ikke vil nevne ved navn. Han har vært medlem av et parti på den norske høyresiden, ledet av en veldig feminin kvinne, som kjennetegnes av mengden sminke hun bruker og den myke stemmen hun legger seg til. Kapitalistisk og patriarkalsk overbevisning avgjøres ikke av hvilke hormoner som dominerer kroppen.

Ideene som sirkulerer i toppen av dette politiske partiet er de samme som i progressive kristne partier. De forgyller budskapet sitt med Kristus, framskritt og kjærlighet, for å så hat og regresjon, rasisme og terrorisme i tankene til medlemmene sine, herunder denne morderen. De blir injisert med ideer om å hate innvandrere med mørk hud, identitet, tro og kultur som skiller seg fra den «norske».

Denne nye, religiøse og politiske ekstremismen har blitt et fenomen over hele Europa og USA. Ved å spille på ungdommens kraft, har de nye høyresidepartiene oppdratt unge menn, kvinner og barn til å hate alt som er annerledes enn dem selv.

Likner Bin Laden

Min norske venninne Marianne var ved min side i Oslo. Hun er hvit, og i årene hennes renner norsk og europeisk blod. Men hun har helt andre ideer enn disse ekstremistene, som også frykter de fattige fra Øst-Euroa.

Mellom rikdommene i Oslos rene, velduftende og blomstrende gater, så jeg en kvinne fra Romania sitte på fortauskanten og tigge småpenger fra forbipasserende. Dette synet gjentok seg flere ganger i Oslo, men aller flest tiggere så jeg foran regjeringsbygningen. Marianne sa:

«Ekstremistene hater disse innvandrerne fra Øst-Europa som kommer til Norge uten visum eller arbeidstillatelse, selv om de kommer fra EU-land. Har du lagt merke til at mange ser på dem med forakt i blikket? Bare tenk om de hadde vært mørke eller gule i huden. Disse ekstremistene kjemper mot multikulturalitet, mot mangfold av identiteter, tro og religion. De kjemper for å få utvist alle innvandrere fra Norge og for å få utviklet nye lover som kan frarøve innvandrerne de få rettighetene de har.

De får en viss solidaritet fra det globale, kapitalistiske medieapparatet, som oftest styres av de amerikansk-europeiske strømningene av lokale, høyrevridde religiøse grupperinger, både kristne, jødiske og muslimske. Det er ingen forskjeller mellom form eller type høyre-religiøse fanatikere. Målet deres er ett og samme. De hater uavhengige kvinner som har integritet og stolthet, de ønsker å undertrykke kvinner med kirkens middelalderske lære. De ønsker slavetiden tilbake og tiden da foreldre hadde absolutt makt over sine barn.

Disse ideene er de samme som på den israelske høyresiden i dag og det samme som i wahhabismen og salafismen i muslimske land. De er ikke noe annerledes enn Osama bin Laden og Al-Qaida. De ønsker å ramme oss humanister i Norge, i Europa og i andre land i verden, fordi vi arbeider for likeverd, rettferdighet og frihet for alle. Vi ønsker ikke noen diskriminering på grunnlag av kjønn, klasse, religion, nasjonalitet, farge i noen land i verden.

De høyrevridde mediene skjuler sannheten om dette alvorlige overtrampet. De forsøker å dysse ned hendelser for å dekke over de virkelige bakenforliggende økonomiske, politiske og samfunnsmessige årsakene. De framstiller terroristen som gal eller mentalt syk, som en kristenfanatiker som hater muslimer. Som om religiøs intoleranse er den eneste årsaken, at det ikke har noe å gjøre med klassebasert patriarkalsk intoleranse. Som om morderen ikke er et produkt av høyrevridd partisanutdannelse, konstruert til fordel for de som eier kapitalen og begrenser overskuddet i markedet. Alt dette spillet i media foregår for å snu verdens økonomiske konflikter til religiøse konflikter.»

Humanismen vil seire

Jeg svarte Marianne: «Dette er en lokalt utført global plan. Vi kan se den i alle land, inkludert de arabiske. Bare se på de utallige forsøkene på å få stoppet den egyptiske revolusjonen og alle andre folkeopprør. Se hvordan de prøver å omgjøre sosio-økonomiske programmer til en religiøs salafi-agenda, for å vende oppmerksomheten bort fra ytre utfordringer som kolonialisme og tyranni, til indre, religiøse spørsmål som kvinnenes bruk av slør og bygging av moskeer og kirker.

Men Marianne, er hovedstrømningen i samfunnet deres en humanistisk eller en nasjonalistisk strømning?» Hun svarte: «Vi, humanistene, er sterkere, og vi kommer til å vinne. Hva med Egypt? Er den sterkeste trenden der den salafi-religiøse, eller den fremadrettede humanismen?»

Vil kuppe revolusjonen

Jeg fortalte henne at millioner av egyptere sto i gatene og ropte på frihet, menneskeverd og rettferdighet for alle. Men de religiøse salafi-sjiktene forsøker å hoppe på revolusjonsbølgen og boikotte den med slagord som skaper splittelse mellom kvinner og menn, muslimer og koptere. Disse støtter makteliten og ubegrenset kapitalistisk utnyttelse av det frie markedet.

Dette gjøres i et forsøk på å styrke de interne kreftene som er lojale overfor det tidligere regimet og fallende utenlandske kolonimakter, inkludert USA, Israel og EU. De prøver seg på splitt og hersk.

Marianne sa: «EU står i skyggen av den økende ekstremistiske, nasjonalistiske trenden som er mot forening av de europeiske folkene. I Norge er det faktisk slik at styresmaktene gir økonomisk støtte til høyrevridde religiøse organisasjoner, både kristne, muslimske og jødiske – men ikke til den norske kvinnebevegelsen. Tenk på tragedien som skjedde her. Men på tross av dette tilhører fremtiden oss. Vi står for menneskelighet, rettferdighet og frihet.»

Blomsterhav

Marianne fulgte meg til plassen hvor terroren hadde skjedd. Jeg så store mengder nordmenn gå i stillhet og dyp sorg, mens de bar på blomster. De kom fra alle deler av Norge. Den store plassen foran Stortinget i Oslo har blitt dekket av blomster i alle farger. Det virket som om blomstenes vakre farger og den strålende varme solen brøt gjennom sorgen.

Naturen utstråler alltid skjønnhet, uansett sorg. Kanskje kun overgått av skjønnheten i selve sorgen. Sorgen glir over i glede, ved de grå løvene utenfor Stortinget. Jeg ser smilende jenter og gutter, som ikke ser forskjeller mellom gutt og jente. De ler og løper om kapp over det grønne gresset som strekker seg helt til horisonten.

Et vakkert land og vakre mennesker vil ikke la seg kue av klassebasert patriarkalsk tyranni fra noen gruppe eller religion, selv om det skulle vært pakket inn i vakre ord fra et korrupt medieapparat. Denne ånden vil felle de patriarkalske, kapitalistiske kulturene og de falske fanene som reises, uansett hvor det måtte være i verden.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 12.08.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL