Terroren i USA: Lange ettervirkninger i Midtøsten

Etter en uke med massiv israelsk framrykking på palestinsk-kontrollerte områder, erklærte Israel og palestinske myndigheter våpenhvile på tirsdag.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

GAZA:Det var terrorangrepene som rystet USA 11. september som utløste både den israelske offensiven og Yasser Arafats iver på å få istand en våpenhvile.

Mens letemannskapene i New York fortsatt lette etter overlevende i ruinene av World Trade Center, posisjonerte israelske og palestinske ledere seg i forhold til den internasjonale antiterror-alliansen som begynte å ta form.

Israels største offensiv

Den israelske hæren satte dagen etter WTC-tragedien i verk sin største militære offensiv siden intifadaen startet. I løpet av fire dager ble 20 palestinere drept da israelske tanks rullet inn i flere palestinske byer på Vestbredden, og helikoptre bombet Gaza by.

Israelske talsmenn erklærte at de forventet friere hender til å slå ned palestinsk «terrorisme» etter hendelsene i USA.

Amerikanerne var imidlertid raskt ute med å dempe iveren til haukene i Jerusalem. USA ønsker så bred arabisk deltakelse som mulig i sin antiterror-allianse. Etter modell fra Gulfkrigen, skal arabiske statsledere overtales til å gi sin tilslutning til en amerikanskledet krig. Denne gang mot en mer diffus fiende – internasjonal terrorisme. @m:Araberne ber om tilbakeholdenhet

De viktigste arabiske landene har bedt USA om å besinne seg. Egypts president Husni Mubarak uttalte at man må ta seg god tid, og være sikker på hvem som står bak, før de skyldige utpekes.

Jordans kong Abdullah tillot seg å påstå at dersom USA hadde ført en annen politikk i Midtøsten, ville terrorangrepet i USA neppe skjedd. President Bush har skjønt at ytterligere israelske erobringer vil skremme araberlandene vekk fra deltakelse i alliansen. Derfor ringte presidenten til Sharon og ba han gå med på et lenge planlagt møte mellom utenriksminister Shimon Peres og president Yasser Arafat forrige helg. Sharon valgte likevel å avlyse møtet. Men han sa seg villig til å tillate et slikt møte etter to døgn uten voldsepisoder. @m:Arafat vil være med

Til manges overraskelse tok Yasser Arafat Sharon på ordet, og erklærte full våpenhvile på tirsdag.

Arafat har innsett at palestinerne ikke trenger å bli skjøvet ut i kulden på grunn av terroren i USA, men at de faktisk kan spille en viktig rolle i USAs alliansebyggging. For det første vil palestinsk deltakelse gjøre det lettere for andre arabiske land å slutte seg til. For det andre skal man ikke utelukke at palestinsk etterretning sitter på informasjon om arabiske terrorist-nettverk som USA kan ha nytte av. Dessuten vil en palestinsk deltakelse gjøre det nødvendig for USA å øve et modererende press på Israel.

I forhold til de våpenhvilene som tidligere har vært annonsert, var Arafat uvanlig klar denne gangen: Han beordret sine styrker til å ikke skyte på israelske mål, «ikke engang når de selv blir beskutt fra israelske styrker». Det er første gang han ber sine soldater avstå fra å skyte i selvforsvar. Det israelske forsvarsdepartementet erklærte deretter at alle «offensive operasjoner» ville opphøre fra israelsk side. Våpenhvilen kom etter aktiv amerikansk press på begge parter. Den aktive amerikanske rollen kan bety et brudd med George W. Bush» hittil tilbakheoldne linje i Midtøsten. Det er i seg selv en viktig seier for Arafat, som hele tiden har søkt å opprettholde det dype amerikanske engasjementet fra Bill Clintons tid.

Test for begge parter

Våpenhvilen er en viktig test for begge parter. Endelig vil Arafat måtte avsløre om han faktisk har kontroll over sine mannskaper.

Spørsmålet om Arafats autoritet har under hele intifadaen vært utsatt kontinuerlig granskning fra analytikere. For Israel består testen i hvor mye som skal til før hæren lar seg tirre av palestinske provokasjoner. De palestinske gerilja-cellene fungerer i et løst organisert nettverk. Islamistgruppene Hamas og Islamsk Jihad, som har fordømt våpenhvilen, deltar sammen med Arafat-tro Fatah-aktivister. Derfor må man regne med at det fortsatt vil være enkelte aksjoner fra den palestinske siden. Dersom Sharon mener alvor med våpenhvilen, må han med andre ord avstå fra å «gjengjelde» hver minste provokasjon.

Antall trefninger falt drastisk straks våpenhvilen ble erklært tirsdag. Men natt til torsdag var det fortsatt ikke godt nok til at israelerne var villig til å begynne å telle de 48 timene «fullstendig ro» som Sharon setter som betingelse for at Peres skal få lov til å snakke med Arafat.

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here