Terroraksjonen mot Twin Towers – en gave til NSA

A Good American. Regi: Friedrich Moser. USA

Overveldende korrupsjon på myndighetsnivå i USA og et globalt angrep på demokratiet: Friedrich Mosers dokumentar A Good American serverer viktige «alternative facts».

Wieczorek er kritiker bosatt i Paris.

A Good American

Friedrich Moser

USA

Nå for tiden er det underlig å høre høytstående FBI-tjenestemenn erklære offentlig i retten at en mann som Donald Trump aldri har vært overvåket. Trump er tross alt en av de mest sentrale aktørene i dagens utvikling av den globale overvåkingssituasjonen.

Når uttalelser som disse er en daglig begivenhet i mye mainstreammedia, er det godt at det fortsatt finnes et beskjedent antall dokumentarfilmer som snakker et ganske annet språk: filmer som presenterer andre syn på saker og ting enn hva mange offisielle uttalelser vil ha oss til å tro. Så kan man selvsagt spørre om hvor viktige en håndfull slike dokumentarer, sett av et begrenset publikum, egentlig er. Kan de overhodet sammenliknes med den virkeligheten som skapes i dagens massemedier?

Østerrikske Friedrich Moser har gransket et materiale som ingen amerikansk dokumentarist kunne tenke seg å berøre. De fakta som avsløres i A Good American er slike som mange høytstående amerikanske embetsmenn, politikere og innflytelsesrike journalister ville sett på som altfor skremmende å avdekke selv. Det dreier seg om avsløring av svik på høyeste politiske nivå, og en påpeking av et uhyre viktig faktum: Angrepene 11. september 2001 kunne vært forhindret. Moser diskuterer hvordan det kunne bli slik, samt skjebnen til noen av dem han mener kunne ha stoppet terrorhandlingen.

Ny teknologi. William (Bill) Binney er et matematisk krypto-geni og en fremragende informasjonsteknologisk analytiker. Der andre bare ser tegn, ser Binney strukturer. På 1990-tallet utviklet han og fem kolleger et overvåkings- og analysesystem som ble kalt «Thin Thread». Det var billig, og hadde vern av privatliv innebygd – noe som var svært viktig for Binney og teamet hans. Programmet arbeidet utelukkende med metadata, avlyttet og analyserte telefonsamtaler, eposter, tekster og andre kommunikasjonssystemer.

Dette nye systemet brukte dessuten mer sofistikerte metoder enn de som allerede forelå, for å gjennomsøke massive datamengder og identifisere mistenkelig kommunikasjon. Binney var i stand til å snappe opp og kunngjøre at russerne skulle invadere Afghanistan to uker før det skjedde, uten å kunne et ord russisk.

Hvis privatsfæren ikke beskyttes, er demokrati ikke lenger mulig.

Tre uker før angrepene på World Trade Center ble «Thin Thread» avbrutt. En senere undersøkelse viste at dersom det hadde fått fortsette, kunne programmet ha pekt ut spesifikke navn og mål for de katastrofale angrepene.


Motgang fra NSA. Men lederen for National Security Agency (NSA), general Michael V. Hayden, ga grønt lys for et langt dyrere analyseprogram kalt «Trailblazer». Dette varslet slutten på global beskyttelse av private data. En kontrakt verdt 280 millioner dollar ble gitt til et privat amerikansk selskap, Science Applications International Corporation (SAIC), for at de skulle utvikle det nye NSA-programmet. SAIC ansatte folk som jobbet i NSA og som brakte med seg sine kunnskaper og kontakter.

Journalistikken svikter sin oppgave nummer én.

Maureen Baginski, nummer tre på NSAs rankingliste, informerte Binney om at hun heller ville ergre de til sammen seks menneskene på general Haydens lille team enn de øvrige 500 ansatte i NSA. Etter angrepene erklærte hun at 9/11 var en «gave til NSA», grunnet den økte velviljen til overvåkning. Thomas Drake, en tidligere seniorsjef i NSA, siterer Baginski på å ha sagt: «Nå kommer vi til å få alle de pengene vi trenger og mer til». Hun fikk rett.

Binney sluttet i NSA kort tid etter 9/11-angrepene, da det ble klart for ham at NSA benyttet ulovlige metoder for å spionere på det amerikanske folket og dermed forgrep seg på privatlivets ukrenkelighet. Stilt overfor utviklingen av et apparat til masse-
overvåkning, besluttet Binney å si ifra. Han ville advare offentligheten og regjeringen mot den økende faren.

Den høyaktede analytikeren og patrioten hadde brukt livet sitt til å forsvare fedrelandet. Nå ventet det en ny tilværelse som høyt profilert varsler, og dermed en «fiende av staten». Tungt væpnet politi gjennomførte razzia hjemme hos ham. De beslagla datamaskinene hans og andre dokumenter av personlig og yrkesmessig art.

Binney har vært utsatt for hevn- og straffereaksjoner, men lar seg ikke stoppe i arbeidet med å informere offentligheten om hva som foregår bak lukkede dører. Innsatsen hans er blitt internasjonalt anerkjent, og han ble bedt om å være konsulent da Oliver Stone laget dokumentaren Snowden (2016). Binneys budskap er enkelt: Hvis privatsfæren ikke beskyttes, er demokrati ikke lenger mulig. Selvsensur som en konsekvens av global overvåkning av enhver form for aktivitet betyr slutten for tanke-, tale- og handlingsfrihet. Uten åpenhet om den største teknologiske infiltrering siden nasjonalsosialismen, organisert av en politisk-økonomisk maktgruppe, vil ideen om det frie mennesket som handler på grunnlag av egne analyser og beslutninger bli en ren farse.

Journalistikken svikter. Selv nå er det åpenbart at det ikke drives tilfredsstillende gravejournalistikk om overvåkningsteknologi i USA. Ethvert forsøk i den retning kommer kjapt under press fra mange kanter. Journalistikken svikter sin oppgave nummer én: å informere offentligheten om styre og stell. Moser understreker at dersom det ikke eksisterer noe klart skille mellom regjeringer og hemmelige tjenester, ender du opp med et hemmelig politi. Dette blir en sterk kontrast til glansbildet av det påstått frihetselskende Vesten.

Til og med nysgjerrige kongressmedlemmer har fått ukorrekt informasjon, og har opplevd å bli saksøkt. De hemmelige tjenestene informerer ikke nasjonalforsamlingen. I stedet investeres det milliarder av dollar i enda mer påtrengende overvåkingsteknologi, som har blitt en svært lukrativ business med profitt som sjelden kontrolleres. Når informasjonen først er arkivert, er det så godt som umulig å beskytte dataene. Overvåkingsprogrammene etterlater ingen spor.

Obama-administrasjonen straffeforfulgte flere varslere enn noen tidligere amerikansk president har gjort. Dommene har vært konsekvent strenge, og for mange av de anklagede har tap av levebrød vært det minste problemet.

Globalt teknokrati. I et ferskt intervju snakker Binney om opprettelsen av en global teknokratisk regjering. Slik han ser det, er det meste på plass allerede. Dersom det virkelig ble funnet brudd på retten til privatliv, ville regjeringens overvåkingsaktiviteter, systemer og arkiver blitt ansett som kriminelle. Hittil har ulovlig innsamling av data ikkevært prøvd for Høyesterett.

Forsvaret mot terroristangrep er bare det legitimerende påskuddet for masseovervåkning. I virkeligheten er terrorangrep svært nyttige, som Binney oppsummerer: «Hold problemet gående, slik at pengene fortsetter å strømme inn.»

Friedrich Moser leverer sitt eksplosive innhold som et visuelt fyrverkeri, med algoritmer dansende over lerretet. For ikke å snakke om det flotte lydsporet, som maner fram en stadig flyt av fysisk merkbare, men subtile og tvilsomme krefter.

Filmen kan du se her.

---
DEL