Terroraksjonen mot Twin Towers – en gave til NSA

A Good American. Regi: Friedrich Moser. USA

Overveldende korrupsjon på myndighetsnivå i USA og et globalt angrep på demokratiet: Friedrich Mosers dokumentar A Good American serverer viktige «alternative facts».

Dieter Wieczorek
Wieczorek er kritiker bosatt i Paris.

A Good American

Friedrich Moser

USA

Nå for tiden er det underlig å høre høytstående FBI-tjenestemenn erklære offentlig i retten at en mann som Donald Trump aldri har vært overvåket. Trump er tross alt en av de mest sentrale aktørene i dagens utvikling av den globale overvåkingssituasjonen.

Når uttalelser som disse er en daglig begivenhet i mye mainstreammedia, er det godt at det fortsatt finnes et beskjedent antall dokumentarfilmer som snakker et ganske annet språk: filmer som presenterer andre syn på saker og ting enn hva mange offisielle uttalelser vil ha oss til å tro. Så kan man selvsagt spørre om hvor viktige en håndfull slike dokumentarer, sett av et begrenset publikum, egentlig er. Kan de overhodet sammenliknes med den virkeligheten som skapes i dagens massemedier?

Østerrikske Friedrich Moser har gransket et materiale som ingen amerikansk dokumentarist kunne tenke seg å berøre. De fakta som avsløres i A Good American er slike som mange høytstående amerikanske embetsmenn, politikere og innflytelsesrike journalister ville sett på som altfor skremmende å avdekke selv. Det dreier seg om avsløring av svik på høyeste politiske nivå, og en påpeking av et uhyre viktig faktum: Angrepene 11. september 2001 kunne vært forhindret. Moser diskuterer hvordan det kunne bli slik, samt skjebnen til noen av dem han mener kunne ha stoppet terrorhandlingen.

Ny teknologi. William (Bill) Binney er et matematisk krypto-geni og en fremragende informasjonsteknologisk analytiker. Der andre bare ser tegn, ser Binney strukturer. På 1990-tallet utviklet han og fem kolleger et overvåkings- og analysesystem som ble kalt «Thin Thread». Det var billig, og hadde vern av privatliv innebygd – noe som var svært viktig for Binney og teamet hans. Programmet arbeidet utelukkende med metadata, avlyttet og analyserte telefonsamtaler, eposter, tekster og andre kommunikasjonssystemer.

Dette nye systemet brukte dessuten mer sofistikerte metoder enn de som allerede forelå, for å gjennomsøke massive datamengder og identifisere mistenkelig kommunikasjon. Binney var i stand til å snappe opp og kunngjøre at russerne skulle invadere Afghanistan to uker før det skjedde, uten å kunne et ord russisk.

Hvis privatsfæren ikke beskyttes, er demokrati ikke lenger mulig.

Tre uker før angrepene på World Trade Center ble «Thin Thread» avbrutt. En senere undersøkelse viste at dersom det hadde fått fortsette, kunne programmet ha pekt ut spesifikke navn og mål for de katastrofale angrepene.


Motgang fra NSA. Men lederen for National Security Agency (NSA), general Michael V. Hayden, ga grønt lys for et langt dyrere analyseprogram kalt «Trailblazer». Dette varslet slutten på global beskyttelse av private data. En kontrakt verdt 280 millioner dollar ble gitt til et privat amerikansk selskap, Science Applications International Corporation (SAIC), for at de skulle utvikle det nye NSA-programmet. SAIC ansatte folk som jobbet i NSA og som brakte med seg sine kunnskaper og kontakter.

Journalistikken svikter sin oppgave nummer én.

Maureen Baginski, nummer tre på NSAs rankingliste, informerte Binney om at hun heller ville ergre de til sammen seks menneskene på general Haydens lille team enn de øvrige 500 ansatte i NSA. Etter angrepene erklærte hun at 9/11 var en «gave til NSA», grunnet den økte velviljen til overvåkning. Thomas Drake, en tidligere seniorsjef i NSA, siterer Baginski på å ha sagt: «Nå kommer vi til å få alle de pengene vi trenger og mer til». Hun fikk rett.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here