Terror mot terrorisme

Kofi Annan skal allerede ha fått brev fra USA og Storbritannia om at de forbeholder seg retten til å bombe flere land som støtter terrorismen. Spørsmålet er: Klarer våpenindustrien å produsere nok bomber? spør Grethe Haldorsen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Denne krigen vil bli lang, sa planetens president. Dårlige nyheter for de sivile som har dødd og vil komme til å dø, men gode nyheter for rustningsindustrien. Nytten av å gå til krig er irrelevant. Det som er relevant er det lønnsomme ved krigen.

Siden 11. september har lønnsomheten for General Dynamics, Lockheed, Northrop Grumman og andre selskaper innen krigsindustrien – røket i været. Markedet elsker dem. Våpenindustrien trenger krig som vinterfrakkindustrien trenger vinter.»

Sånn kan det også sies. Det er innledningen til en artikkel «Symboler» på Znet (www.zmag.org) 20.10.01 – av den kjente uruguayanske forfatteren Eduardo Galeano.

1. Ja, denne krigen vil ganske sikkert bli lang. Etter tre ukers intens bombing av det utfattige fjellandet Afghanistan, er det ikke tegn til «lysning». Verken bin Laden eller Talibanregimet har heist det hvite flagget, og USA er like langt fra målet: Å utrydde den internasjonale terrorismen. Over 1000 sivile ofre ligger igjen på slagmarken, men når det gjelder tapstallene på sivile som Talibanregimet presenterer, heter det at disse er «ikke bekreftet av uavhengige kilder», som antakelig betyr CIA og Pentagon. Men hvem skulle være nærmest til å telle likene enn nettopp Taliban?

Lederne i Washington har selv antydet at krigen kan vare både i 10 og 40 år. Man kan lure på om det er mer å bombe i dette landet enn det som allerede er gjort. Men fortvil ikke. Det finnes andre land som trenger å bombes. Ifølge Bush kan terrorisme-nettverket til bin Laden ha tilholdssted i over 35 land. Kofi Annan skal allerede ha fått brev fra USA og Storbritannia om at de forbeholder seg retten til å bombe flere land som støtter terrorismen. Spørsmålet er: Klarer våpenindustrien å produsere nok bomber?

Det arbeides iherdig med å få Irak innlemmet i nettverket til bin Laden. Den tsjekkiske senator Zantovsky, tidligere ambassadør i Washington, har rapportert om flere hemmelige møter mellom en irakisk diplomat, Al-Ani, og den mistenkte Atti, som var en av 11. september-terroristene. Er det CIA som står bak rapporten, tro?

For et par dager siden skrev Saddam Husseins eldste sønn, Uday, en artikkel hvor han mener å ha underretning om at så snart USA trekker seg bort fra Afghanistan før vinteren, vil Bush i løpet av november sette inn for fullt med bombing av Irak under påskudd av at Irak er skyld i anthrax-basillens spredning, mens hensikten er å «fordrive» Saddam, det Bush senior ikke klarte. Hvis det ikke lykkes, skriver han, vil de gjenoppta bombingen av Afghanistan etter vinteren. Det skal bli interessant å se hvordan den norske regjeringen vil reagere hvis og når et nytt angrep på Irak vil finne sted.

2. «Våpenindustrien trenger krig som vinterfrakkindustrien trenger vinter».

For å ta knekken på Talibanregimet og fange denne ene mannen, symbolet på selve djevelen, har det amerikanske militærindustrielle komplekset forsynt Pentagon med kryssere, destroyere, fregatter, atomubåter, forsyningsskip og tre hangarskip med til sammen 350 fly av alle slag, plassert i Gulfen, Det indiske hav og på flyplasser i sentralasiatiske land.

Når man vet at ett hangarskip koster over 40 milliarder kroner, må tre slike koste minst 120 milliarder. Ifølge UNICEF og andre FN-organisasjoner ville kostnadene for disse tre hangarskipene være fullt tilstrekkelig til å skaffe mat og medisiner for et helt år til hvert eneste sultne og syke barn i den tredje verden, barn som i dag dør i et antall av 35 – 40.000 hver eneste dag.

Dette er en krig hvor våpenindustrien fritt får anledning til å boltre seg med eksperimentering av de mest utspekulerte og teknisk overlegne våpen, brukt mot et folk som knapt kan lese og skrive og som har levd i fattigdom og krig på flukt i snart en generasjon. Nå kan spesialister og eksperter innen våpenteknisk forskning følge med hvordan deres kreasjoner oppfører seg. Nå kan de finne ut hvordan de nye bombene som er ment å finne veien ned til underjordiske huler, hvor de mener bin Laden sitter og venter på dem, virkelig fungerer!

Det er ikke til å fatte at vi, som har levd på solsiden i fred og velstand i et halvt århundre, ikke tar bastant avstand fra USAs terrorbombing som hevn for terrorangrepet på WTC. Mange – til og med USAs ledersjikt – har jo antydet at USAs svar på 11. september vil bli hevnet med økt terror og dermed vokser voldsspiralen.

Nå er vi så vant til at USA tar seg til rette overalt på kloden at vi har mistet evnen til å reagere adekvat.

Når president Bush annonserer at «vi har rett til å forsvare oss mot terrorangrepet som er det samme som krig», er det ingen som spør: Men hva med de andre landene som har opplevd terrorangrep fra USA? Har vi glemt bombeangrepet på den farmasøytiske fabrikken i Sudan, hvor det sies at mange tusen mennesker ble drept? Hva ville skjedd dersom Sudans regjering gikk til hevnaksjon og bombet New York? Hva med invasjonen og bombingen av Panama desember 1989 bare åtte måneder før Iraks invasjon i Kuwait? Ikke en eneste hevnbombe fra Panamas regjering har rammet Washington. Og angrepet på Serbia og Kosovo som ble teppebombet i 78 døgn? Og hva med de ukentlige, ulovlige bombetoktene til USA og Storbritannia over Irak, som ikke har en sjanse til å forsvare seg, langt mindre til å hevne seg. For ikke å snakke om Vietnam, hvor to millioner uskyldige ofre ble fasit på USAs blodige innblanding. Siden Hiroshima og Nagazaki har USAs krigsmaskin bombet over 20 land rundt omkring på kloden – med full oppslutning fra sine allierte, også Norge.

Når jeg i dette innlegget ikke har nevnt tragedien 11.september, hvor mellom 3000 og 5000 uskyldige mennesker ble drept, er det ikke fordi jeg mener at denne terrorhandlingen ikke var grusom nok, men disse ofrene er blitt behørig beklaget og sørget over – og hevnet, mens alle de millioner ofre for USAs militære og økonomiske hegemoni etter 2. verdenskrig sitter tilbake uten trøst og hjelp fra den rike og mektige del av verden.

---
DEL

Legg igjen et svar