Terror med ufint etterspill 

KRONIKK: Var terrorangrepet i Barcelona den spanske regjeringens mislykkede forsøk på å forhindre katalansk selvstendighet?

Bakkevik er journalist med base i Barcelona.

[Ny Tid beklager at denne artikkelen i den trykte utgaven var tillagt feil etternavn, så det så ut som det var Morgenbladets journalist Emma Tollersrud, som hadde skrevet den.] Saken er også noe redigert, og her tillagt klikkbare kilder, etter trykk.]

Barcelona er et mekka for kunst, kultur, uteliv – og natur. Men Catalunyas hovedstad er også åsted for politisk dramatikk – og, som vi så nylig, terror. Katalanerne har siden Francos død i 1975 vært svært bevisste på sin egen identitet, og mange av dem ønsker uavhengighet fra den spanske kronen. De siste årene har kravet om selvstendighet blitt offisiell politikk i regionen, noe regjeringen i Madrid ikke har sett på med blide øyne. Spørsmålet er hvor langt de spanske myndighetene er villige til å gå for å forhindre katalansk selvstyre.

Folkeavstemning. Etter terrorangrepet på La Rambla i Barcelona 17. august 2017, har mange stilt seg skeptiske til de spanske medienes fremstilling av saken. Avisene kom med ufine kommentarer om de katalanske politikernes manglende grep om situasjonen og nærmest anklaget dem for hendelsen. På motsatt hold reises det spørsmål ved den spanske regjeringens rolle i det hele. Kritiske røster hevder sågar at aksjonen var orkestrert fra Madrid; IS har kanskje tatt på seg skylden/æren for angrepet, men de ekte bakmennene kan muligens vise seg å ha en mer lokal tilhørighet enn Midtøstens mest kjente terrorgruppe.

Men hvorfor skulle som noen påstår, spanjolene ha iscenesatt et angrep på eget territorium? Jo, kanskje for å unngå at Catalunya skulle falle i hendene på katalanerne, som forbereder seg på folkeavstemningen om uavhengighet 1. oktober. At det er i den spanske regjeringens interesse å stikke kjepper i hjulene på den katalanske frigjøringsprosessen, er ingen overraskelse. Derfor spørres det om det ikke nettopp er en måte å gjøre dette på ved å blottlegge katalanernes «inkompetanse» i en dramatisk situasjon der det står om liv, og således «bevise» at katalanerne ikke er modne for selvstyre. På dette viset kunne regjeringen i Madrid ha oppnådd å skremme befolkningen – både den katalanske og den spanske – til å søke tilflukt under den sterke nasjonalstatens vinger, og slå fra seg alle ideer om å skulle splitte opp føderasjonen. Alt i alt en enkel seier for hovedstaden, ifølge enkelte.

Kritiske røster hevder at terroraksjonen var orkestrert fra Madrid.

Konspiratorisk, men … Noe mener altså ar staten måtte gjøre for å overbevise befolkningen om at den katalanske regjeringen er så oppslukt av kampen for uavhengighet at de ikke klarer å reagere effektivt og profesjonelt nok ved behov. Etter sigende skulle angrepet på La Rambla ha vært mye større, men terroristene hadde ved et uhell sprengt huset der de lagret eksplosivene i lufta og måtte dermed skrinlegge planene om å bruke bomber. Hadde angrepet hatt et slikt omfang, ville Madrid garantert gjort bruk av hæren for å kontrollere gatene, også i Catalunya. Og hvem ville kunne si dem imot? Det ville nærmest vært påkrevet. Og plutselig hadde Madrid hatt de facto kontroll over katalanerne.

En slik hypotese fremsatt av enkelte her, ville fremstått svært konspiratorisk i forkant av hendelsene i august. Men etter angrepet og dets etterspill er det flere faktorer det er verdt å merke seg. Avisen El País kom besynderlig raskt – en time etter angrepet – ut på Twitter med nyheten om at los Mossos – de katalanske politistyrkene – hadde fått informasjon fra CIA om et kommende jihadistisk angrep allerede i juni. Dette ble raskt plukket opp av alle de andre spanske mediene, og gjengitt uten særlig vekt på kildebruk. Det faktum at rådgiveren for det katalanske innenriksdepartementet Joaquín Forn benektet at en slik kommunikasjon med CIA hadde funnet sted, ble ignorert. Det hele ble brukt av mediene, som fungerer som det spanske regimets talerør, til å påpeke at katalanerne var uprofesjonelle og dermed ikke i stand til å garantere for innbyggernes og turistenes sikkerhet.

Latterliggjort og sabotert. El País kommenterte også at angrepet dessverre sammenfalt med en «forvirret tid» i katalansk politikk, og ba om at dette måtte bli en vekker for de katalanske myndighetene, slik at de kunne sette en stopper for sin opportunistiske politikk. Kort sagt prøvde en av landets største aviser å sette en politisk bevegelse for selvstyre og et angrep fra IS i sammenheng, helt i tråd med måten Madrid ønsket å fremstille saken på.

Det katalanske politiet ble på sin side latterliggjort for ikke å ha samarbeidet med Madrid. I virkeligheten var det motsatt: Madrid hadde siden juni boikottet Catalunya, i den forstand at de hadde nektet Mossos tilgang til databasen fra Interpol, slik for eksempel de baskiske politistyrkene har. Dette ledet åpenbart til forviklinger i katalanernes etterforskning av et mulig angrep.

I juni forsøkte dessuten den katalanske regjeringen å opprette 500 nye politistillinger – men den spanske regjeringen sørget for å sabotere dette ved hjelp av Finansdepartementet. Igjen forsøkte mediene å svartmale katalanerne ved å hevde at deres såkalte manglende samarbeidsvilje skyldes separatistbevegelsen – som om ønsket om å forlate Spania skulle hindre politistyrkene deres i å gjøre jobben sin. Tvert imot var Mossos av den oppfatning at Madrid brukte spørsmålet om politiarbeid som et politisk våpen, og slik satte befolkningen i fare. Dessuten ble ikke Catalunya-politiet inkludert på krisemøtet statsminister Mariano Rajoy innkalte til dagen etter angepet – mens representanter fra både det nasjonale politiet og Guardia Civil – spanske tradisjonelt paramilitære – var til stede på orienteringsmøtene til Mossos.

Katalanerne luktet lunta og anklager nå regimet for å være medskyldig i terrorisme.

La Diada. Mange mener også at tid og sted for attentatet er mistenkelig. Barcelona, byen som i februar i år arrangerte en av de største demonstrasjonene i favør av flyktninger noen sinne, er vel ikke egentlig et opplagt mål for IS’ terrorisme. Ordfører Ada Colau har selv gått i spissen og offisielt erklært Barcelona som en flyktningsolidarisk by. Derimot er det Madrid som på nasjonalt plan har satt ned foten mot større flyktningkvoter.

Tidspunktet for angrepet er for øvrig overraskende velberegnet; bare halvannen måned før folkeavstemningen om uavhengighet er planlagt å finne sted, en avstemning den katalanske regjeringen om nødvendig vil gjennomføre unilateralt. Men ikke bare dét, for før den tid feires La Diada, katalanernes nasjonaldag, 11. september. La Diada har med årene i stadig større grad blitt brukt til å vise politiske muskler. I 2016 deltok over 600 000 mennesker i demonstrasjoner for katalansk selvstendighet. Et dødelig angrep midt i Barcelonas paradegate tre uker før nasjonaldagen kunne kanskje legge en demper på årets fest. Særlig dersom myndighetene i Madrid hadde bestemt seg for å innføre unntakstilstand.

No tinc por. Terroraksjonen gikk som vi vet ikke helt etter planen. Uten bombeeksplosjoner ble ikke hæren satt inn. Og hvis den spanske staten ville vise seg som den sterke lederen, hvor var da dens øverste tjenestemann? Først syv timer etter hendelsen klarte statsminister Rajoy å rote seg til å holde en slags offisiell tale til folket. Og to dager etter attentatet vekket det misnøye hos mange at kong Felipe dukket opp i Barcelona for å delta i minnestunden; det er ikke mange katalanere som mener at kongen representerer dem.

Men nasjonale og internasjonale medier ga bred dekning til demonstrasjonen 26. august og slagordet «No tinc por» («Jeg er ikke redd»), var det få som zoomet inn på de over 2000 demonstrantene som hadde møtt opp tidlig med andre plakater – med utsagn som «Felipe, vi vil ha fred, ikke våpensalg» og «Deres politikk, våre døde». I stedet for å la seg skremme, ser det ut til at deler av befolkningen luktet lunta og nå anklager regimet for å være medskyldig i terrorisme. Om det virkelig omfatter angrep på hjemmebane, vil tiden muligens vise.

——

(Redaksjonen opplyser:

I denne saken har skribenten oppsøkt folk i Barcelona for informasjon, samt funnet kilder i avisartikler. Bl.a.:
http://www.publico.es/politica/abismo-gobierno-generalitat-llega-lucha-antiyihadista.html
http://www.elpuntavui.cat/societat/article/5-societat/1173995-eurocop-alerta-que-l-exclusio-dels-mossos-d-europol-pot-comprometre-la-seguretat-de-tota-europa.html
http://www.elnacional.cat/es/sociedad/pais-mundo-editorial-atentado-barcelona-independencia_183534_102.html

Det blir ofte henvist til en sak i 2014-2015, der Mossos anmeldte det spanske politiet for å ha advart en terrorcelle i Catalunya om de var under etterforskning. Det viste seg at en av personene i denne cellen var en spansk nynazist, som forøvrig fremdeles er politisk aktiv. Men saken ble henlagt av den spanske domstolen.
http://www.20minutos.es/noticia/2460104/0/denuncia-mossos/policia-filtracion/operacion-antiyihadista/#xtor=AD-15&xts=467263#xtor=AD-15&xts=467263
http://www.publico.es/politica/terrorismo-catalunya-policias-nacionales-alertaron-yihadistas-2015-mossos-investigaban.html

---
DEL